Stortingspolitiker mistet sitt syke barn

Reagerer på å bli beskrevet som utgiftspost

(VG Nett) Marianne Marthinsen (26) ble mor til en hjerneskadet jente i 2005. Hedda døde etter bare 15 måneder. - Hun var det fineste i verden, sier Ap-politikeren til VG Nett.

Bjørn Lecomte
ARTIKKELEN ER OVER 11 ÅR GAMMEL

STOLT: Stortingsrepresentant Marianne Marthinsen (Ap) forteller om tapet av sin funksjonshemmede datter. - Vår datter var det fineste i verden, sier hun til VG Nett. Foto: Trond Sørås

Stortingspolitikeren Marianne Marthinsen (Ap) opplevde noe av det vondeste et menneske kan oppleve: Hun mistet barnet sitt. Hedda, som hadde en hjerneskade, døde etter en lang og tøff kamp på sykehuset.

Etter å ha lest om uttalelsene til Charlotte B. Finnesand fra Rogaland, ville Marianne fortelle Norge om sin opplevelse med å elske og miste et funksjonshemmet barn. Hun ønsker å ta et oppgjør med dem som ikke vil at funksjonshemmede barn skal settes til verden.

Stolt mamma

7. september 2005 ble Marianne og Andreas foreldre for første gang. De nybakte foreldrene var glade og lettet etter at alt hadde gått bra med svangerskapet og fødselen.

- Jeg var så stolt. Hun var helt skjønn, forteller hun til VG Nett.

Men noe var galt, og Hedda gikk ikke opp i vekt. Det gikk ikke lang tid før Marianne og Andreas skjønte at den lille datteren deres hang etter i utviklingen. Undersøkelser ga dem til slutt informasjonen de fryktet, men trengte å få.

Hjerneskade

- Vi forstod etter et halvt år at hun hadde en hjerneskade, og da begynte opplegget med sykehusperioder, terapi og ansvarsgrupper.

I oktober fikk 13 måneder gamle Hedda ikke puste. Marianne og Andreas fikk henne raskt til sykehuset, hvor hun fikk hjelp. Men like etter skjedde det samme igjen.

- Hun lå i respirator, men snart fikk hun den ene infeksjonen etter den andre. De indre organene hennes begynte å svikte, sier Marianne.

Orket ikke mer

ELSKET: Hedda ble bare 15 måneder gammel. Etter flere måneders kamp på sykehuset måtte kroppen gi opp. 17. desember 2006 døde hun. - Hun var det fineste i verden, sier mamma Marianne. Foto: Privat

Til slutt orket ikke kroppen til Hedda mer. 17. desember 2006 døde den lille jenta på sykehuset.

- Vi var villige til å gjøre alt for henne. Jeg ble helt tom da hun døde, sier Marianne.

I flere måneder hadde Marianne og Andreas vært på sykehuset med datteren, og da Hedda døde måtte de komme seg vekk. Etter noen uker kom de tilbake til Oslo, og Marianne returnerte til jobben på Stortinget. Hun og Andreas måtte se fremover, og det var en god grunn til det.

- Det store sammenbruddet har aldri kommet, forteller hun.

Kunne ikke bryte sammen

- Jeg var gravid, og jeg kunne ikke la være å spise og sove. Vi måtte se fremover. For meg var det riktig å være tilbake på Stortinget noen uker etterpå. Jeg hadde vært «innelåst» så lenge på sykehuset og trengte å få tenke på noe annet, sier Marianne.

HVERDAGEN TILBAKE: Marianne Marthinsen ser på mens hennes tre måneder gamle sønn, Trygve, strekker seg på gulvet. Foto: BJØRN LECOMTE

På jobb på Stortinget mottok hun god og kjærkommen støtte, og hjemme ble hun godt tatt vare på av Andreas og moren. Hun smiler når hun snakker om familien sin. Med tre måneder gamle Trygve på fanget og et bryllup i september, føler hun at hverdagen endelig har kommet tilbake.

Bakgrunnen for at Marianne ville fortelle sin historie var VG Netts saker om Charlotte B. Finnesand (tidligere kommune- og fylkeslistekandidat for Rennesøy Frp, nå utmeldt) 30. juli.

- Utbredt holdning

- Jeg kan ikke se nødvendigheten av med viten og vilje å sette barn til verden som vi vet med sikkerhet vil komme til å koste samfunnet enorme summer i pleie, omsorg og utstyr, skrev Finnesand i innlegget sitt i Stavanger Aftenblad.

Les også:- Minner om nazisme

Marianne Marthinsen er klar på at at hun ikke ønsker å score politiske poenger med å fortelle sin historie.

- Når jeg velger å gå ut, er det fordi Finnesand setter ord på en holdning som er mer utbredt enn vi ønsker å tro selv om de fleste har anstendighet nok til å ikke uttrykke den høyt.

- Som en byrde

- De fleste foreldre med funksjonshemmede barn har nok på et eller annet tidspunkt følt seg som en byrde for samfunnet. Mange har blitt møtt med argumenter om trang økonomi når de kjemper for selvsagte rettigheter for barna sine, sier hun.

Hun reagerte selv med vantro da hun leste Finnesands innlegg:

- Det var skummelt å lese, hårene reiste seg. Hvordan kan noen få seg til å skrive noe sånt? Det traff meg rett i magen. Man blir vant til mye dumskap og sårende kommentarer når man får syke og funksjonshemmede barn, men dette er det verste jeg har lest.

- Vi skal være stolte

Til alle som føler seg støtt og såret av Finnesands uttalelser sier hun:

- Vi må aldri akseptere at noen omtaler barna våre som diagnoser og utgiftsposter. Foreldre til funksjonshemmede barn gjør en vanvittig god jobb, og det skal vi være stolte av.

- Vår datter var det fineste i verden!

LES MER OM SAKEN I DAGENS PAPIRUTGAVE AV VG

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder