Statsminister Erna Solberg møtte mandag sin svenske kollega Fredrik Reinfeldt i Oslo, der de blant annet drøftet overvåkningsskandalen som har rystet Europa. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Norge og USA i flere spion-møter

I et møte med norske myndigheter i kjølvannet av den amerikanske overvåkningsskandalen stilte det amerikanske Justisdepartementet detaljerte spørsmål rundt den norske lovgivningen på området.

  • Rune Thomas Ege
  • Ingeborg Huse Amundsen
  • Audun Jahren
  • Erlend Skevik

Artikkelen er over seks år gammel

Ifølge referatet VG har fått tilgang til var amerikanerne interessert i de norske vurderingene og hva som var ansett som akseptabelt fra norsk side. Etter det VG får opplyst var amerikanerne blant annet interessert i å få vite mer om hvordan de ulike hensynene mellom etterretning og personvern er hjemlet i norsk lov.

- Det var nyttig å drøfte avveiningene av de dilemmaer som oppstår i forholdet mellom sikkerhet og menneskerettigheter lys av den teknologiske utviklingen, heter det i referatet.

Kommentar: Tillitsbrudd, men ikke overraskende

Krever svar

Mandag bekreftet statsminister Erna Solberg at Norge vil be om et nytt møte med amerikanerne i kjølvannet av de siste dagenes avsløringer i tyske og britiske medier.

- Vår ambassade i Washington vil ta kontakt med amerikanske myndigheter. Vi vil formidle hvilken interesse dette har i Norge og uttrykke den bekymring vi har sett i Norge de siste dagene. Det oppfattes som lite tillitsvekkende at det skal ha foregått overvåkning høyt oppover i det politiske systemet, sier Solberg.

Flere møter

Korrespondanse VG har fått tilgang til viser omfattende møtevirksomhet mellom norske og amerikanske myndigheter etter at Snowden-lekkasjene ble kjent 7. juni.

Allerede fire dager etter avsløringene i den britiske avisen The Guardian beordret Utenriksdepartementet den norske ambassaden i Washington om å «snarest ta kontakt med amerikanske myndigheter».

Oppdraget til ambassaden var klart:

«Be om enn orientering om fakta i saken, og om videre oppfølging på amerikansk side. I tillegg bes ambassaden også søke å få informasjon om i hvilken grad norske borgere er berørt».

Brevet fra UD ble fulgt opp med et møte med representanter for det amerikanske Justisdepartementet 17. juni og et nytt med amerikansk UD to dager senere.

Fra norsk side deltok representanter for Justisdepartementet, Utenriksdepartementet, Forsvarsdepartementet og den norske ambassaden i Washington.

Bekymring

I møtet gjorde de norske representantene det klart at opplysningene om de amerikanske overvåkningsprogrammene har vakt bekymring i Norge.

29. august møttes USA og Norge på nytt i Washington. Ifølge referatet orienterte amerikanerne den norske delegasjonen om de aktuelle overvåkningsprogrammene og i hvilken grad de kan omfatte norske borgere og selskaper.

- Hvis norske borgere er blitt overvåket som en del av PRISM-programmet, er det på bakgrunn av en konkret etterretningsmessig interesse av betydning for USA eller deres alliertes sikkerhet (for eksempel terror). Det er derfor ikke aktuelt å varsle de det gjelder om slik innhenting av data, skriver daværende justisminister Grete Faremo i et brev til Datatilsynet etter det siste møtet med amerikanerne.

I møtet gjorde nordmennene det klart at Norge forutsetter at norske diplomatiske stasjoner ikke blir overvåket.

De nordiske statsministrene som er samlet i Oslo i anledning Nordisk råd, sier de ikke har holdepunkter for å tro at de blir avlyttet av amerikansk etterretning.

Hverken Danmarks statsminister Helle Thorning-Schmidt eller hennes svenske kollega Fredrik Reinfeldt ville spekulere i om de var overvåket. De nordiske statsministrene peker ifølge NTB på at overvåking er tillatt, men at det er klare grenser som skal overholdes.

Instruks til ambassader

Også de norske ambassadene i flere nøkkelland i Europa har vært involvert i norske myndigheters arbeid med overvåkningsskandalen.

I forkant av møtet 29. august sendte UD en instruks til ambassadene i Berlin, Paris, London, Haag, København og Stockholm. I instruksen blir ambassadene bedt om å rapportere om den offentlige debatten om avsløringene i sine vertsland, hvordan vertslandene har tatt opp saken med amerikanske myndigheter og om saken har vært debattert i parlamentene.

Blant landene der overvåkningssaken har fått stor oppmerksomhet er Storbritannia. I rapporten fra den norske ambassaden i London heter det at saken har «truffet en rå nerve» i forholdet mellom regjeringen og Labour-opposisjonen, og går til kjernen i forholdet mellom Storbritannia og USA.

Samtidig understreker ambassaden at det er grunn til å være varsom med å overdrive sakens politiske sprengkraft.

Mer om

  1. Edward Snowden-lekkasjene

Flere artikler

  1. Slik jobber Norge for å avsløre USAs spioner

  2. Her nekter Obama å svare på om han visste om spionasjen

  3. Stoltenberg krever svar fra USA om overvåkning

  4. Justisministeren taus om overvåkning

  5. Pluss content

    USA har avlyttet og overvåket i 100 år

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder