Derfor har Viggo Kristiansen fått nei fra Gjenopptakelseskommisjonen

Fem ganger tidligere har Gjenopptakelseskommisjonen avslått Baneheia-dømte Viggo Kristiansens begjæringer om å få saken prøvd i retten på ny.

I juli i år leverte Kristiansens forsvarer Arvid Sjødin inn den sjette og foreløpig siste begjæringen til Gjenopptakelseskommisjonen. Denne er fremdeles ikke ferdigbehandlet.

Kommisjonens leder, Siv Hallgren, sier til VG at det ennå ikke er sikkert når den skal opp til behandling.

Sjødin mener årsaken til at Kristiansen ikke har nådd frem tidligere, er at kommisjonen har «misforstått» DNA-analysene som er gjort i saken.

– Tidligere har de brutt straffeloven og de har brutt straffeprosessloven. Hvis de nå skal si nei så bryter de naturlovene, hevder Sjødin.

Viggo Kristiansens psykolog: Bekymret for om han er uskyldig

Advokaten har varslet at han vil saksøke kommisjonen dersom Kristiansen ikke får saken gjenopptatt.

– Det nye denne gangen er at vi har fått en ny sakkyndigvurdering av mobilbeviset, en uttalelse fra Den rettsmedisinske kommisjon om DNA-beviset og en skikkelig analyse av avhørsmetodene - som på det sterkeste advarer mot å legge til grunn det Jan Helge Andersen har forklart, sier Sjødin.

Denne uken ga Bjørn Olav Jahr ut boken «Drapene i Baneheia», der han hevder at Viggo Kristiansen er uskyldig dømt. Forfatterens argumenter for den drapsdømte 38-åringens uskyld samsvarer i all hovedsak med dem som forsvarerne har brukt i gjenopptagelsesbegjæringene. Som alle har blitt avvist.

Les VGs anmeldelse av boken her!

Krever nye bevis

– Hva skal til for at Viggo Kristiansen skal få gjenopptatt saken?

– Generelt kan det være forskjellige årsaker til at en sak blir gjenåpnet. Det kan være at det foreligger nye bevis eller omstendigheter som kan være egnet til frifinnelse eller til å gi mildere straff, sier leder Siv Hallgren.

– Andre årsaker kan være at en internasjonal domstol eller FNs menneskerettskomité i en sak mot Norge har funnet at en dom eller saksbehandlingen er i strid med folkeretten, og det er grunn til å anta at en ny behandling vil kunne føre til et annet resultat. En annen årsak kan være at noen som har hatt sentral befatning med saken har gjort seg skyldig i et straffbart forhold i anledning saken, og at dette har hatt innvirkning på dommen.

Jan Helge Andersen til VG: – Jeg forteller sannheten

Ingen begrensning

I sine avgjørelser viser Gjenopptakelseskommisjonen gjentatte ganger til at bevis eller omstendigheter, etter Høyesteretts praksis, ikke er nye «dersom de tidligere har vært påberopt som grunnlag for bevisanke eller begjæring om fornyet behandling av dommen».

– Betyr det at det er nytteløst å gjenta fremleggelse av bevis og argumenter som er brukt i tidligere begjæringer?

– En som begjærer gjenåpning vil kunne anføre hva som helst som et nytt bevis. Vi må da ta stilling til om dette allerede har blitt vurdert i domstolene. Dersom det foreligger et nytt bevis, må kommisjonen vurdere vekten av dette nye beviset opp mot de bevisene som ble ført for den dømmende rett og som ledet til domfellelse.

Hallgren sier at det ikke er noen begrensing for hva man kan be om at skal vurderes, eller antall ganger man kan begjære saken gjenåpnet.

– Det kan til enhver tid dukke opp nye bevis eller nye opplysninger som gir grunn til å se på saken på nytt.

