SVEVENDE FREMTID: Besøkende ser på en svevende drone på årets World Robot Conference i Kinas hovedstad Beijing.
SVEVENDE FREMTID: Besøkende ser på en svevende drone på årets World Robot Conference i Kinas hovedstad Beijing. Foto: Mark Schiefelbein AP

Ny rapport: Slik blir fremtidens jobbmarked

INNENRIKS

En fersk rapport spår fire mulige «jobbverdener» i fremtiden. Vil fellesskap, grønne verdier, innovasjon eller storkapital stå i sentrum?

Publisert:

– Det har vært mye snakk om at alle mennesker snart blir arbeidsledige, men jeg er ikke bekymret i det hele tatt, sier teknologisjef Marius Aabel i firmaet No Isolation.

Som én av gründerne bak læringsroboten AV1, mener Aabel at automatisering har gjort livene våre bedre.

– Maskinene og robotene gjør oppgavene ingen har lyst til å gjøre, og vi får frigjort tid til å gjøre fornuftige ting. Hvis vi ser tilbake på menneskets historie, er det sjelden vi setter oss ned og gjør ingenting.

Han har derfor klokkertro på at fremtiden vil tilby meningsfulle jobber.
Erna Solberg: «Jeg tror på Norge»

– Det er et skrikende behov for programmerere. Alt har jo en mikroprosessor snart. Vi bruker teknologi til å koble sammen mennesker - det tror jeg er en trend. Vi finner alltid på noe meningsfylt å drive med, sier Aabel.

Men ikke alle spådommer for den digitale økonomien er like rosenrøde.

Roboter kan true jobben din

Revisjons- og rådgivningsfirmaet PwC har nettopp utgitt rapporten «Workforce of the future», hvor de blant annet har intervjuet over 10 000 mennesker i Kina, Tyskland, India, Storbritannia og USA om fremtidens jobbmarked.

Rapporten spår at vanlige karrierer, hvor en person stiger i gradene innen et spesifikt felt, vil «slutte å eksistere».

Les også: Dette er jobbene som forsvinner
I tillegg tror hele 60% av de spurte at «få mennesker vil ha stabile, langsiktige arbeidsforhold i fremtiden» og mer enn én tredjedel at kunstig intelligens og roboter kan true jobbene deres.

– Roboter tar nok over de mest repetitive, regelstyrte oppgavene, og økonomien vil stille større krav til nysgjerrighet og livslang læring. Alle må ikke lære seg å kode, men man bør skjønne koding, forklarer markeds- og kommunikasjonsdirektør i PwC Norge, Henrik Lervold.

De gode nyhetene er at ferdigheter som kreativitet, empati og fantasi ser ut til å bli mer ettertraktet, og at tre av fire arbeidstakere føler seg klare til omstilling.

Fire fremtidsscenarier

Forfatterne av rapporten innrømmer at det er vanskelig å spå fremtiden. Krefter som individualisme og kollektivisme drar i motsatt retning, og både store og små bedrifter kan ende opp med å få en fordel.

PwC har likevel forsøkt å forutse hvordan verden blir i 2030 og utarbeidet fire alternative «verdener»:

Den gule verden: Mennesker settes først, og bedrifter som prioriterer fellesskapet lykkes. «Crowd funding» sender kapital i retning etiske merkevarer. Søken etter mening blir viktig. En ny generasjon håndverkere gjør det bra.

Den røde verden: Både organisasjoner og individer havner i et kappløp om å gi konsumentene det de vil ha. Digitale plattformer gir større nedslagsfelt. Spesialister og nisjebedrifter blomstrer.

Den grønne verden: Sosialt ansvar og tillit dominerer bedrifters agenda. Demografiske endringer, klima og bærekraft blir en essensiell drivkraft.

Den blå verden: Storskala kapitalisme styrer. Organisasjoner fortsetter å vokse seg større. Individuelle preferanser blir viktigere enn sosialt ansvar.

– Fremtiden vil sikkert inneholde en kombinasjon av de fire scenariene, sier Lervold i PwC.

Les også: Vil møte eldrebølgen med roboter

– Myndighetene henger etter

Førsteamanuensis ved Universitetet i Agder, Morten Goodwin, er ekspert på kunstig intelligens. Han tror at myndighetene lett kan havne bakpå slik som i «Den røde verden».


– Det er vanskelig å få myndighetene til å forstå hvor fort det går. Lover og reguleringer henger etter automatiseringen. Roboter stjeler jobber fortere enn folk flest tror, sier han.
Kommentar: Du og jeg og roboten

Men Goodwin ser også tegn til «Den grønne verden».

– Vi har for eksempel sett at kunstig intelligens har redusert strømforbruket til Googles dataparker.
– Hvordan kan man forberede seg på såpass ulike scenarier?

– Det viktigste er å være fleksibel og å tørre å stole på teknologi, sier Goodwin.

Les også: Google og Facebook kan rammes av klimaendringer

– Noen få, store aktører Eirik Norman Hansen, daglig leder i itch design i Norge, har nesten tyve års erfaring som rådgiver innen forretningsutvikling, digital strategi, kommunikasjon og sosiale medier. Han tror at «Den blå verden», med sine store aktører, er mest sannsynlig.

– Vi ser at noen få, store aktører klarer seg godt. Folk liker at det finnes kun én Google å forholde seg til, så det fungerer nærmest som et naturlig monopol, men små- og mellomstore bedrifter må jo konkurrere med globale aktører, sier han.
De dominerende aktørene kan derimot straffes hvis de misbruker brukernes tillit.

– Unge mennesker er ofte villige til å byttehandle en «sneak-peak» i privatlivet mot et bedre liv. De vet at de eksponerer seg, men de vet også at de store bedriftene er mindre opptatt av dem enn personlighetstypen deres. Men hvis disse bedriftene misbruker tilliten, kan de bli straffet, sier Norman Hansen.

– Tillit kan dermed bli en slags valuta i fremtiden.

Her kan du lese mer om