Ida måtte til tre ulike sykehus før hun fikk riktig behandling

Det er store geografiske forskjeller på hvilken behandling du får for endometriose. Helsedirektoratet slår fast at tilbudet har en rekke mangler og utfordringer.

Mange norske kvinner sliter med sykdommen endometriose. En sykdom som kan være svært smertefull og påvirke kvinners livskvalitet.

I gjennomsnitt tar det syv år å få diagnosen. Trolig er det store mørketall, og forskning viser til at en av ti kvinner har det.

Det er store forskjeller på hvilken behandling som gis ulike steder i Norge.

Helsedirektoratet slår fast at det er en rekke mangler og utfordringer knyttet til behandlingstilbudet for endometriose.

Behandlet på tre ulike sykehus

At behandlingen kan avhenge av hvor i landet du befinner deg, har Ida Sofie Granhaug selv opplevd.

Hun kommer fra Mosjøen i Nordland, men bor nå i Hammerfest i Finnmark.

Da hun bodde i Mosjøen, ble hun operert for endometriose på sykehuset i Sandnessjøen. Legene der mente det ikke var nødvendig med operasjon, men etter hvert fikk hun det.

– En av de første setningene i operasjonsnotatet er «ser med en gang tydelige tegn til endometriose», sier Granhaug

Ikke lenge etter dette flyttet hun til Hammerfest.

Legen i Sandnessjøen hadde sagt til henne at hormonspiral var en dårlig behandling for endometriose. I Hammerfest sa de det motsatte.

Men i Hammerfest følte hun at hun ikke ble tatt på alvor. At smertene hun hadde ble bagatellisert.

– Jeg hadde aldri hatt så vondt før, sier hun.

Granhaug fikk ikke den behandlingen hun trengte i Hammerfest. Til slutt måtte hun til Oslo før hun endelig følte at hun ble hørt.

Se tilsvar fra Finnmarkssykehuset i Hammerfest nederst i saken.

Store geografiske forskjeller

Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) har nylig gjennomført en kartlegging av det norske behandlingstilbudet til pasienter med kroniske sykdommer.

I kartleggingen kommer det frem at det er stor geografisk variasjon i bruk av kirurgiske inngrep for behandling av endometriose.

Spesielt nord i Trøndelag, Førde og Vestfold skiller seg ut.

I Trøndelag og Førde er det betydelig lavere andel kirurgiske inngrep i forbindelse med en endometriose enn resten av Norge.

Vestfold er på andre siden av skalaen og har fire ganger høyere andel inngrep, enn Trøndelag og Førde.

I resten av Norge er forskjellene moderate.

For å finne ut av om en pasient har endometriose, må det gjøres inngrep for å se om endometriose-vevet har spredt seg. Endometriosevev kan vokse ulike steder i kroppen, blant annet i buken, på eggstokker, eggledere, tarm og utenpå livmor.

Inngrep for endometriose gjøres stort sett gjennom en kikkhulloperasjon.

Tidligere var det også vanlig med åpne inngrep. Resultatene fra undersøkelsen viser at andelen slike inngrep har blitt redusert betydelig de siste årene. Det er store geografiske variasjoner også her.

Det gjøres flest åpne inngrep i Trøndelag og Førde. Færrest på Sør- og Østlandet.

Samtidig er det mange som må reise langt for å få denne operasjonen. Spesielt de som bor i Nord-Norge.

En rekke mangler og utfordringer

I en rapport konkluderer Helsedirektoratet at det er en rekke mangler og utfordringer knyttet til behandling av endometriose.

Pasienter får ikke alltid god nok behandling i kommunehelsetjenesten, og det er uklare retningslinjer for henvisning til spesialister.

Dette kan føre til lang ventetid for diagnose og behandling, står det i rapporten.

Rapporten konkluderer med at det er et sterkt ønske om nasjonale retningslinjer for behandling av endometriose.

Men det finnes ikke midler til å få plass slike retningslinjer.

Ikke overraskende

Styreleder i Endometrioseforeningen Elisabeth Raasholm Larby sier til VG at tallene i kartleggingen ikke er så overraskende.

– Som vi har sett i mediebildet den siste tiden, og ut ifra de som tar kontakt med oss, har vi mistenkt store nasjonale forskjeller i behandlingstilbudet. Tallene i kartleggingen bekrefter dette, sier Raasholm Larby.

Den sikreste måten å diagnostisere endometriose på er gjennom en laparoskopisk undersøkelse.

Raasholm Larby frykter ut ifra tallene i kartleggingen at det er mange som ikke blir diagnostisert.

– Når det er så store nasjonale forskjeller er det tilnærmet å tenke at det er underdiagnostisering og underbehandling noen steder. Det er ingenting som indikerer at det er store nasjonale forskjeller i forekomsten av endometriose. Så den geografiske forskjellen sier heller noe om tilbudet.

Raasholm Larby understreker at tallene bare sier noe om kirurgiske inngrep i behandling av endometriose, og at det kan være noe feilkoding. Men at tallene viser en tendens.

Raasholm Larby sier at behandlingstilbudet er veldig mangelfullt.

– Helt fra du kommer til fastlege. Det er så mange ledd der det er fare for å bli møtt med mangelfull kunnskap, forståelse eller nysgjerrighet til å finne ut av problemene.

Finnmarkssykehuset i Hammerfest kan på grunn av taushetsplikten ikke uttale seg i en konkret pasientsak, som Ida Sofie Granhaugs tilfelle.

På generelt grunnlag opplyser overlege og enhetsleder gynekologer ved Hammerfest sykehus Marit Vidringstad at sykehuset følger Nasjonal veileder i gynekologi i utredning og behandling av endometriose.

– Hormonspiral er en vanlig behandling mot denne sykdommen, og ofte en av de tingene man forsøker først, skriver Vidringstad.

Hun legger til at pasienten må påregne noe behandlingstid for vurdering av effekt før man eventuelt bytter til annen medisin.

– De gangene vi ikke kommer i mål med hormonspiral, annen form for hormonell behandling og/eller kirurgi, og dersom utredningen peker mot dyp endometriose som krever mer avansert kirurgi, henviser vi videre til Oslo Universitetssykehus.