Ny varsler står frem: Hun var psykiaterens pasient i 20 år

Victoria Nordberg (38) har vært psykiaterens pasient over halve livet. Nå har hun varslet om det hun mener er et avhengighetsskapende og uprofesjonelt forhold mellom pasient og behandler.

Statsforvalteren i Oslo og Viken har åpnet tilsynssak mot en psykiater etter fire varsler, blant annet fra forfatter Hilde Rød-Larsen, som har fortalt sin historie i VG.

Nå står Victoria Nordberg frem.

Hennes varsel handler ikke om seksuelt krenkende handlinger, men om psykiaterens behandlingsmetoder, og det hun mener er etiske overtramp og brudd på helselovgivningen.

– Dette er over halve livet mitt, 20 år. Midt i svært alvorlig sykdom, har jeg måttet kjempe for å få den hjelpen jeg har krav på. Uten å ha blitt hørt og tatt på alvor, eller bli møtt på en profesjonell måte, sier Nordberg til VG.

Julen da hun var 17 år, ble Nordberg tvangsinnlagt med svært alvorlige spiseforstyrrelser – på psykiatrisk akuttavdeling for voksne ved Lovisenberg sykehus i Oslo.

Det var psykiateren som fikk henne ut derfra, forteller Nordberg.

I Nordbergs varsel til Statsforvalteren klager hun på:

• Rolleblanding og manglende skille mellom det private og profesjonelle
• Lite og tidvis fraværende oppfølging, utredning og behandling
• Timeavtaler som blir avlyst, flere ganger sent kvelden før, og at hun måtte mase på å få nye timer
• Manglende journalføring
• At hun ikke har fått utarbeidet en individuell plan for behandlingen
• Uklarheter rundt betaling: Hun hevder hun ikke har betalt for noen timer de siste 17–18 årene

– Uansvarlig å kommentere

Halvard Helle er psykiaterens advokat:

– Psykiateren er formelt og faglig avskåret fra å kommentere pasientsaker i mediene, også der dette skulle ramme ham selv, sier Helle til VG.

– Han er nødt til å forholde seg til helsemyndighetene i denne saken og skal gi en grundig redegjørelse direkte dit. Det blir helt feil og direkte uansvarlig å kommentere de ulike sakene i offentligheten, fortsetter Helle.

Undersøker saken

Statsforvalteren har sendt et brev til psykiateren, der han får mulighet til å uttale seg i tilsynssaken. Fristen er 30. januar 2023.

– Vi har gjennomgått opplysningene vi i desember mottok om en psykiater og finner at de gir grunnlag for videre tilsynsmessig oppfølging. Det betyr at vi har funnet grunn til å undersøke forholdene nærmere, skrev Astrid Aaserud Krokeide, kommunikasjonsrådgiver i Statsforvalteren, i en pressemelding i starten av januar.

«Mine sjanser til å få et vanlig liv, få tatt en utdannelse, ha en normal jobb, en god inntekt, en fysisk og psykisk god helse, hjelp til å håndtere tidligere traumer i livet, og ha et vanlig og godt liv, det føles å være spolert», skriver Nordberg i varselet til Statsforvalteren.

Advokat Mette Yvonne Larsen, som bistår Nordberg og to andre som har varslet om psykiateren, sier dette om varselet:

– Min foreløpige vurdering er at dette er svært alvorlig hva gjelder brudd på helsepersonellovens forsvarlighetskrav. Det er også mulig at andre lovregler rammer dette forholdet, og det skal jeg se nærmere på, sier Larsen.

– Det mest alvorlige i varselet er den langvarige behandlingen uten at det er ført journaler, samt det som fremstår som tvilsomme behandlingsmetoder.

«Rolleblanding»

«Rollene som formell terapeut og pasient har egentlig aldri eksistert», skriver Nordberg i varselet.

VG har sett meldinger fra psykiateren til Nordberg, der han jevnlig åpner med «kjære Victoria» eller «kjære» – og der han kaller henne «venn» eller «dear».

I varselet skriver hun også at psykiateren har sendt henne meldinger med private bilder fra reise og jakt. VG har sett noen av disse bildene.

– Grensene mellom pasient og behandler er helt visket ut. Han er en slags blanding av kamerat, farsfigur, lege og familievenn, sier Nordberg til VG.

– Jeg ble avhengig av ham, han fikk et grep om meg som jeg ikke klarte å komme meg ut av. Relasjonen fikk stor betydning for meg, samtidig som den var destruktiv.

«Fraværende oppfølging»

Nordberg skriver i varselet at hun har fått «lite og tidvis fraværende oppfølging og behandling» hos psykiateren.

Dokumenter VG har sett viser at hun var svært alvorlig undervektig i flere år etter at hun begynte i terapi hos ham.

I et brev til Akershus universitetssykehus i 2008 skriver psykiateren: «Jeg har gjort det klart for henne at hun selv må velge å leve, og at jeg ikke vil bidra til en tvangsinnleggelse eller tvangsbehandling».

Helsepersonell har en plikt til å straks gi den helsehjelpen de evner, når det må antas at hjelpen er «påtrengende nødvendig» – også hvis pasienten motsetter seg hjelp, ifølge helsepersonelloven.

«Det har aldri blitt laget en individuell plan, selv om jeg gjentatte ganger har etterspurt dette», skriver Nordberg i varselet.

En individuell plan er særlig viktig for pasienter med langvarig og alvorlig spiseforstyrrelser, står det i Helsedirektoratets nasjonale, faglige retningslinjer.

I et brev til Nav fra 2014 skriver psykiateren at Nordberg tidligere har vært «en av landets absolutt mest alvorlig syke pasienter», og at «i flere år har det vært meget berettiget frykt for død».

Avlyste timer kvelden før

«Timeavtaler avlyses ofte, også gjerne rett før, flere ganger pr. sms sendt svært sent om natten dagen før», skriver Nordberg i varselet.

I brevet Statsforvalteren har sendt psykiateren, spør de om hvordan han sikrer kontinuitet i behandlingen av pasienter når han har fravær.

VG har sett fem år med SMS-dialog mellom Nordberg og psykiateren. Meldingene viser at:

• Psykiateren har flere ganger avlyst terapitimer dagen før.
• Nordberg har jevnlig bedt om ny time, uten å få svar før hun har purret flere ganger.
• Det har i flere tilfeller tatt uker eller måneder før Nordberg fikk time hos psykiateren.
• Nordberg har sendt meldinger om at helsetilstanden hennes er alvorlig forverret, uten å få svar.

Manglende journalføring

Helsepersonell har plikt til å føre journal, både for å samle relevant og nødvendig dokumentasjon for å gi god helsehjelp – og for at denne hjelpen skal kunne kontrolleres i ettertid.

I varselet anklager Nordberg psykiateren for å ha brutt journalplikten.

VG har hørt et lydopptak av en terapitime med psykiateren i midten av november 2022, der Nordberg ber om å få utlevert sin pasientjournal.

«Jeg skriver ikke spesielt mye journal, for jeg kjenner deg så godt. Journal er for å huske, og jeg husker», svarer psykiateren på opptaket.

I 2013 ble psykiateren gjentatte ganger bedt om å utlevere en kopi av Nordbergs journal til Norsk pasientskadeerstatning. De fikk aldri svar, til tross for to purringer, viser et brev som Nordberg fikk kopi av.

I dokumentene fra 2013 står det at «til å være en langvarig sykehistorie med svært alvorlig anorexi, er det få notater fra psykiatrisk behandling» og at «journalnotater for utredning og behandling hos [psykiateren] foreligger ikke».

Har ikke betalt

Nordberg skriver i varselet at hun ikke betalte for behandlingen hos psykiateren etter anslagsvis de første to årene. Dette har vært med på å viske ut profesjonelle grenser mellom terapeut og pasient, skriver hun.

I Statsforvalterens brev til psykiateren spør de:

«Stemmer opplysninger pasienten gir om at hun kun har betalt for behandling de første to årene? Dersom dette stemmer, hvorfor har du ikke tatt betalt?»

I varselet skriver Nordberg at hun har bedt om å bli henvist videre til en annen terapeut, men at dette ikke har skjedd.

Statsforvalteren har nå spurt psykiateren om han har frarådet Nordberg å slutte i behandling hos ham.

Nordberg har likevel fortsatt å gå til psykiateren i 20 år. Hun forklarer hvorfor:

– De gangene han merker at jeg begynner å skli unna, at jeg er irritert og vil slutte, så drar han meg inn igjen.

– Hvorfor har du ikke sluttet hos psykiateren, hvis du har vært så misfornøyd?

– Det at han den første gangen fikk meg ut av tvangsinnlegging og lovte meg at det ikke skulle skje igjen, betydde mye. Jeg var livredd for det, og han ble min sikkerhet for å slippe det, sier Nordberg.

– Hva mener du når du sier at han har et grep på deg?

– Han gjorde meg avhengig av å få bekreftelse fra ham og bli sett av ham. Grepet ble så sterkt at jeg følte at jeg ikke kunne bli friskere. Jeg har følt at jeg ikke kan legge på meg, for da ser han ikke meg, sier hun og legger til:

– Jeg har følt at jeg må være tynn nok for ham.

– Viktig å varsle

I dag er ikke Nordberg lenger dødssyk.

Hun kan jobbe litt og er en ivrig klatrer. Hun sliter fortsatt med spiseforstyrrelser, er 95 prosent ufør og lever med store smerter.

Så langvarig og alvorlig sykdom har satt sine spor både fysisk og psykisk, forteller Nordberg.

– Det lå ikke an til at jeg skulle ende opp her i det hele tatt, og jeg er glad for å ha kommet meg hit. Jeg får gjort bra ting, som å dra ut og klatre. Men alt koster fryktelig mye. Jeg har ikke et liv som fungerer slik jeg ønsker, sier hun.

Victoria Nordberg mener det er viktig å fortelle om sine opplevelser med psykiateren.

– Dette er en psykiater som fortsatt behandler pasienter, og jeg håper det at jeg forteller om alvorlige opplevelser, kan føre til at andre tør å varsle i slike saker, sier Nordberg.

Hun forteller at hun i flere år har vurdert å melde fra om psykiateren, og at hun i 2020 begynte å ta opptak av noen av terapitimene. Hun leverte sitt varsel til Statsforvalteren i desember 2022.

– For meg føltes det ut som den eneste muligheten jeg hadde til å få tilbake livet mitt, var å melde ham inn, sier Nordberg til VG.

– Den jeg har spurt om hjelp, må jeg ha hjelp til å komme meg bort fra.

Varsel fra 2020

Victoria Nordberg er ikke den eneste som har varslet om psykiaterens behandlingsmetoder. En klage som ble behandlet i januar 2020, er tatt opp på nytt av Statsforvalteren.

VG kjenner ikke identiteten til den tidligere pasienten. Størstedelen av dokumentet VG har fått innsyn i, er sladdet.

Den tidligere pasienten klager på lite forutsigbarhet, manglende svar på SMS og e-post, dårlig behandling, få og lite konstruktive timer og «uprofesjonell oppførsel under behandlingen».

Psykiaterens svarfrist i denne saken er den samme som i to av de andre sakene, altså 30. januar 2023.