KOM TIL NORGE: Polske Jakub Ciuba (28) (f.v.), svenske Sofie Rittne (19) og irakiske Bedkar Rasid (25) emigrerte til Norge av ulike årsaker, men alle har funnet seg arbeid. Foto: SINDRE MURTNES

Nei, disse innvandrerne vil ikke stjele arbeidsplasser

(VG Nett) Forskere mener Norge er helt avhengig av den økende arbeidsinnvandringen til landet.

Sindre Murtnes
ARTIKKELEN ER OVER SYV ÅR GAMMEL

Tirsdag offentliggjorde Statistisk Sentralbyrå for første gang en oversikt over hvor mange med innvandrerbakgrunn som vil bo i landets fylker og de største kommunene.

Beregningene fra byrået tilsier at det vil være mellom 40 og 56 prosent innvandrere i Oslo i 2040. Det mest sannsynlige tallet er 47 prosent, tror statistikerne.

VG Nett intervjuet tirsdag tre innvandrere fra henholdsvis Polen, Irak og Sverige.

I kommentarfeltet på sakene om innvandringen har det kommet mange reaksjoner fra lesere som er bekymret for den økende innvandringen.

- Sammenheng mellom tilbud og arbeidskraft

Mange uttrykker frykt for at innvandrerne skal skyve nordmenn ut av arbeidsmarkedet, men dette er det overhodet ikke grunn til, ifølge forskningssjef ved Forskningsstiftelsen Fafo, Anne Britt Djuve.

- Det har vært en voldsom vekst i antall jobber siste årene som vi ikke kunne ha fylt uten arbeidsinnvandringen. Den er svært viktig for den økonomiske veksten i hvert fall på kort sikt. I likhet med andre økonomier, gir god sammenheng mellom tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft gode vilkår for vekst, sier Djuve til VG Nett, og legger til:

- Vi har en av verdens laveste arbeidsledighetsrater - det viser at det ikke er spesielt vanskelig for folk å finne seg en jobb.

Til tross for den eksplosive økningen av innvandrere, mener forskeren, som er tilknyttet avdelingen Arbeid, inkludering og kompetanse, at nordmenn uansett vil stille sterkt på arbeidsmarkedet.

- De fleste nordmenn har tatt utdanning i Norge og snakker flytende norsk - det vil gjøre at de stiller sterkt i konkurransen med innvandrere i svært mange rekrutteringsprosesser. Det er jo også nylig gjort undersøkelser som viser at innvandrere faktisk diskrimineres i søknadssammenheng, sier Djuve.

- Tar uattraktive jobber

Hun peker også på at innvandrere i stor grad tar arbeidsplasser nordmenn ikke ønsker.

- Det er det ingen tvil om. De er oftere representert i yrker med tøffe arbeidsvilkår og lønninger som renhold, hotell- og restaurantbransjen og anleggsbransjen, sier Djuve, og legger til:

INGEN GRUNN TIL FRYKT: Det mener forskningssjef Anne Britt Djuve ved Fafo. Foto: SCANPIX


- Når det gjelder lønnskonkurranse og sosial dumping er den største utfordringen knyttet til kortvarig arbeidsinnvandring. Selv om noen bransjer er beskyttet av allmenngjorte tariffavtaler, er det vanskelig å avdekke de faktiske arbeidsvilkårene. Og når det blir gjort, er de ofte ute av Norge igjen. Dette kan bidra til press på lønns- og arbeidsvilkårene.

Utenfor Oslo vil andelen innvandrere fra vestlige og øst-europeiske land øke.

I hovedstaden vil det fortsatt være omkring 70 prosent innvandrere fra andre land enn vestlige og Øst-Europa. Det er ifølge Djuve på grunn av at ikke-vestlige innvandrere ofte flytter inn til Oslo-området, mens andre finner seg til rette i distriktet.

- Er det noen forskning som viser at vestlige og østeuropeiske innvandrere bidrar mer i arbeidsmarkedet?

- Ja, de kommer i større grad for å jobbe. Det er som kjent en innvandringsstopp for alle utenfor EU- og EØS-området som må oppfylle spesielle krav. Utfordringen her er at mange flyktninger og familiegjenforente mangler språkferdigheter og har en bakgrunn som gjør det vanskeligere å komme ut i arbeid, sier forskeren.

- Dette kan gi et økt press på norske velferdsordninger. Utfordringen er å finne gode kvalifiseringsordninger som kan få flest mulig i arbeid, sier hun.

- Må stille strengere krav

Dette synet støttes av forsker Inés Hardoy ved Institutt for samfunnsforskning.

- Jeg tror den største utfordringen blir å tilpasse velferdsstaten til innvandringsveksten. Norge har en universell folketrygd som gir gode rettigheter til mange etter kort tid. Hvis mange ikke kommer seg inn på arbeidsmarkedet, kan det en enorm belastning for velferdskassen og den norske staten. Her må man på en eller annen måte stille strengere krav til velferdsmottakere, sier Hardoy til VG Nett.

KOMMENTAR: Nå teller de oss

Hun tror også den eksplosive veksten kan gi utfordringer knyttet til integreringen.

- Jo flere som kommer på kort sikt, jo vanskeligere blir det å integrere dem, sier Hardoy.

Men i likhet med Djuve tror ikke Hardoy innvandringen er noen trussel for norske arbeidstakere.

- Én av grunnene til det, er at innvandrere ofte tar jobber nordmenn ikke er interessert i, men som må gjøres. Selv om mange av innvandrerne er høyutdannede, vil de likevel ta lavstatusjobbene. Nordmenn vil uansett ha den store fordelen at de er nordmenn og snakker norsk. Så lenge arbeidsledigheten er så lav som den er nå, er det ingen fare for arbeidsplassene, sier Hardoy, og legger til:

- Men det er svært vanskelig å spå 30 år frem i tid. Hvis arbeidsledigheten blir høy, kan nordmenn i større grad bli nødt til å ta jobbene som ikke er like attraktive, sier forskeren.

DE STØRSTE INNVANDRERGRUPPENE I NORGE:

Polen:

60.610

Sverige:

34.108

Pakistan:

31.884

Irak:

27.827

Somalia:

27.523

Tyskland:

24.394

Vietnam:

20.452

Danmark:

19.522

Iran:

16.957

Tyrkia:

16.430

Litauen:

16.309

Bosnia-Hercegovina:

16.125

Russland:

15.879

Filippinene:

14.797

Sri Lanka:

14.017

Storbritannia:

13.395

Kosovo:

13.303

Thailand:

13.293

Afghanistan:

12.043

Tallene viser innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Norge per 1. januar 2011.

Kilde:

SSB

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder