SKRYTEBESØK: Statsminister Erna Solberg (H) besøkte torsdag nevrologisk avdeling ved Drammen sykehus for å legge fram nye ventetidstall. Siden i fjor har ventetiden gått ned åtte dager. Foto: Terje Bendiksby NTB scanpix

Forsker om regjeringens ventetidstall: Egentlig dobbelt så lang ventetid

Regjeringen skryter av kortere ventetider ved sykehusene.
Forsker Per Arne Holman mener tallene manipuleres for å nå politiske mål.

  • Silje S. Skiphamn
ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

– Ventetiden faller for hele helsevesenet totalt sett. Fra i fjor er ventetiden redusert med åtte dager. Det er mye, sa Erna Solberg da hun besøkte Drammen sykehus torsdag.

Statsministeren var i elvebyen for å presentere ferske tall fra Norsk pasientregister (NPR). I 2. tertial 2016 ventet pasientene i gjennomsnitt 59 dager.

Det er 12 dager mindre enn like før regjeringen tiltrådte i 2013. Solberg møter imidlertid motbør for måten ventetiden måles på.

Les også: Legestreiken: Kan ta et halvt år å hente inn etterslepet

Faktisk ventetid skjules

– For dem som skal ha en operasjon eller annen prosedyre, er ventetiden egentlig dobbelt så lang som det som rapporteres, sier Per Arne Holman, Ph.D-kandidat ved Universitetet i Oslo og kvalitetssjef ved Lovisenberg Diakonale Sykehus.

Per Arne Holman, forsker ved Universitetet i Oslo, mener ventelistetallene regjeringen skryter av ikke viser et riktig bilde FOTO: PRIVAT

Sammen med Marit Halvorsen, professor i offentlig rett ved Universitetet i Oslo, har Holman forsket på utviklingen i ventetid ved norske sykehus.

De to konkluderte med at sykehusenes rapportering skjuler den faktiske ventetiden, og at stadig nye pasientrettigheter bidrar til dette.

Les også: Psykologene øker klasseskillet mellom øst- og vestkanten

Registrerer første kontakt med sykehuset

– De tallene som NPR publiserer og som statsministeren la frem viser ventetid til første kontakt ved sykehuset, forklarer Holman.

Det innebærer at sykehuset registrerer ventetiden som slutt når pasienten har time for undersøkelse på poliklinikken. At det kan ta flere måneder før pasienten får den operasjonen hun trenger, vises ikke i statistikken.

Holman mener det gir et riktigere bilde å bruke «tid til tjenestestart», som måler tiden det tar fra sykehuset mottar henvisningen til pasienten får undersøkelsen eller operasjonen.

I 2015, som er den siste tilgjengelige statistikken fra Helsedirektoratet, var den gjennomsnittlige tiden til tjenestestart 110 dager for hele landet. Det står i skarp kontrast til de 59 dagene regjeringen nå opererer med.

Les også: Ap-Micaelsen mener Helse-Høies prestisjereform er en flopp

Statsministeren: – Riktig å bruke 59 dager

Statsministeren mener likevel det er riktig å si at ventetiden nå er 59 dager i snitt:

– Ventetidene generelt går ned, og vi behandler flere. For noen er det ikke unaturlig at det tar litt lenger tid. Ventetid er det vi har brukt mest, og jeg mener at det er det riktige å følge med på, sier Solberg.

– Ventetid kan stoppes når du kommer til første konsultasjon. Så må du kanskje vente i to-tre måneder for å få operasjonen din?

– Det er derfor vi har innført en rekke pakkeforløp for kreft og at det kommer andre pakkeforløp på løpende bånd nå. Da er vi sikre på at det ikke blir nye flaskehalser i andre deler av systemet, svarer Solberg.

Les også: Ap vil ha streikepott for å ta igjen etterslepet

Avviser tukling med tall

– Så du synes ventetid fram til første konsultasjon på sykehuset gir et riktig bilde?

– Det gir et riktig bilde av hvordan endringen har skjedd. Så er det selvfølgelig sånn at det viktigste er å bli ferdig med behandlingen.

– Tukles det med statistikken for å gi et penere bilde enn det som er realiteten?

– Det er godt mulig det er noen endringer som skyldes at man har ryddet i køer og gjort andre ting, Men bildet er at vi behandler betydelig flere folk. Vi har jo nådd målene den forrige regjeringen satte seg på fire år på mye kortere tid, svarer Solberg.

Færre gis rett til behandling

Holman og Halvorsen pekte i sin forskning på at færre og færre pasienter får rett til behandling. I 2011 gjaldt dette for 37 prosent. Den siste rapporten viser at andelen har sunket til kun 12 prosent i 2016.

– Da er det ikke rart at ventetiden går ned. Snart vil ingen få frist til selve prosedyren de ble henvist for, sier Holman.

Forskerne mener det er flere årsaker til at den gjennomsnittlige ventetiden på papiret har gått ned de siste årene. Blant dem er effektivisering, endret registreringspraksis og rydding i ventelistene.

Regjeringens uttalte politikk er at ingen pasienter skal vente mer enn 65 dager.

– Norske sykehus har for stort rom for skjønn til å angi ventetidene. Kall det gjerne manipulering for å nå politiske mål, fastslår Holman.

Ap: – Regjeringen driver endeløst selvskryt

Også Aps helsepolitiske talsperson, Torgeir Micaelsen, er kritisk til måten regjeringen bruker ventelistestatistikken på.

Aps helsepolitiske talsperson, Torgeir Micaelsen, mener regjeringen må slutte å skryte av seg selv. Foto: Vidar Ruud NTB scanpix

– Det er ingen grunn til å stole på disse tallene. I påvente av at vi får bedre tall, er det ingen grunn for regjeringen til å fortsette med dette endeløse selvskrytet, fastslår han.

– Regjeringen gir pasientene helt feilaktige forventninger. Det er frustrerende for pasienter, leger og annet helsepersonell. Det skaper tillitsbrister og dårlig stemning.

Les også: Ap-Torgeir trekker seg fra Stortinget

Ap vil ha fullt innsyn

Micaelsen mener statsministeren bør bidra til full åpenhet om reelle ventetider og varsler at Ap vil komme med et forslag om dette i Stortinget.

– Vi ønsker å bidra til at pasienter får et mer redelig og helhetlig innblikk i hva som faktisk vil skje når de kommer på innsiden av sykehusdørene, sier han.

Statsminister Erna Solberg tar ikke kritikken fra Torgeir Micaelsen særlig tungt:

– Vi har tatt tak i problemene, og det har alle som jobber i helsesektoren også gjort. Også skjønner jeg at Ap er lei seg for at det gikk motsatt vei da de styrte, sier hun.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder