Høie svarer om selvmordstall: – Pasienten skal bestemme mer

Det psykiske helsetilbudet er ikke godt nok, mener helseminister Bent Høie.

Ferske tall fra en Nasjonalt senter for selvmordsforskning- og forebygging viser at nesten halvparten av alle selvmord begått i Norge i en periode på seks år, ble begått av pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

– De tallene er alvorlige. Det betyr at vi er nødt til å bli enda flinkere og lære av de feilene som skjer, sier helseminister Bent Høie (H).

– Jeg mener at tilbudet for pasienter i psykisk helse ikke er bra nok.

Ifølge rapporten ble det begått 4458 selvmord i Norge i en periode fra 2008 til 2015. 1910 selvmord ble begått av pasienter som har hatt kontakt med spesialisthelsetjenesten for psykisk helse og rus i sitt siste leveår.

Det finnes ikke en situasjon der det er mulig å unngå alle selvmord, understreker Høie.

– Men en del av forholdene som trekkes frem i rapporten skal forbedres gjennom pakkeforløp i psykisk helse, sier han.

Pakkeløpene skal innføres over nyttår. Høie uttalte til VG i september at hensiktene med pakkeforløpene er at henviste pasienter skal oppleve mer forutsigbarhet, og at det blir satt tydeligere tidsfrister for noen av de alvorligste lidelsene.

– Alle henviste pasienter vil få en koordinator og kontaktperson, som skal følge dem gjennom behandlingsforløpet. Usikkerheten skal vekk, og ventetiden skal ned, sa Høie.

– Skal pasienten bestemme mer?

– Pasienten skal være med på å bestemme mer og ha en tydelig stemme. Vi har innført lovkrav om at pasienter som er utsatt for tvangsbehandling skal snakkes med i etterkant, og at pasientens følelser og tanker skal journalføres og tas hensyn til neste gang. Hvis pasienter har klare motforestillinger mot metoder skal man vektlegge det, sier Høie.

– Må snus til noe positivt

Pasienter skal få en kriseplan, slik at de vet hva som skjer eller hvem som skal kontaktes når det går dårlig, og ikke opplever at de må gå hele runden på nytt, forteller helseministeren.

– Pakkeforløpene handler nettopp om å involvere pasientene i utformingen av behandlingen. Vi må også bygge ut tilbudet, både i kommunen og på sykehusene.

I tillegg blir psykisk helse en prioritering i den neste nasjonale helseplanen.

– Det at mange er i kontakt med tjenesten er noe vi må snu til noe positivt. Det betyr at mange faktisk blir fanget opp, men vi må bli flinkere til å gi hjelp.