KONKURS: Terra Securities ble slått konkurs i fjor. Styret og administrerende direktør tjente likevel bra. Foto: SCANPIX
KONKURS: Terra Securities ble slått konkurs i fjor. Styret og administrerende direktør tjente likevel bra. Foto: SCANPIX

Terra-meglere med null inntekt og null formue

...og null skatt

INNENRIKS

(VG Nett) Selv om de åtte Terra-kommunene fikk voldsomme tap som følge av de råtne verdipapirene de kjøpte, tjente omtrent alle hovedaktørene bra i 2007. To tidligere Terra-meglere står imidlertid oppført med null i likningene sine.

Publisert: Oppdatert: 23.04.14 23:44

I perioden fra 2004 til 2007 satset kommunene Narvik, Rana, Hemnes, Hattfjelldal, Vik, Bremanger, Haugesund og Kvinesdal stort da de brukte fremtidige kraftinntekter til å kjøpe høyrisikable amerikanske rentepapirer gjennom Terra Securities.

Papirene begynte plutselig å rase i verdi som følge av den internasjonale kredittkrisen. Det ble foretatt tvangssalg, og plutselig satt man igjen med voldsomme tap. De tvilsomme investeringene i USA kostet de åtte kraftkommunene nær én milliard kroner.

Samleside:Alt om skattelistene 2007

Rådmennene tjente greit

Meningene er delte om hvem de skal ta skylda for store pengetapene: Banker og meglere som kom med lovord om kjempeavkastning, eller de folkevalgte i kommunene, samt byråkratiet, som ivret etter avkastning, så hva som skjedde, men som ikke forsto noen ting.

Tidligere rådmann Trond L. Hermansen i Narvik, som forlot sin stilling ved årsskiftet etter knusende kritikk fra fylkesmannen i Nordland, er oppført med en inntekt på over 790.000 kroner, og er dermed den best betalte sjefen i de åtte Terra-kommunene.
Men heller ikke de andre rådmennene og ordførerne hadde noen spesielt dårlig personinntekt i 2007, samtidig som kommunene de styrte tapte millioner.

Se oversikten over hovedaktørene i Terra-saken nederst

Meglere oppført med null

Etter at krisen var et faktum, krevde Terra-kommunene arrest i meglerne Harald Norberg og Knut Anders Opstad sine eiendeler, men retten avviste kravet rett etter nyttår, 2008.

- De har solgt i utgangspunktet lovlige finansielle produkter og høstet lovord internt i Terra for de betydelige inntektene som de skaffet selskapet, skrev dommeren i sin kjennelse i januar, ifølge E24.

De to meglerne, som ifølge E24 trolig tjente mellom 40 og 50 millioner på kommunenes handel i verdipapirer i løpet av perioden fra 2004 til 2007, er oppført med null kroner i personinntekt i 2007. Heller ikke noen formue fremkommer av skattelistene.

Styret tjente millioner

Begge meglerne eier imidlertid et firma hver, som har egenkapital og eiendeler for noen millioner kroner, ifølge Brønnøysundregistrene. I 2006 var Opstad oppført med 6,9 millioner kroner i inntekt, mens Norberg var oppført med 7,1 millioner i inntekt, ifølge skattelistene.

Knut Anders Opstad sier til VG Nett at han ikke ønsker å gi noen kommentar til årets skattelister. Det har ikke lykkes VG Nett å komme i kontakt med Harald Norberg.

Ola Sundt Ravnestad, som var styreformann i konkursrammede Terra Securities, kan man imidlertid se tjente godt i fjor. Han hadde en inntekt på hele 11,1 millioner kroner i 2007 - samme år som «Terra-skandalen» ble rullet opp. Også tidligere daglig leder i Terra Securities, Svein Erik Nordang, og resten av styret hadde millioninntekter.

Finurlige lønnsutbetalinger

Grunnen til at Terra-meglerne står oppført med null i likningen, kan være å finne i etterspillet av Terra Securities-konkursen.

Flere av de ansatte i Terra Securities tok nemlig ut sin lønn gjennom selskapets såkalte indre selskap, som det er vanskelig for utenforstående å få innsyn i, ifølge Dagens Næringsliv. Slike selskaper har ikke innberetningsplikt til offentlig tilgjengelig registre, og dermed er det vanskelig å få oversikt over hvor store verdier som ligger i selskapet.

Poenget med et indre selskap er at meglerne skal kunne ta ut sin «lønn» som kapitaloverskudd og dermed kun betale 28 prosent skatt, i motsetning til vanlig personskatt.

Totalt ble flere titalls millioner kroner utbetalt til deltagerne, og i 2007 mottok disse månedlige beløp på forskudd.

- Avanserte strukturer

Stipendiat Ingebjørg Vamråk ved Institutt for regnskap, revisjon og rettsvitenskap ved Norges Handelshøyskole sier at bakgrunnen for et indre selskap også ofte er ansvarsbegrensning, i tillegg til skattemessige årsaker.

- Finansselskaper er ofte nesten som konglomerater som består av mange rare ting. Det er et utall av forskjellige løsninger man kan komponere sammen, og det er ofte svært avanserte selskapsstrukturer. Derfor kan det være svært vanskelig å få oversikt. Juridisk er det veldig problematisk å holde på sånn, sier hun til VG Nett.

Konkursboet til Terra Securities rettet i mai krav til 13 personer tidligere ansatt i selskapet , om at de forskuddsbetalte pengene tilbakebetales. Til sammen utgjør kravet nesten 10 millioner kroner.

- Vil forfølge kravet

Advokat Jon Skjørshammer, som er bestyrer for konkursboet etter Terra Securities, sier at de 13 personene det gjelder nekter å betale.

- Der står saken. Neste skritt er eventuelt å ta ut søksmål. Beslutningen er at vi skal forfølge kravet. Fra vår side har vi ikke til hensikt å gi oss med dette, sier Skjørshammer til VG Nett.

Samtidig understreker han at bostyret ikke ønsker å «rushe» noe.

- Vi tror det er til det beste for alle at vi tar oss tid til å tenke igjennom dette og ikke tar beslutninger på timen. Det er en alvorlig sak for de det gjelder, sier Skjørshammer.

- Kan ha fått utsatt beskatning

Professor i skatterett ved Handelshøyskolen BI, Ole Jems-Onstad, sier at det ikke er umulig at skattemyndighetene kan ha gått med på å utsette 2007-beskatningen til de to meglerne, siden de står i fare for å få søksmål med erstatningskrav mot seg.

- Det er én mulighet. En annen, mye enklere forklaring, er at ting kan ha blitt overført til et AS. Dette er imidlertid kun spekulasjoner, understreker skatterettsprofessoren overfor VG Nett.

- Det er en god del uavklarte forhold her, legger han til.

- Får ikke kreve tilbake penger

I august fikk de åtte innblandede kommunene tilbakebetalt til sammen 530 millioner kroner fra konkursboet i Terra Securities.

I september bestemte Kredittilsynet at de åtte «Terra-kommunene» ikke får kreve Terra Gruppen for 120 millioner kroner - summen som Terra Securities tjente på å handle med kommunene i perioden fra 2004 til 2007.

- Det er ikke god nok grunn til å forfølge morselskapet siden Terra Securities har mistet konsesjonen, opplyste Kredittilsynet til Finansavisen.

Varslet søksmål

Da Terra-kommunene investerte framtidige kraftinntekter i det som viste seg å være råtne amerikanske verdipapirer, fikk de låne penger av DnB NOR til finansieringen.

Tidligere i høst informerte sju av de åtte Terra-kommunene at de ikke vil betale gjelden sin til banken. Det dreier seg om litt over 800 millioner kroner.

Kommunene mener DnB NOR spilte på lag med Terra Securities da de fikk kommunene til å gjøre de risikable investeringene, at banken har brutt kommuneloven og at de dermed har loven på sin side når de ikke betaler tilbake.

DnB NOR varslet i september at de er villige til å gå til søksmål for å inndrive de misligholdte lånene.

Penger til rådgivere

Selv om kommunene har tapt penger, er det flere som har profittert på Terra-saken. Blant annet kunne Rana-ordfører Geir Waage tidligere denne måneden opplyse at kommunen har brukt over tre millioner kroner på rådgivere i forbindelse med saken. Det dreier seg om advokater, økonomisk rådgivning, og medierådgivere.

- Uten deres hjelp hadde vi nok ikke klart å få tilbake vel 122 millioner kroner fra boet etter Terra Securities, sa Waage til NRK.

Ifølge E24 har de fire nordlandskommunene brukt 4,5 millioner kroner på advokater og rådgivere hittil i den såkalte Terra-saken.