Myndighetene i 2016: Trenger mer informasjon om adopsjoner fra Sør-Korea

Jusprofessor reagerer på at Norge ikke undersøkte adopsjonspraksis fra Sør-Korea etter tilsynsreise i 2016: – Risikerer at menneskerettigheter brytes over en lav sko, sier jusprofessor.

VG har avdekket at adoptivbarn fra Sør-Korea ble oppført som foreldreløse, selv om de ikke var det - og at norske myndigheter var kjent med praksisen.

Nå kan VG avsløre at myndighetene også så sent som i 2016 så utfordringer med adopsjonssystemet i Sør-Korea.

«Det er krevende å danne seg en helhetlig oppfatning av [...] hvordan adopsjonsregelverket [...] fungerer i praksis i Sør-Korea», skriver BufdirBufdirBarne- ungdoms og familiedirektoratet i en rapport etter en tilsynsreise i 2016.

En barnerettighetsgruppe beskriver internasjonale adopsjoner som «en melkeku for adopsjonsorganisasjonene i Sør-Korea», ifølge rapporten.

Bufdir påpeker i rapporten at adopsjoner fra Sør-Korea er blant de dyreste i Norge.

«For å sikre at adopsjonssamarbeidet ikke er økonomisk motivert, ser vi behov for større grad av innsyn i hva de norske adopsjonskostnadene i Sør-Korea faktisk dekker», er siste setning i rapporten.

– Risikerer at menneskrettigheter brytes

– Hvis myndighetene har denne bekymringen, så burde de med en gang begynne å undersøke nærmere, sier professor Kirsten Sandberg til VG.

Først halvannet år senere fikk Bufdir mer informasjon om hva adopsjonskostnadene i Sør-Korea gikk til. Da søkte foreningen Verdens Barn om fortsatt godkjennelse til å adoptere fra landet, ifølge søknaden VG har fått innsyn i.

Professor Sandberg mener at Bufdir reagerte for sent. Hun har sin ekspertise innen barnerett og har ledet FNs barnekomité.

– Når de venter til foreningens neste søknadsrunde, så mener jeg at direktoratet ikke oppfyller sin tilsynsfunksjon, sier hun.

I perioden fra rapporten ble levert til Bufdir fikk informasjon om hva kostnadene i Sør-Korea gikk til, ble 30 barn adoptert fra landet til Norge.

– Hvis norske myndigheter mangler oversikt, så bør de vurdere å stoppe adopsjonene fra landet frem til de får den nødvendige oversikten. De må være helt sikre på at alt er i orden, ellers risikerer man at menneskerettigheter brytes over en lav sko, sier Sandberg.

Statsråd: – Stiller meg selvsagt det samme spørsmålet

I 2016 var det Solveig Horne (Frp) som var barne- og familieminister. Hun forteller til VG at hun ikke kan huske at rapporten ble tatt opp med henne. 

Horne kan heller ikke komme på at ulovlige utenlandsadopsjoner var tema på noe tidspunkt i løpet av hennes fem år som minister.

Dagens minister er Kjersti Toppe (Sp). Når VG spør henne om rapporten, understreker hun at hun kun kjenner til den gjennom VGs gjengivelse.

– Hvordan kan Norge adoptere barn fra et land der vi ikke kan danne oss en helhetlig oppfatning av hvordan adopsjonsregelverket og -arbeidet fungerer?

– Jeg stiller meg selvsagt det samme spørsmålet. Men det er vanskelig for meg å svare på det fordi jeg ikke kjenner til vurderingene som ble gjort tilbake i tid, skriver Toppe i en e-post.

– Burde adopsjoner blitt satt på pause frem til det ble «sikret at adopsjonssamarbeidet ikke er økonomisk motivert»?

– Jeg må jo legge til grunn at de har sikret det, ellers er det uforståelig. Men dette er jo det vi nå må få svar på, skriver Toppe med henvisning til den eksterne granskingen av utenlandsadopsjoner som står på trappene.

– Betyr ikke at vi manglet opplysninger

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, som har det daglige ansvaret for adopsjoner, avdramatiserer innholdet i rapporten.

På spørsmål om hvorfor Norge fortsatte å adoptere barn fra Sør-Korea selv om direktoratet etterlyste informasjon om hva pengene gikk til, svarer avdelingsleder Kristin Ugstad Steinrem:

– Et ønske om større grad av innsyn betyr ikke at vi manglet opplysninger eller at det var en konkret grunn til bekymring, skriver Steinrem i en e-post til VG.

Deretter fortsetter avdelingslederen:

– Vi søker alltid å bli bedre opplyst og dette var bakgrunnen for det. Hvis vi hadde ment at adopsjonsformidlingen var uforsvarlig ut fra de opplysningene vi hadde, ville formidlingstillatelse ikke vært gitt.

Steinrem peker på at den høye prisen på adopsjoner i Sør-Korea kommer av at landet har et høyt kostnadsnivå. Hun ønsker ikke å kommentere kritikken fra jusprofessor Sandberg.

Den koreanske adopsjonsforeningen Holt Children’s Services har fått flere spørsmål fra VG om innholdet i rapporten. De har ikke besvart noen av dem.