Bekymret for sosial dumping i landbruket: – Store utfordringer i bransjen

To av ti kontrollerte arbeidsgivere i landbruket brøt loven om minstelønn, ifølge kontroll fra Arbeidstilsynet. Litauiske Zaneta Petokaitiene ble nektet minstelønn på en norsk bærgård. – Vi ble utnyttet, sier hun.

– Det er en fare for at innleide arbeidstakere godtar urimelige arbeidsforhold og har høyere terskel for å si ifra dersom de mener noe ikke er bra, fordi de frykter at de ikke vil få flere oppdrag, sier direktør Trude Vollheim i Arbeidstilsynet.

Vollheim peker på at mange utenlandske arbeidere er innleid gjennom bemanningsforetak, slik som arbeiderne som jobbet for den polske statsborgeren som ble siktet for menneskehandel i august.

Fant en rekke brudd

Tilsynene som ble gjennomført i landbruksnæringen i 2018 og 2019, viste at 10 av 49 kontrollerte virksomheter ikke betalte arbeiderne i henhold til lov om allmenngjort minstelønn.

De avdekket også en rekke andre brudd på arbeidsmiljøloven:

• I syv av 54 tilsyn var det ikke inngått skriftlig arbeidsavtale med de ansatte
• I tolv av 52 tilsyn kunne ikke arbeidsgiver dokumentere en fortløpende oversikt over hvor mye den enkelte arbeidstager jobbet
• I åtte av 48 tilsyn oppfylte ikke de skriftlige kontraktene lovens minimumkrav
• Ni av 42 tilsyn avdekket at arbeidsgiver ikke tilbød arbeidstakerne innkvartering som var forsvarlig utført, innredet og vedlikeholdt

– Vi er dessverre ikke overrasket over funnene. Landbruket er en næring vi prioriterer, nettopp fordi vi vet at det er store utfordringer i deler av bransjen, sier Vollheim.

Det finnes ikke nøyaktige tall på hvor mange utenlandske arbeidere som jobber i landbruket, men estimatet ligger på rundt 30.000.

– Mange jobber i risikoutsatte næringer med mer risikofylte arbeidsoppgaver enn sine norske kolleger. I tillegg vet vi at de kan ha en annen sikkerhetskultur og risikoforståelse, og det kan være språkutfordringer.

– Gir en kraftig bismak

Det er Fellesforbundet som organiserer arbeidstakere i landbruksnæringen. Forbundssekretær Kine Asper er bekymret over sosial dumping.

– Det er dessverre sånn at noen alltid vil finne på å utnytte arbeidstakere, særlig fra andre land. De står i en vanskelig situasjon på grunn av blant annet språk og mindre forståelse for å være organisert.

Hevder hun ble truet

Litauiske Zaneta Petokaitiene er tidligere sesongarbeider som opplevde seg utnyttet av en norsk arbeidsgiver. Sammen med flere andre utenlandske sesongarbeidere, jobbet Petokaitiene som bærplukker på en norsk gård i 2016.

I arbeidskontrakten sto det en henvisning til en såkalt akkordlønn, altså lønn basert på kilopris. Akkordlønn er lovlig, men bare så lenge arbeiderne tjener over minstelønnssatsen per time. Dette var ikke tilfellet for arbeiderne ved den aktuelle gården, sier hun.

Da arbeiderne konfronterte bonden med at de ønsket minstelønn i henhold til norsk lov, ble de ifølge Petokaitiene møtt med trusler.

– Han sa at dersom vi kontaktet myndighetene, ville det ta veldig lang tid før vi fikk lønn, og at han kom til å gå konkurs.

Bærbonden avviser at han truet arbeidstakerne. Han mener arbeiderne prøvde å utnytte at det var gjort en formell feil i kontrakten.

– Satsen som var oppgitt i kontrakten var en nettosats etter innkvartering. Her skulle det vært oppgitt en bruttosats inkludert innkvartering, samt at det var anledning til å trekke i lønn for innkvartering. I den forbindelse ble det sagt at det var fare for konkurs hvis alle ansatte valgte å utnytte situasjonen. Dette var en reell bekymring, sier den aktuelle bonden til VG.

les også

Dette var doen til to polske arbeidere: – Sosial dumping på alle måter

Avdekket flere lovbrudd

Det var i august 2016 at Arbeidstilsynet gjennomførte et tilsyn ved den aktuelle gården.

På bakgrunn av tilsynet mottok bærbonden et brev med pålegg om å rette opp flere brudd på arbeidsmiljøloven som gjaldt:

• Mangelfulle arbeidsavtaler
• Mangel på oversikt over arbeidstid
• Brudd på bestemmelsene om lønn for jordbruks- og gartnernæringen

Petokaitiene sier hun reagerte på hvordan hun og de andre utenlandske arbeiderne ble behandlet.

– Vi ble utnyttet. Jeg har jobbet i flere andre land, blant annet i Tyskland, men jeg har aldri opplevd lignende, sier hun.

Rettet seg etter påleggene

I august 2018 gjennomførte Arbeidstilsynet en uanmeldt kontroll ved bærgården, der de hadde fokus på lønns- og arbeidsforhold for de ansatte.

Etter tilsynet ble bærbonden bedt om å sende inn dokumentasjon for skriftlige arbeidsavtaler, lønnsavregninger og timelister for sesongen.

– Det ble ikke gitt reaksjoner på tilsynet og saken ble lukket. Vi har ikke vært på ytterligere tilsyn hos denne virksomheten, sier den aktuelle tilsynslederen i Arbeidstilsynet.

Bærbonden sier at de nå har skjerpet inn rutiner for timelister, ved at de går gjennom og signerer dem.

– Kontrakten er også endret slik at det ikke oppstår tvil om at minstelønnsbestemmelsene er oppfylt.