SAVNER THEA: Søster Tonje og mamma Tove. Foto: MONA LANGSET/VG
SAVNER THEA: Søster Tonje og mamma Tove. Foto: MONA LANGSET/VG

To måneder siden #sjekkdeg-kampanjens grunnlegger døde: Mamma og lillesøster gleder seg over at arven etter Thea Steen lever videre

INNENRIKS

STAVANGER (VG) To måneder etter Thea Steens (26) begravelse sliter mamma Tove (55) og søster Tonje (25) med å forsone seg med at hun er borte for alltid.

Publisert: Oppdatert: 13.09.16 21:16

I fjor på denne tiden startet Thea Steen #sjekkdeg-kampanjen. Sammen med daværende Det Nye-journalist Sofia Storhaug, brukte hun sin egen erfaring til å få flere unge jenter til å sjekke om de har celleforandringer som kan føre til livmorhalskreft.

Deres engasjement traff midt i målgruppen, og førte til at 6500 flere kvinner i alderen 25 til 29 år sjekket seg.

Det ble starten på en årlig kampanje, der Kreftforeningen vil bruke september måned til å sette spesielt fokus på denne kreftformen.

Les også: Flere unge kvinner får livmorhalskreft

September er Theas fødselsdagsmåned.

– Hun var så glad i bursdager. Og i blomster. Hun var alltid den som likte å gjøre ekstra stas på dem hun var glad, sier mamma Tove Steen.

I år grudde Tove seg til 1. september. Det var den dagen eldstedatteren skulle blitt 27 år.

I fjor feiret mor og de to døtrene Theas 26-årsdag i Nice. De tre elsket å reise sammen. Steen-damene var en tett sammensveiset trio som gjerne var på ferie sammen flere ganger i året.

Etter at døtrene flyttet til Oslo og mor ble igjen i Stavanger, ble de årlige høstturene og vinterturene enda viktigere.

I år var Tove og Tonje på høsttur alene.

– 1. september satt mamma og jeg i Marbella og drakk champagne sammen. Vi tenkte at det ville Thea likt. Hun var også glad i champagne, forteller lillesøster Tonje.

Den samme dagen var mange av Theas venninner samlet ved graven hennes i Stavanger. Der tente de lys, og minnet venninnen som i sitt alt for korte liv var et lyst for mange andre.

Ville leve

Da den unge journalisten i mars 2015 oppdaget at hun hadde en alvorlig kreftform som gjorde at hun aldri kunne få egne barn, at hun sannsynligvis ville få store senskader av behandlingen, og at hun faktisk kunne dø, nektet hun å gi opp.

Hun trodde på livet til det aller siste.

Og hun delte tankene på bloggen sin.

– Hun fortalte om sykdommen. Men selv om hun kunne skrive om dødsangst og smerte, avsluttet hun alltid optimistisk. Både gjennom tekstene, og gjennom de personlige svarene hun ga til hver enkelt som skrev til henne, var hun til støtte og trøst for mange, sier mamma Tove.

Da Thea til slutt innså at hun ikke hadde lenge igjen, ga hun moren og søsteren passordet til bloggen, slik at de kunne fortelle leserne når livet hadde tatt slutt.

Thea Steen døde den 17. juli 2016, 26 år gammel.

– Det siste blogginnlegget ble lest av over 30.000 bare de første dagene. Nå blir ikke bloggen oppdatert lenger, men fortsatt logger folk seg inn og leser den, forteller Tove.

Bloggen er blant tingene Tove og Tonje kan glede seg over når dagene blir tunge.

For dèt blir dagene.

– I begynnelsen var det så mye praktisk som skulle ordnes med begravelsen og minnefondet, så vi hadde ikke så mye tid til å tenke, forteller søster Tonje.

Thea Steens minnefond ble opprettet i forbindelse med begravelsen.

Hver 1. september skal penger fra fondet overføres til Kreftforeningen, og midlene gå til #sjekkdeg-kampanjen og til forskning.

Mor og søster er overveldet over responsen. Både privatpersoner, næringsliv og idrett har bidratt til minnefondet så det monner.

Ting som ikke ble

– Men tilbake i hverdagen kommer tankene. Tankene på alt som skulle vært, men som ikke ble slik vi trodde, sier Tonje. Og legger stillferdig til:

– Nå skal jeg leve resten av livet som enebarn.

