MELDER IKKE FRA: Den nye rapporten viser at mange ville sagt ifra til politi og barnevernet hvis du hadde mistanke om at et barn ble seksuelt misbrukt. Det stemmer dessverre ikke med virkeligheten, mener Spesialrådgiver i Redd Barna, Lars Due-Tønnessen. Foto:Microstock/Scanpix,

Ny rapport: Halve Norge kjenner noen som har vært utsatt for overgrep som barn

Ekspert: Snakk med barna om seksuelle overgrep

Redd Barna mener flere barn har vært utsatt for overgrep enn det som er tidligere antatt.

  • Camilla Bergland
ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

De siste dagene har en av Norges mest alvorlige overgrepssaker blitt behandlet i Drammen tingrett. Tre menn og to kvinner er tiltalt, og de alvorligste tiltalepostene gjelder voldtekt av spedbarn.

På oppdrag fra Redd Barna, har Ipsos MMI kartlagt befolkningens kunnskap og holdninger til seksuelle overgrep mot barn.

Rapporten viser blant annet at 49 prosent av landets befolkning kjenner noen som har vært utsatt for seksuelle overgrep som barn. Spesialrådgiver i Redd Barna, Lars Due-Tønnessen, er overrasket og mener det er store mørketall.

– Vi vet at det er flere som sier de kjenner noen som har vært utsatt for overgrep som barn, enn det vi har statistikk på. Derfor er det grunn til å tro at det er flere som blir utsatt for seksuelle overgrep enn det vi først har antatt.

Kjenner gjerne overgriperen

Oppfatningen av alvorlighetsgrad synker i takt med økende alder, viser rapporten. Jo eldre barnet er, jo mindre alvorlig oppfatter folk at overgrepet er.

– Vi ser at når overgrepet skjer mindre barn, har folk en tendens til å tro at forekomsten er liten, selv om det ikke er tilfelle, sier Due-Tønnessen.

Han sier også at de aller fleste seksuelle overgrep mot barn begås av en person barnet kjenner godt.

– For barn under 12 år er det nesten aldri en ukjent overgriper. Overgriperen misbruker sin tillit til å bearbeide barnet, og sjelden brukes det trusler, tvang eller brutalitet for å få gjennomført overgrepet.

Svært få melder inn

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det årlig anmeldes omtrent 2000 overgrep av seksuell art mot barn i Norge.

Rapporten viser også at 57 prosent ville tatt kontakt med politiet hvis de oppdaget at et barn ble utsatt for seksuelle overgrep. Dette er et tall som ikke stemmer med virkeligheten, mener Due-Tønnessen.

– Vi vet at det er få som melder om seksuelle overgrep mot barn. Privatpersoner overlater gjerne ansvaret til andre instanser, og ønsker gjerne ikke å blande seg inn. Barnevernet får svært få henvendelser fra privatpersoner. De meldingene de får inn kommer gjerne fra offentlige instanser slik som helsevesen og skole.

– Skaper mistenksomhet

Redd Barna mener det trolig er grunn til å tro at få snakker med barna sine om overgrep. Ifølge målingen mener 47 prosent at det å snakke med barn om temaet gjør barn redde, flere mener også at oppmerksomheten skaper unødig mistenksomhet mot uskyldige voksne.

Inge Nordhaug, klinisk sosionom ved Ressurssenteret for vold, traumatisk stress og selvmordsforsøk (RVTS) kunne ikke vært mer uenig.

– Barn tåler å høre om dette. Det er også ytterst viktig at foreldre snakker med barna sine om seksualitet og overgrep. Den praten bør skje allerede når barna går i barnehagen.

Trist og urolig

Hvis man er i tvil eller lurer på om barnet har vært utsatt for noe ulovlig, bør man ta en prat med barnet uten å legge «ord i munnen på dem», råder Nordhaug.

– Hvis man reagerer på barnets seksuelle oppførsel, kan man spørre barnet «hvor har du lært å gjøre dette», eller «hvem har sagt det til deg», sier han.

Nordhaug presiserer at det er normalt for barn å ha seksuell atferd, men at det går an å stille spørsmålene – uten å dømme, eller gjøre barnet redd for egen seksualitet.

VG snakket med professor Svein Mossige ved psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo vedrørende en sak om at foreldre bør snakke med barna sine om seksuelle overgrep. Da sa han følgende til VG:

– Det er vanskelig å kunne se klare kjennetegn på seksuelle overgrep, men foreldrene vil nok kunne merke at barnet blir litt trist, urolig, engstelig og sliter med å konsentrere seg. Dette kan dog være tegn på helt andre ting også, men det tyder på at du bør snakke ordentlig med barnet ditt.

– Still spørsmål

Hvis barnet uttrykker at det ikke vil reise hjem, kan man spørre barnet «Hvorfor vil du ikke reise hjem. Er det fordi du liker deg så godt her, eller er det fordi du ikke liker deg hjemme?», mener Nordhaug.

– Hvis svaret er at det ikke liker seg hjemme, kan man spørre: Hvorfor det? Hva har skjedd? Hvis man har grunn til å tro at barnet har vært utsatt for noe straffbart skal man ta kontakt med politi eller barnevernet, sier Nordhaug.

Nordhaug presiserer at det ikke er noe fasitsvar på hvordan man kan oppdage at et barn har vært utsatt for noe straffbart.

– Vær oppmerksom på forandringer i barnets oppførsel, og spør barnet om hvordan det har det.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder