«Titanic» ble verdensberømt - ingen husker «Norge», som forliste for hundre år siden.Da emigrantskipet «Norge» gikk på et rev ved klippen Rockall den 28. juni 1904, mistet 635 mennesker livet - 224 av dem var norske.

Den glemte tragedien

635 mistet livet - 224 av dem var norske

STORNOWAY, HEBRIDENE (VG) Gresset er grønt på den værslitte kirkegården i sjøkanten. Den meterhøye gravsteinen skiller seg ikke spesielt ut fra alle de andre. Men den er annerledes; et minnesmerke over en forferdelig katastrofe.

  • Tore Ulabrand Johansen
Publisert:

- Det var befolkningen i Stornoway som bekostet gravsteinen over dem som døde i byen. Den ble reist om lag ti år etter forliset, forteller Jessie Murray i Stornoway Historical Society til VG.

Forliset for 100 år siden er den glemte katastrofen. Det var det største forliset i historien i Atlanterhavet før «Titanic» gikk på et isfjell åtte år senere.

Per Kristian Sebak (25), en ung historiestudent fra Bergen, kom over den tragiske historien til emigrantskipet da han skrev bok om de norske passasjerene om bord på «Titanic». Katastrofen grep ham så sterkt at det også ble bok om «Norge»-forliset.

Denne helgen er Sebak og om lag 35 etterkommere av passasjerene på «Norge» samlet til en minneseremoni på Hebridene, ganske nøyaktig hundre år etter forliset.

- Jeg ble svært overrasket over at en ulykke som kostet 224 nordmenn livet, praktisk talt var ukjent i vårt eget land - og i alle andre land for den saks skyld, forteller Sebak til VG.

Da «Norge» la ut på dødsturen, var skipet eid av det danske rederiet DFDS. Den 3300 tonn store damperen var bygget i 1881 i Glasgow, for et rederi fra Antwerpen. I 1889 ble den solgt til rederiet Thingvalla, og døpt «Norge». Da Thingvalla i 1898 fikk økonomiske problemer, overtok DFDS selskapet. Katastrofeseilasen skulle være «Norge»s 89. kryssing over Atlanteren. Valdemar Johannes Gundel, som var kaptein om bord, var en erfaren sjømann med et prikkfritt rulleblad.

«Norge» gikk fra København med 405 passasjerer, flest danske emigranter, om bord, krysset et stormfullt Skagerrak og ankom til Christiania (Oslo) ett døgn forsinket.

Fra kaia under Akershus festning gikk 232 nye passasjerer om bord, de fleste norske. Blant dem var 50 år gamle Jens Johan Johansen fra Svartfjell på Senja i Troms, hans kone Jensine og de fem barna Einar (17), Albert (14), Baardanna (12) og tvillingene Anna Jensine og Erik Karolius (9). De skulle til Wisconsin for å starte et nytt liv.

Inga Jørgensen fra Stabekk og hennes fem barn var også blant passasjerene. Mannen Hans hadde reist i forveien, nå skulle familien samles igjen.

Blant de mange som sprang opp leideren, var en sprek og vakker ung mann. Herman Portaas var hans navn - han ville emigrere til landet som fløt av melk og honning. I dag kjenner de fleste nordmenn ham under navnet Herman Wildenvey.

Fra Christiania dampet «Norge» sørover kysten til Kristiansand, der de siste 90 passasjerene kom om bord.

Været var brukbart, det var jo midt på sommeren, og ingen ante uråd før skipet gikk på grunn ved kvart på åttetiden om morgenen tirsdag 28. juni.

Jens Johan Johansen hadde våknet tidlig. Han gikk på dekk for å se an været, og der sto han da det plutselig smalt høyt. Jens Johan trodde de hadde gått på et isfjell.

Han sprang inn og fikk samlet familien sin på dekk, og bad dem bli stående i ro mens han sjekket hva som hadde skjedd. Det ble raskt klart at «Norge» var i ferd med å synke, og livbåtene ble svingt ut og klargjort.

Jens Johan løp tilbake for å hente kona og de fem ungene, men han fant dem ikke. Han lette rundt en stund før han ga opp. Han antok at de hadde gått i en annen livbåt. Med tungt hjerte klatret han selv om bord i livbåt nummer tre.

50-åringen var den eneste av familien som overlevde forliset. Han så aldri noen av sine kjære igjen.

Inga Jørgensen var en handlekraftig kvinne. Da skipet ble forlatt, fikk hun styrt alle de fem ungene og seg selv opp i livbåt nummer en. Den var bygd for 48 passasjerer, da den endelig rodde vekk fra det synkende skipet, var det 72 personer om bord. Kaptein Gundel hadde hoppet i sjøen, og var tatt om bord i livbåten.

Ingen om bord på «Norge» hadde slått alarm, ikke et eneste skip i området ante at nesten 800 mennesker kjempet for livet i bølgene. Med livbåtplass til mindre enn 250 mennesker, måtte det ende med katastrofe.

Da skipet sakte gled ned i dypet, sto hundrevis av mennesker på dekket. Med foldede hender bad mange til Gud. Noen gråt i fortvilelse, andre hoppet over bord, i et desperat håp om redning.

Den første livbåten, nummer tre, ble oppdaget av en skotsk tråler allerede dagen etter forliset.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder