DOBBELTDRAP: 55-åringen som er pågrepet for knivdrapene på Manglerud og Grønland i Oslo ble utvist fra Norge flere ganger. Her har pårørende lagt ned blomster ved åstedet på Manglerud. Foto: Mattis Sandblad , VG

Dystre tall for de siste åtte årene: Tolv personer drept av menn som skulle ut av Norge

– Det er et problem at personer som ikke har lovlig opphold i praksis kan oppholde seg der de vil, sier justisminister Anundsen.

David Bach
ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Siden 2003 har ni menn enten fått avslag på sin asylsøknad eller blitt utvist fra landet før de begikk drap. Det viser en oversikt VG har laget.

Det siste eksempelet så vi denne uken: 55-åringen som drepte to personer med kniv i Oslo onsdag morgen har flere ganger blitt utvist fra Norge, kunne VG melde torsdag.

Blant annet ble han domfelt to ganger for narkotikaforbrytelser på 1990-tallet, og ble utvist i fem år i 1997. Han brøt vedtaket og ble uttransportert i 2002, og har senere hatt flere ulike søknader inne til behandling. I 2011 ble han varslet om et endelig vedtak og ble bedt om å forlate landet igjen innen 10. november. I 2014 ble det fattet et nytt utvisningsvedtak, og i Folkeregisteret ble han oppført som utvandret.

Onsdag reiste han på en skjebnesvanger tur fra Manglerud til Tøyen i Oslo.

Ni saker siden 2003

Listen VG har utarbeidet er basert på omtalte drapssaker, og er ikke nødvendigvis komplett:

DREPT AV KOLLEGA: En politimann bærer gjenstander ut av leiligheten til Cathrine Halvorsen, som ble drept av en asylsøker i Kongsvinger i 2003. Kurderen, som jobbet med Halvorsen ved en lokal bedrift, hadde nylig fått avslag på søknaden sin. Foto: Geir Olsen , VG

• Kongsvinger 2003: En kurdisk asylsøker fra Irak ble siktet og etterlyst etter at Cathrine Halvorsen ble funnet drept i hennes leilighet på Kongsvinger. DNA knytter ham til åstedet, og politiet regnet saken som oppklart. Kurderen hadde nylig fått avslag på asylsøknaden sin, og hadde også forsvunnet fra asylmottaket kort tid før drapet.

• Bodø 2005: En 32 år gammel mann fra Algerie drepte Mary Ann Hansen med kniv mens hun holdt deres felles sønn på armen. 32-åringen hadde fått endelig avslag på asylsøknaden sin i 2003, og forsvant fra asylmottaket.

• Oslo 2006: En 37-åring fra Algerie drepte legen Stein Sjaastad på hans kontor i Oslo sentrum. Retten kom frem til at mannen var psykotisk i gjerningsøyeblikket. 37-åringen hadde fått avslag på asylsøknader i Tyskland og Norge, og hadde en ankesak til behandling ved UNE.

• Orkanger 2012: En 42 år gammel mann fra Marokko tok livet av samboeren Hege Opøien før han satte fyr på huset deres i Orkanger. Mannen ble utvist fra Norge i 2004 etter endelig avslag på asylsøknaden, og vedtaket ble stadfestet i 2011.

• Bergen 2012: En afghansk asylsøker knivdrepte en somalisk mann på et asylmottak i Bergen. Afghaneren hadde fått endelig avslag på sin søknad året før.

TRIPPELDRAP: Tre personer ble knivdrept på Valdresekspressen i november 2013. Drapsmannen skulle etter planen sendes ut av landet samme dag. Foto: Frode Hansen , VG

• Årdal 2013: En 30-åring fra Sør-Sudan knivstakk og drepte tre personer på Valdresekspressen mellom Øvre Årdal og Tyin. Mannen skulle sendes ut av landet dagen etter, fordi asylsøknaden skulle behandles i Spania etter Dublin-forordningen.

Han hadde fått avslag på søknaden i Norge samme år.

• Oslo 2014: En 35 år gammel afghaner som oppholdt seg i Norge ulovlig er fortsatt siktet for å ha knivstukket og drept sin egen to år gamle datter på Ellingsrud i Oslo. Han er også siktet for drapsforsøk på tre familiemedlemmer. Mannen skulle reist ut i februar 2013.

• Hamar 2014: En 37 år gammel afghansk asylsøker knivstakk og drepte sin kone i Hamar. Begge hadde fått endelig avslag på asylsøknadene i 2012, og hadde utvisningsvedtak på seg fra 2013. Paret hadde bedt om omgjøring av vedtakene, men denne prosessen var ikke ferdig.

• Oslo 2015: En mann fra et land i Nord-Afrika drepte to personer med kniv på henholdsvis Manglerud og Grønland i Oslo 9. desember. Mannen har vært bosatt i Norge i flere perioder siden 80-tallet, og har også blitt utvist flere ganger, senest i fjor.

Anundsen: – Utviste personer skal ut

Justis og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp) sier han ser alvorlig på problematikken.

– Det er svært alvorlig at personer som er utvist begår alvorlig kriminalitet. At personer som skulle vært uttransportert begår drap er en alvorlig understreking av det regjeringen har gjort klart siden tiltredelsen, nemlig at utviste personer skal ut av landet så raskt som mulig, skriver Anundsen i en e-post til VG.

Han legger til at det er en utfordring at det tidligere har vært for lavt trykk på returer, også av kriminelle, som har ført til en stor opphoping av personer med utvisningsvedtak i årene før den borgerlige regjeringen tok over, ifølge Anundsen.