Det var mindre enn to år som skilte Thea og Tonje. De har alltid gjort ting sammen. Det var også fokus i Tonjes tale i begravelsen. «Du og jeg, Thea». Om alt de hadde gjort, og alt de skulle gjøre i sammen.

Les også: Farvel med Thea Steen

– Vi skulle også på gamlehjem sammen, sier lillesøsteren.

Ett år før Thea døde kjøpte de to leilighet sammen i Oslo. Da var de fortsatt optimistiske.

– Vi hadde jo ikke planlagt å bo sammen for alltid, men i noen år. Vi hadde tenkt at vi etter hvert skulle få hver vår familie. At hun skulle bli tante til mine barn. Men sånn ble det ikke. Jeg ser venner av Thea gratulere søsken med dagen på Facebook. Jeg tenker at de er heldige som kan gjøre det, og jeg håper at de vet å ta vare på øyeblikket, sier søster Tonje.

Mamma Tove forteller hvordan det føles når travelheten nå har lagt seg, og folk rundt dem blir opptatt med sine egne, hverdagslige ting.

– Da blir det enda tydeligere at Thea ikke er her lenger, og aldri kommer tilbake. Jeg føler meg så i utakt med alle andre. Hverdagslige ting, som hva skal vi ha til middag, blir så uvesentlige.

Jeg treffer vennene til Thea. Noen får barn. Noen skal forsvare en mastergrad. Jeg gleder meg med dem. Samtidig blir jeg veldig trist.

Hun konstaterer at livet har blitt litt todelt nå.

– Uansett hva jeg tenker på, så tenker jeg også på Thea. Hun er det første jeg tenker på om morgenen. Uansett hva jeg gjør, så tenker jeg også på henne. Men samtidig som jeg er trist, er jeg også glad for å kunne være med på å videreføre det hun har startet, sier hun.

Valgte livet



Mor og lillesøster prøver også å videreføre Theas positivitet.

Uansett hvor trøstesløse beskjeder hun fikk fra legene, skjøv hun dem vekk.

– Thea sa at når man blir stilt overfor alvoret, kan man ta valget om å leve. Hun valgte ikke å la seg knekke. Hun valgte å fokusere på det fine og gode, sier Tove.

– Hun kunne samle krefter for å ta en liten tur på kafe i Bogstadveien sammen med venninner. Hun orket ikke mye på slutten. Men hun gledet seg veldig over det lille hun fikk til, forteller søster Tonje.

Uansett hvor syk hun var, pyntet hun seg, og prøvde å se fin ut. Thea ble fortvilet da håret og øyevippene forsvant. Men da vippene begynte å vokse ut igjen, fikk hun extensions, tre uker før hun døde.

– Hun ville se fin ut for seg selv og for andre. Det var en del av positiviteten hennes som også smitttet over på andre, sier mor Tove.

Teater og bok

Thea var et skrivende menneske. Hun jobbet som journalist i Dagbladet før hun reiste til New York som 25-åring for å leve som frilans-journalist. Nå ble New York-oppholdet avbrutt etter fem måneder fordi hun ble syk. Men Thea fortsatte å skrive blant annet på bloggen og på et manus til en teatermonolog.

– Monologen handler om hvordan andre mennesker opplever hennes sykdom. Vennen og skuespilleren Eivin Nilsen Salthe jobber videre med prosjektet. Vi prøver å få satt den opp på et egnet sted, forteller Tove.

Thea har også skrevet et bokmanus som ikke handler om sykdom. Hun var i dialog med et forlag for å få gitt den ut.

Samtidig jobber den prisbelønte regissøren Igor Devold med å ferdigstille en dokumentarfilm om Thea. Mye av filmen er opptak Thea har tatt selv.

To måneder etter at datteren gikk bort, er det en trøst for mamma Tove Steen at Thea fikk utrettet utrolig mye i sitt korte liv.

Hun er glad for at datterens engasjement tilsynelatende har inspirert flere unge mennesker til å ta helsen sin på alvor. Det gjelder ikke bare livmorhalskreft, men også brystkreft, føflekkreft og andre sykdommer.

– Theas historie viser at ingen er udødelige. Selv ikke de unge. Nå vet vi at flere ungdommer har blitt oppmerksomme på at de med små grep kan øke sjansen for å oppdage faresignalene i tide. Det kan redde liv, sier Tove Steen.

Her kan du lese mer om