Jan Helge Andersen om ny bok: – Jeg forteller sannheten

Avvist av kommisjonen

I september 2008 begjærte advokat Sigurd Klomsæt for første gang om gjenåpning av saken på vegne av Viggo Kristiansen. 17. juni 2010 besluttet kommisjonen at den ikke skulle tas til følge, og allerede dagen etter sendte Klomsæt en ny begjæring. Den ble ansett som en klage av kommisjonen, som ikke tok den til følge.

I august samme år ble saken på nytt begjært gjenåpnet. Nye begjæringer fulgte så i 2011 og 2013, denne gangen fra advokat Arvid Sjødin.

Kristiansen og hans advokater har henvist til en rekke omstendigheter som de har ment gjør at drapssaken bør bli gjenopptatt. Dette er noen av de mest sentrale:

Andersens forklaring: Kristiansen mener at Jan Helge Andersens forklaring, som retten la til grunn for dommen, ikke er troverdig. Kommisjonen viser til at innvendingene Kristiansen har til Andersens troverdighet, har vært en del av rettens bevisvurdering. Kommisjonen har også kommet til at det ikke har kommet frem bevis eller omstendigheter som tilsier at hendelsesforløpet er et annet enn det som er lagt til grunn i dommen.

VG+: Andersen i ekslusivt intervju: Livet etter Baneheia-drapene

Nye DNA-analyser: Viggo Kristiansen mener rettens konklusjon om at DNA-analysene viser at det var to gjerningsmenn, er feilaktig. Kristiansen mener det ikke finnes DNA-bevis som knytter ham til åstedet. Etter dommen har det blitt gjennomført flere nye DNA-analyser, også på kommisjonens initiativ. Kristiansens advokater har innhentet flere sakkyndiguttalelser. Gjenopptakelseskommisjonen har flere ganger konkludert med at det ikke foreligger nye omstendigheter rundt DNA-beviset som er egnet til å føre til frifinnelse.

Mobilsporet: Kristiansen mener det finnes bevis for at hans mobil ikke var på åstedet på gjerningstidspunktet, og at dette beviset utelukker ham som gjerningsmann. Advokat Arvid Sjødin har innhentet flere sakkyndiguttalelser om dette. Gjenopptakelseskommisjonen har vist til at det såkalte mobilbeviset ble bredt behandlet i retten. Kommisjonen har konkludert med at det ikke foreligger omstendigheter eller bevis i denne forbindelse som gir grunnlag for gjenåpning.

Gjerningsmannsprofil: Kristiansens forsvar har hevdet at gjerningsmannsprofil som ble utarbeidet av Kripos i 2000 ble holdt skjul. Den konkluderte med at det var kun én gjerningsmann. Kommisjonen har konkludert med at de ikke finnes holdepunkter for at det ble begått noe straffbart i anledning saken ved at gjerningsmannsprofilen ikke var blitt vedlagt straffesaksdokumentene. De har også vist til at arbeidet var omtalt i media i 2000, og dermed allment kjent.

Ny bok: Derfor mener forfatteren at Viggo Kristiansen er uskyldig

Inhabilitet: Kristiansen har ment at sorenskriver Jørn Ree som administrerte hovedforhandlingen i Kristiansand byrett, var inhabil. Gjenopptakelseskommisjonen har konkludert med at Ree ikke var inhabil.

Destruerte bevis: Kristiansen har ment at det er grunnlag for gjenåpning fordi han mener aktører i saken skal ha destruert bevis, i dette tilfellet DNA-materiale som var oppbevart hos daværende Rettsmedisinsk institutt. Hans tidligere advokat Sigurd Klomsæt anmeldte forholdet til Spesialenheten for politisaker. Gjenopptakelseskommisjonen har vist til at Spesialenheten henla anmeldelsen i april 2010, og at det aktuelle DNA-materialet senere kom til rette.

Menneskerettighetsbrudd: Kristiansen mener at hans minsterettigheter etter den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen har blitt brutt på flere punkter, blant annet fordi Høyesterett nektet å behandle hans anke uten begrunnelse. Kommisjonen mener dette ikke er grunnlag for gjenopptagelse.