VIL UTTRANSPORTERE: Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp) sier til VG at han vil trappe opp innsatsen for rask og effektiv retur av asylsøkere som har fått avslag. Foto: Terje Mortensen , VG

– Vi har aktivt og målrettet sendt ut personer som ikke har lovlig opphold i Norge. Det har aldri før vært tvangsreturnert så mange som etter regjeringsskiftet. To år på rad har vi satt nye returrekorder, sier han.

– Det er også en utfordring at vi ikke har lov til å internere personer som ikke har lovlig opphold i påvente av retur. Her må vi følge internasjonale menneskerettigheter. Det er imidlertid grunn til å gå gjennom regelverket på nytt for å se om vi kan pålegge oppholdssted i større grad enn det vi gjør i dag. Det et problem at personer som ikke har lovlig opphold i praksis kan oppholde seg der de vil og holde seg skjult for norske myndigheter i mange år. Det viktigste tiltaket er imidlertid rask og effektiv retur. Vi kommer til å trappe opp innsatsen på dette området ytterligere i årene som kommer, sier justisministeren.

Les også: Uttransportert asylsøker siktet for drapsforsøk

UDI samarbeider med politiet

Fungerende områdeleder Anette Hundere Karlsen i UDI sier et vedtak om utvisning medfører at personen plikter å forlate Norge, i tillegg til at vedkommende får et innreiseforbud.

– Dersom vedkommende ikke forlater landet frivillig etter vedtaket, kan han eller hun uttransporteres av politiet, sier Karlsen.

Hun legger til at UDI har et tett samarbeid med politiet i utvisningssaker.

– Dersom vedkommende har en oppholdstillatelse når han eller hun utvises, har vedkommende rett til å oppholde seg her inntil saken er endelig behandlet i UNE. Dersom vedkommende ikke har en oppholdstillatelse når han utvises, plikter han som regel å forlate Norge før klagen behandles, forklarer hun.

Normalt settes det en utreisefrist på mellom 7 og 30 dager for dem som har oppholdstillatelse. Utviste uten oppholdstillatelse får derimot ikke en utreisefrist, men blir bedt om å forlate Norge umiddelbart.

Så er det opp til Politiets Utlendingsenhet (PU) eller politidistriktene å sørge for at vedkommende faktisk forlater landet innen fristen, eller å uttransportere vedkommende hvis han eller hun ikke reiser ut selv.
– Hovedregelen er at de som ikke forlater landet innenfor den fristen de er gitt, risikerer å bli tvangsutsendt, sier Karlsen.

PU sliter ofte med identiteter

Seksjonssjef Magne Løvø i Politiets utlendingsenhet (PU) forteller at særlig landene i Nord-Afrika, hvor 55-åringen som drepte to i Oslo onsdag er fra, utgjør en velkjent problemstilling for dem når det kommer til å sende folk ut.

– Mange som kommer fra Nord-Afrika er uten ID-papirer, og mange er ikke villige til å samarbeide om retur. ID-papirer derfra er vanskelige, og det gjør det vanskelig å uttransportere noen med mindre identiteten er verifisert.

Løvø påpeker også en viktig forskjell mellom utvisning og uttransportering.

– UDI kan fatte et utvisningsvedtak uavhengig av om personen transporteres ut eller ikke. Utvisningssaken er et innreiseforbud man får i tillegg. Først når vedkommende blir uttransportert begynner innreiseforbudet å løpe, sier Løvø.

En asylsøker som har fått avslag og ikke har reist hjem innen utreisefristen, skal som hovedregel få et utvisningsvedtak for dette bruddet på utlendingsloven, for eksempel et innreiseforbud som varer i ett år.

– Forskjell på ut- og bortvisning

En utenlandsk borger som har utført en straffbar handling også kan utvises på bakgrunn av det straffbare forholdet han er dømt for. Vedkommende trenger med andre ord ikke å ha hatt en asylsak til behandling for å bli utvist. Dersom vedkommende i tillegg har blitt i Norge etter å ha fått endelig avslag på beskyttelse, kan vedkommende få et innreiseforbud med lengre varighet, alt etter hvor alvorlig de straffbare handlingene er.

– I tillegg kan utlendinger uten tillatelse i Norge også utvises for brudd på utlendingsloven. Det vil typisk være ulovlig arbeid eller ulovlig opphold.

Grunnen til at personen kan oppholde seg i Norge til tross for at vedkommende er utvist, forklarer Løvø, er at PU for eksempel ikke får sendt vedkommende til hjemland eller oppholdsland på grunn av ID-trøbbel.

– Da må identiteten avklares, samtidig som norske myndigheter hele tiden jobber med å få til gode tilbaketaksavtaler med flere land, sier Løvø, som trekker frem blant annet Somalia, Etiopia Eritrea og Irak som vanskelige land når det gjelder sikker ID.

Løvø ønsker også å understreke at utvisninger skjer både i asylsaker og ellers.

– Det er tydelig at mange ikke forstår at det utvises både i forbindelse med endelig avslag i asylsaker og i rene utvisningssaker. De som ikke har søkt om asyl, som er her ulovlig eller begår kriminalitet, kan bli bort- eller utvist. Bort- eller utvisningsvedtak styrer disse sakene, mens de som kommer og søker om asyl får vedtak fra UDI og endelig fra UNE om sine avslag, og så blir de utvist i tillegg, dersom de ikke reiser frivillig. Det er selve asylvedtaket som styrer uttransporteringen.

– Noen tror at det å være utvist er det samme som å være uttransportert, men det betyr bare at man har fått et vedtak som innebærer at man ikke kan returnere til Schengen eller Norge så lenge innreiseforbudet varer.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder