BLE FRIFUNNET: Malene Klausen Kåsa (26) ble frifunnet for trygdesvindel i retten, men måtte likevel betale tilbake 270.000 kroner til NAV.

Malene (26) ble frikjent for NAV-svindel - måtte likevel betale 270.000 kroner

Malene Klausen Kåsa (26) ble tiltalt, men frifunnet for trygdesvindel i 2015. Advokaten hennes prøvde etter rettssaken å fortelle NAV at de tolket regelverket feil, men ble ikke hørt.

– Jeg har aldri vært i trøbbel før, og plutselig ble jeg stemplet som kriminell. Det var en voldsomt stor påkjenning, sier Malene Klausen Kåsa til VG.

Hun var 23 år da hun måtte møte i retten - tiltalt for grovt bedrageri og falsk forklaring. Forbrytelsene hadde en strafferamme på åtte år.

– Jeg følte meg veldig alene i det som skjedde. Først da dette kom opp i media forsto jeg at jeg ikke var den eneste som hadde blitt behandlet på den måten, sier Kåsa.

les også

Reagerer på NAV-fengslingen av James (41): – Helt absurd

I slutten av oktober ble det kjent at minst 48 personer er dømt for trygdesvindel. Minst 36 er dømt til fengselsstraff for trygdesvindel og har sonet på urettmessig grunnlag, fordi NAV har tolket EØS-reglene feil i mange år.

Forrige uke ble 31 nye dommer sendt til Riksadvokaten for behandling - saken til Malene Klausen Kåsa (26) var en av dem.

VG har sett frifinnelsesdommen mot Malene Klausen Kåsa (26), som er veldig kort. I stedet for en beskrivelse av detaljene som kom frem i retten står det:

«Under bevisførselen frafalt aktor tiltalen. Hun mente at det var en rimelig tvil om tiltalte var skyldig og at det ikke ble ført tilstrekkelig beviser for skyld».

Likevel krevde NAV at hun skulle betale tilbake 270.000 kroner - med renter.

DOMMEN: Malene Kåsa Klausen ble frifunnet i retten i 2015.

– Plutselig ble det helt stille i retten

Bakgrunnen for frifinnelsen var at det dukket opp ny informasjon under rettssaken:

– Et vitne fra NAV lokalt hadde nye opplysninger om kommunikasjonen mellom tiltalte og NAV angående utenlandsopphold, sier politiadvokat Nina Aaskjær, som var aktor i saken.

Vitnet fra NAV kunne fortelle at Kåsa hadde meldt fra om sine turer til London for å besøke kjæresten, til tross for at NAV mente det motsatte.

– Da saksbehandleren kom inn, fortalte han kort om møtene våre, og sa at jeg hadde sagt ifra om turene til London. Plutselig ble det helt stille i retten. Både politiadvokaten og min advokat ble overrasket, sier Kåsa.

Aktor ba om en pause i saken, og da Kåsa kom inn igjen fikk hun en unnskyldning for at politiet ikke hadde fått disse opplysningene tidligere. Det bekrefter Aaskjær.

– Beklagelsen hadde ikke så mye å si. Saken var fremdeles en voldsom påkjenning. Da saken kom opp, hadde jeg fått fast jobb, kommet meg på beina og klarte meg uten NAV. Rettssaken var et stort tilbakeslag, sier Kåsa.

Hun mistet i etterkant jobben og måtte tilbake på arbeidsavklaringspenger i en periode.

Informerte NAV om feiltolkningen

VG har tidligere skrevet at flere advokater i lignende saker har tatt opp EØS-regelverket i retten. Det hadde også Hellenes planer om å gjøre, men så langt kom han aldri, fordi Kåsa ble frifunnet.

I stedet sendte han et klagebrev til NAV kontroll.

I brevet, som ble sendt i oktober 2015, ber Hellenes NAV vurdere tilbakebetalingskravet på nytt. Advokaten skriver at han mener NAV har tolket folketrygdloven feil - og at Kåsa, ifølge europeisk lov, kunne oppholde seg i England.

I brevet legger Hellenes frem hele EØS-forordningen og peker på at det er store forskjeller mellom den norske folketrygdloven og EUs fire friheter: Fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og mennesker.

Hellenes viser også til en kjennelse fra Trygderetten i 2014, hvor retten sendte en sak tilbake til NAV for ny behandling. I denne saken mente Trygderetten at EØS-forordningens artikkel 21 var tolket feil, og at personer som mottar arbeidsavklaringspenger (AAP) ikke nødvendigvis må være bosatt i Norge.

– Når jeg forbereder en sak gjør jeg bestandig søk på lovdata. I dette tilfelle så var det en trygdesak og jeg søkte da i Trygderettens avgjørelser. Jeg fant det jeg trengte for å gå i retten å be om frifinnelse, fordi NAVs praksis ikke hensyntok EU-retten, sier Hellenes til VG.

les også

Flere kan være dobbelt rammet av NAV-skandalen – mister også forsikringen

– Det er mye skam

VG har tidligere skrevet at Trygderetten sendte flere saker tilbake til ny behandling i NAV i årene 2017 og 2018, fordi de mente EØS-reglene var tolket feil. Denne dommen viser at Trygderetten så tidlig som i 2014 påpekte feilen - og at NAV kontroll ble varslet om samme feilen.

– Jeg sendte utdraget, slik at NAV kunne foreta en vurdering i forhold til dette. Brevet ble mest sannsynlig aldri besvart. I stedet sendte NAV kontroll saken til NAV innkreving.

– Hennes sak burde aldri ha havnet i retten.

VG har vært i kontakt med NAV. De sier at de ikke har kapasitet til å gå inn i enkeltsaker, på grunn av den store pågangen.

– Jeg ønsker å få tilbakebetalingskravet revurdert. Hvis jeg får pengene tilbake, hadde det føltes som rettferdighet. Det er ikke noe gøy å føle seg som en snylteren på staten - det har hengt over meg. Det er mye skam som følger med det å gå på NAV, sier Malene Klausen Kåsa.

Hun mener informasjonen fra NAV har vært for dårlig, og sier hun ikke selv forsto at hun hadde gjort noe galt. Da hun ble konfrontert med anklagene fra NAV før rettssaken, valgte hun å tilstå.

– Da jeg spurte hvorfor jeg måtte betale tilbake pengene når jeg var blitt frifunnet i retten, fikk jeg til svar at fordi jeg hadde tilstått, måtte jeg betale.

Rettelse: I første versjon av denne saken sto det at minst 48 personer var dømt til fengsel for trygdesvindel som følge av NAVs feiltolkning av EØS-regelverket. Det riktige er at minst 48 er dømt for trygdesvindel, mens minst 36 har sonet i fengsel. Artikkelen ble rettet 15.11.2019 kl 10:11.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder