Samferdselsministeren ber fylket selv rydde opp i rådyre bompengepriser
HARAMSØYA/OSLO (VG) Dersom veien aldri hadde vært bygd, kunne innbyggerne trolig seilt over til fastlandet gratis neste år. – Vei er ikke det samme som ferge, svarer samferdselsministeren.
Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) har lest VGs reportasje fra Haramsøya i Møre og Romsdal om Malin Alvestad Hjelle (36) og Philippe Bessemans (43) som i oktober fikk en bompengeregning på 8500 kroner, hovedsakelig for å pendle til og fra jobb.
Med fossilbil koster én enkelt passering 175 kroner. Det gjør inntrykk, forteller Nygård til VG.
Stor belastning
– Det er sånn at jeg forstår at det er en stor belastning økonomisk for en familie. Men det er jo et ansvar som ligger hos fylkeskommunen, som har sendt dette prosjektet fram til godkjenning, basert på lokale vedtak fylkeskommunen har fattet. Så det er egentlig politikerne på fylkestinget som må svare for det, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård til VG.
Fylkestingspolitiker Kristin Sørheim (Sp) i samferdselskomiteen mener at Nygård ikke er fritatt for et ansvar.
– Regjeringen og Stortinget vedtok billigere og delvis gratis ferger samtidig med at de hadde bompengeproposisjonen til Nordøyveien til behandling, og nekter å forholde seg til det. Sluttregnestykket viser at det er mer lønnsomt å bygge vei, fremfor å fortsette med ferge til evig tid, sier hun i en uttalelse til VG.
– Vei ikke det samme som ferge
I regjeringens budsjettfremlegg for 2023 ønsker de å bruke 420 millioner kroner blant annet til å innføre gratis ferge for øysamfunn uten fastlandsforbindelse.
– Dersom denne veien aldri hadde vært bygd, ville innbyggerne trolig hatt gratis ferge. Det sparer staten for fergekostnader. Er det da rimelig at staten bidrar mer inn i finansieringen?
– Jeg skjønner at man tenker slik siden dette prosjektet kom samtidig som man justerte fergeprisene. Men hvordan fergeprisene utvikler seg over tid vil kunne være litt ulikt, svarer samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.
– Det jeg tror de (fylket, journ.anm.) tenker er at når staten bruker mer penger på å gjøre fergene gratis og sånt, så tenker de at dette skal ha en tilbakevirkende kraft. Men sånn er det ikke, sier Nygård.
Nordøyveien mottar såkalte fergeavløsningsmidler fra regjeringen. I 2023 utgjør det rundt 60,5 millioner kroner, ifølge Veier24.
– Dersom denne forbindelsen ikke var bygd ville familier som Malin og Philippe pendlet nesten gratis til fastlandet med ferge. Nå kan de betale nesten 100.000 kroner i året.
– Det blir rent hypotetisk da. Nå har man valgt å bygge vei. Vei er ikke det samme som ferge. Det er et lokalpolitisk valg, og det kan jeg ikke reversere, svarer samferdselsministeren.
Professor i samfunnsøkonomi Ola Grytten har tidligere gitt uttrykk for at han tror saken kommer til å ende med at fellesskapet må ta en større del av regningen.
Fylkeskommunen vil kunne gjøre endringer i fergetaksten gjennom å yte et tilskudd til prosjektet, mener samferdselsministeren. I praksis betyr det at skattebetalerne i Møre og Romsdal tar en større del av regningen. Eventuelt kan de stille en ny særskilt garanti for lånet.
Innbyggerne var kjent med bompengeprisen
Fylkesordfører Tove-Lise Torve (Ap) påpeker at Nordøyveien er det eneste veisambandet som ble åpnet i perioden hvor regjeringen reduserte fergetakstene og mener at det burde kommet innbyggerne til gode.
– Si at vi hadde åpnet neste år – da hadde fylkeskommunen automatisk fått større overføringer fra staten som vi kunne brukt til nedbetaling og finansiering, hevder hun.
Torve forklarer at fylkestinget har bedt om en utredning om muligheten til å sette ned bompengesatsene.
– Fylkestinget stemte for å gå videre med prosjektet til tross for milliardsprekk. Hvordan vurderte dere bompengeprisene da?
– Vi satte en fot i bakken og tok en gjennomgang hvor vi så på muligheter for flere finansieringsmåter. Vi hadde også dialog med lokalbefolkningen, sier hun.
Torve påpeker at veisambandet knytter øyene sammen, og det ikke er bompenger på disse strekningene, kun til fastlandet.
– Vi har hatt veldig god kommunikasjon med bygdelagene for å få tilpasset rutetilbudene, og det går også skolebuss. Men det er ikke på samme nivå som i byene, selvsagt, tilføyer hun.
«Hæ, betaler dere så mye?»
Sunniva Vedeld (25) og Jan Erik Flem (25) bygger hus sammen på Longva, og forteller at de betaler rundt 1300 kroner i bompenger for hvert lastebillass i forbindelse med byggingen.
– Det er et kjempeproblem å få arbeidere til å ville jobbe her, sier Vedeld.
Det unge paret to betaler mellom 5000 og 6000 kroner i bompenger for personbiler i måneden, og gjør alt de kan for å presse summen ned, sier Vedeld.
– Det sier seg selv at disse summene ikke er mulige for en familie i dag. Man må slutte å rette fingeren på andre og heller tenke på hvordan man skal løse dette. Uansett hvor jeg drar sier folk «hæ, betaler dere så mye?», og «hvordan får dere endene til å møtes?». Vi kjører bommen fire ganger om dagen for å få hverdagen til å gå opp, sier Vedeld.
Hun understreker at de er glade for veien, og at de er villige til å betale. Men påpeker at prisen setter dem i en knipe.
