SKREDDERSYDD BEHANDLING: Grete Halvorsen (68) som har tykktarmskreft responderer godt på et immunterapi-medikament som vanligvis gis til lungekreftpasienter. Kreftlege Daniel Heinrich og sykepleier Silje Kjelling overvåker dagens behandling.
SKREDDERSYDD BEHANDLING: Grete Halvorsen (68) som har tykktarmskreft responderer godt på et immunterapi-medikament som vanligvis gis til lungekreftpasienter. Kreftlege Daniel Heinrich og sykepleier Silje Kjelling overvåker dagens behandling. Foto: Gøran Bohlin, VG

Norske forskere med nytt gjennombrudd: Spesialbehandling gir håp for kreftpasienter

Publisert: Oppdatert: 02.04.18 10:55
INNENRIKS

RADIUMHOSPITALET (VG) Ny metode kan hjelpe kreftpasienter som ikke lenger har effekt av standardbehandling. Grethe Halvorsen (68) reddet livet med målrettet medisin.

For første gang har norske forskere behandlet pasienter med utgangspunkt i spredningssvulster. Prosjektet har omfattet pasienter i sluttfasen av sin sykdom, hvor standardbehandling ikke lenger har effekt.

– For flere av pasientene har deltagelsen i studiet ført til at sykdomsforløpet snudde i sluttfasen, sier kreftlege og professor ved Akershus Universitetssykehus, Anne Hansen Ree.

Forskningsprosjektet, som varte fra 2014 til 2017, ble ledet av Ree, kreftforsker og professor Gunhild Mari Mælandsmo, molekylærpatolog og lege Hege Russnes ved Oslo universitetssykehus, samt kreftkirurg og lege Kjersti Flatmark.

BAKGRUNN: Fremtidens medisin – dette er de mest lovende behandlingene

I korte trekk går studien ut på:

  • Å analysere spredningssvulster, fordi genmaterialet i en kreftsykdom kan endre seg over tid. Selv om primærsvulsten er fjernet, kan det dukke opp spredningssvulster med nye genetiske sammensetninger.
  • Pasienten gjennomgår en genetisk test (såkalt DNA-sekvensering), som viser hva slags genfeil svulsten har. Et «tumor board» (ekspertpanel) bruker analysen til å vurdere videre behandlingsvalg.
  • I noen tilfeller ser ekspertene at en spredningssvulst kanskje vil reagere på en annen medisin enn det som vanligvis gis til pasientens krefttype.
  • Pasientene som har vært med i studien kan i utgangspunktet ikke helbredes. Målet er å finne behandling til pasienter som ikke har nytte av standardbehandling.
  • Slik metodikk er aldri brukt til å behandle kreft i Norge før. Ny teknologi har gjort studien mulig. Dette er en del av det forskere kaller persontilpasset medisin.
  • Ny teknologi som brukes til å analysere genetikken ved en sykdom blir spådd å være dette århundrets viktigste medisinske gjennombrudd. VG har skrevet om dette her.

Reddet av forskning

De fleste kreftrelaterte dødsfall skyldes spredning, og forskerteamet har derfor sett på forandringer i genene i spredningssvulster. Pasienter fra hele Norge har deltatt i prøveprosjektet. En av dem er Grete Halvorsen (68) fra Hurdal.

– Hun ville sannsynligvis ikke vært i live uten prosjektet, sier kreftlege ved Akershus universitetssykehus, Daniel Heinrich til VG.

Vi møter Grete og ektemannen Steinar Halvorsen (68) til behandling på Akershus universitetssykehus. Grete fikk diagnosen tykktarmskreft i juli 2015. Etter flere runder med cellegift fikk hun beskjed om at behandlingen ikke hadde effekt i romjulen 2016.

– Jeg fikk beskjed om at det ikke fantes medisiner for min krefttype, den var for aggressiv. Det var en vanskelig beskjed å få, særlig for familien min, sier Grete.

I januar 2017 fikk hun spørsmål om å være med i en ny norsk studie kalt MetAction, av kreftlege Heinrich på Ahus.

– Etter flere runder med prøver fikk jeg beskjed om at jeg hadde 25 mutasjoner, og derfor var en god kandidat, sier Grete.

– Å være med i denne studien har betydd alt. Det har betydd mange gode, ekstra dager for meg og mannen min, og ikke minst har jeg fått være med i oppveksten til barnebarna mine.

BAKGRUNN: Fremtidens kreftmedisin – dette er behandlingen som gir håp

Kreftlege: – Et mirakel

Tverrfaglighet innen kreftfeltet er veldig viktig for å kunne gi best mulig behandling, forteller kreftlege og professor, Anne Hansen Ree. Hver pasient i studien har blitt vurdert av et «tumor board», som sammen la en plan for gentilpasset behandling. Behandlingsteamet besto av kreftleger, kirurger, patologer, radiologer, molekylærbiologer, bioinformatikere og sykepleiere.

Gentilpasset behandling har siden begynnelsen av 2000-tallet blitt beskrevet som et av de nye, viktige våpnene som kan bekjempe kreft.

I dag er Grete til behandling ved Ahus hver tredje uke. Hun får et immunterapi-medikament som vanligvis gis til lungekreftpasienter.

– Jeg har jobbet med tarmkreft i 20 år. Det vi ser her er nærmest et mirakel, sier Ree.

Ikke alle har effekt

Totalt 26 pasienter har vært med i studien. Av disse fant forskerne behandling til 13. Seks personer hadde effekt av behandlingen, hvorav fire hadde langvarig effekt. To personer er tilnærmet kreftfrie.

– Det er ikke mange som vil få så stor effekt som Grete, men det er noen. Å tenke på at det finnes enkeltpasienter i Norge, som vi ikke fanger opp i dag og som kunne hatt nytte av gentilpasset behandling, synes jeg er uakseptabelt. Dette kan forlenge livet vesentlig for enkeltpasienter, sier Flatmark.

Pasientene i studien har fått behandling rettet mot genforandringer i spredningssvulster, uavhengig av krefttype. For eksempel har forskerne hatt pasienter i studien med tarmkreft som har hatt effekt av et medikament for lungekreft.

– Studiet viser at det er mulig å velge behandling på dette grunnlaget. Sykehusbudsjettene i dag tillater ikke denne type behandling, og når forskningsprosjektet nå avsluttes, tilbys ikke dette til norske pasienter lenger, sier Mælandsmo.

Her kan du lese mer om