- Arbeidsledige bør få mer trygd

Vil ha ha krisepakke for arbeidsledige

(VG Nett) Det er ikke arbeidsledige sin skyld at de er rammet av finanskrisen, mener Fellesforbundet. - Derfor bør de få mer i trygd.

HARDT RAMMET: Ansatte i bygg- og anleggsbransjen er hardest rammet av den økende arbeidsledigheten. Nå bør de og andre arbeidsledige få mer trygd, så de får økt kjøpekraft, foreslås det. Foto:

Torsdag kom de nedslående tallene fra NAV, som viste at arbeidsledigheten er på full fart oppover. Nå er 50.100 personer uten jobb i Norge, og jubelkuttet i styringsrenten onsdag vil neppe gi utslag i arbeidsledigheten før langt uti neste år.

LES OGSÅ:Disse har blitt arbeidsledige

Særlig hardt rammet er bygg og anleggsbransjen. Fellesforbundet har store forventninger til regjeringens varslede krisepakke over nyttår, men mener det ikke kan stoppe der. Nå bør også de arbeidsledige få sin egen krisepakke, mener forbundssekretær Halvor Langseth i Fellesforbundet. Den bør inneholder penger til å øke arbeidsledighetstrygden.

- Vil skape mer kjøpekraft

- Dette er en utmerket tid for å få til en dugnad for de menneskene som er rammet av krisen. Vi kan ikke bare gi krisepakker til de som er skyld i krisen, vi må også ha krisepakker til de som blir rammet. Det er ikke de arbeidslediges skyld at de har mistet jobben, sier Langseth til VG Nett.

LESERNES PERSPEKTIV: Hvordan opplever du situasjonen på arbeidsmarkedet nå?

Økt arbeidsledighetstrygd vil ikke bare gjøre det lettere å overleve for den enkelte. Det vil også gagne storsamfunnet i form av økt kjøpekraft, som igjen kan skremme bort konkursspøkelsene som allerede henger tungt over flere virksomheter. Slik det er nå kommer den generelle kjøpekraften bare til å svekkes etter hvert som arbeidsledigheten øker, argumenterer han. Dermed kan vondt bli verre.

DISKUTÉR:Hva syns du om forslaget om økt arbeidsledighetstrygd? Hvilke andre tiltak bør iverksettes mot arbeidsledigheten?

Hvor mye den bør øke, har han ingen konkret formening om.

- Men i dag ligger det i snitt på rundt 62-63 prosent av lønnen, korrigert for skatt rundt 70, og det er for lavt. Det sier seg selv at det ødelegger kjøpekraften, sier Fagforbundet-sekretæren.

VG NETT-BLOGGER:- Nå må staten hjelpe de som mister jobben!

- Må bli mer attraktivt å permittere

En krisepakke til de arbeidsledige bør også inneholde elementer som gjør det mindre attraktivt for bedrifter å ty til oppsigelser fremfor permitteringer. Det bør legges til rette for å korte ned arbeidsgiverperioden fra ti til fem dager, som er den perioden arbeidsgiveren er forpliktet til å betale lønn før det offentlige overtar i forbindelse med permitteringer.

Artikkelen fortsetter under bildet...

KRISEPAKKE TIL ARBEDISLEDIGE: - Regjeringen bør gi en krisepakke til de arbeidsledige, så de kommer bedre ut av den uønskede situasjonen finanskrisen har brakt dem i, mener Halvor Langseth i Fellesforbundet. Foto: Paal Audestad

Roterende permisjon, hvor de ansatte deler på permitteringen istedenfor at enkeltpersoner blir sagt opp på ubestemt tid, kan bidra ytterligere til dette. De to sistnevnte er tiltak som også Fagforbundet for industri og energi foreslår i en erklæring. Det ønsker også å utvide maksimal permisjonsperiode fra 30 til 52 uker.

LES OGSÅ:Regjeringen varsler ingen krisetiltak

- Det er viktig å se på finanskrisen og den situasjonen som har oppstått med økende arbeidsledighet som noe midlertidig som skal gå over. Derfor må vi legge til rette for at det blir lettere for bedrifter å permittere, så færre blir oppsagt. Vi vet jo at mange bedrifter teller på knappene nå. Folk som blir oppsagt vil trekke mot andre næringer, og det blir synd for byggebransjen som ikke har råd til å miste flinke folk når det tar seg opp igjen. Vi har store prosjekter som skal bygges i dette landet, utdyper Langseth.

SAMLESIDE:Alt om finanskrisen

- Krisen rammer alle

Derfor må krisepakken til de arbeidsledige også innholde penger til nødvendig kompetanseheving av de arbeidsledige, slik at de er rustet til å tre inn i den virkeligheten som er når markedet snur igjen. Den bør også inneholde midler til å avskaffe de såkalte karensdagene, som er de tre første dagene fra man mister jobben til man går over til trygd. I løpet av disse dagene får man ikke utbetalt verken lønn eller trygd.

LES OGSÅ:Svart fremtidsutsikt for arbeidsledigheten

- Vi trenger slike signaler nå, slik at vi kan komme styrket ut i den andre enden. Nå har vi rotet oss opp i et system hvor folk som vil jobbe, ikke får lov til det. Jeg har vært med på mange nedgangstider, men det som er det spesielle med denne krisen er at den rammer alle grupper i samfunnet, understreker Langseth.

- Du er ikke redd for at høyere arbeidsledighetstrygd vil gjøre det attraktivt å være arbeidsledig?

- Det har aldri vært attraktivt å være arbeidsledig. Og alle som har opplevd å få oppsigelsen i hånden, vet hvilken stor personlig belastning det er.

Ap-politiker: - Relevante problemstillinger

Nestleder i Stortingets Arbeids- og sosialkomite, Lise Christoffersen (Ap) bekrefter at regjeringen vil komme flere av Fellesforbundets krav i møte når den legger fram sin nye tiltakspakke 26. januar.

Hun ønsker likevel ikke å si noe konkret verken om økning i dagpengesatsene eller nye permitteringsregler.

- Fellesforbundet tar opp relevante problemstillinger, som regjeringen allerede har med seg i arbeidet med tiltakspakken. Jeg kan imidlertid ikke forskutere de konkrete tiltakene som vil komme, sier Christoffersen.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder