Slik ser det ut på Norges nest største asylmottak

Asylmottakkjempen Hero sier det er det ypperste de har. Nå slår frivillige alarm om forholdene

Døde, inntørkede frosker i trimrommet. Søppel strødd utover vaskeromsgulvet. Oppholdsrom med ødelagte møbler og seige, skitne gulv. Slik lever krigsflyktningene på Hvalsmoen i
Buskerud.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Nå slår frivillige som arbeider ved mottaket alarm.

– Asylmottak skal ha nøktern standard, det er vi helt enige i. Men det er så skittent og kaotisk på Hvalsmoen, at det er direkte nedverdigende. I mange av oppholdsrommene er det møkk og skitt langt opp etter veggene. Vi har bilder av de døde froskene fra 18. september. Vi filmet dem selv 15. oktober og de ligger der fortsatt. Renholdet er elendig, sier Linn Bergly og Henriette Henriksen.

De støttes av Ida Koskela Nordahl som leder Refugee Welcome to Ringerike.

– Jeg synes det er bra med fokus på forholdene ved mottaket, sier hun.

UDI betaler 41 millioner

Hvalsmoen utenfor Hønefoss drives av Hero, Norges største og mest erfarne drifter av asylmottak.

VG fortalte søndag at UDI betaler minst 66 millioner kroner i måneden for akuttmottakene Hero drifter.

I tillegg driver selskapet ankomstmottaket i Råde med 1000 overnattingsplasser, flere transittmottak og ordinære mottak over hele landet.

Bak Hero står milliardærbrødrene Kristian (54) og Roger (51) Adolfsen, som er blant dem som har tjent mest på å drive private velferdstjenester i Norge.

Mottaksleder Tove Brorson opplyser at UDI betaler Hero 41 millioner kroner for driften av Hvalsmoen transittmottak i 2015.

Da statsråd Solveig Horne besøkte Hvalsmoen 5. september, beskrev Hero-direktør Tor Brekke ifølge Aftenposten mottaket som det ypperste de har. Konfrontert med opplysningene VG bringer i denne artikkelen, sier Brekke «dette var trist å se, slik skal det ikke se ut på våre mottak».

FROSKER: Det ligger inntørkede frosker på gulvet på Hvalsmoen transitmottak. Foto: Linn Bergly/Henriette Henriksen Foto: ,

Fra søndag kan mottaket huse 850 flyktninger når også nedre leir er klar til innflytting.

Samtidig som de får storinnrykk, må Norges største mottaksfirma forklare Utlendingsdirektoratet hvorfor stedet fremstår så møkkete.

– Det vi ser i denne videoen samsvarer ikke med den standarden vi mener bør gjelde, og dette vil vi ta opp med Hero. Vi har også tidligere vært i kontakt med driftsoperatøren når det gjelder renholdet på Hvalsmoen, sier regiondirektør Eivind Eide i UDI etter å ha sette bildene de to frivillige har tatt opp inne på mottaket.

FRIVILLIGE: Henriette Henriksen, til venstre, og Linn Bergly mener forholdene ved Hvalsmoen transitmottak er uakseptable. Foto: Anne Stine Sæther ,

Både Ida Koskela Nordahl, Linn Bergly og Henriette Henriksen har vært engasjerte i hjelpearbeid for flyktninger siden slutten av august.

Koskela Nordahl og Bergly er fortsatt frivillige hjelpere. Henriksen var også aktiv i Refugee Welcome to Ringerike og har tilbrakt mye tid på mottaket og er blitt kjent med flere av beboere i den tidligere militærleiren utenfor Hønefoss. De reagerer kraftig på flere forhold.

Hvalsmoen Transitmottak er ifølge de frivillige svært skittent. Bergly og Henriksen har de siste ukene filmet i mange forskjellige rom for å dokumentere det de mener er mangelfullt renhold.

SKITTENT: Det er en stund siden dette gulvet i et av oppholdsrommene ble vasket. Foto: Harald Henden , VG

– Jeg tror de fleste som kommer hit forstår at det er en prekær situasjon. Men det er forskjell på det ha det nøkternt og det å leve i skitt. Barna må vasse i møkk. Her er det så skittent at det må være smittefarlig. Mange beboere vi har snakket med, vil gjerne bidra til å holde det rent her. Det må organiseres av mottaket, men det skjer ikke. Et eksternt firma vasker på mottaket. Beboerne får en liten kopp vaskemidler for å vaske sine egne rom. For øvrig sier de at de ikke har tilgang til vaskemidler, sier Linn Bergly.

Henriette Henriksen etterlyser initiativ fra Hero som ifølge retningslinjene skal organisere frivillig arbeid blant beboerne.

– Det blir feil å si at det er skittent fordi det er mange mennesker på mottaket. Det kunne sett helt annerledes ut med bedre organisering, mener hun.

Mottaksleder Tove Brorson sier til VG at Hero er svært opptatt av at beboerne skal ha et rent og trygt bomiljø

– Jeg har selv tatt en ekstra runde i ettermiddag for å sikre at renholdet er godt og at beboerne er fornøyde. Vi har også gjort justeringer i henhold til økning av antall beboere den siste tiden. Renholdsselskapet har også økt kapasiteten med hyppighet i fellesrom og beboerne har selv ansvar for sitt eget rom. Så for å være helt klar på dette: det skal ikke være skittent på mottaket, sier Brorson.

Hun opplyser at renholdsplanen er utarbeidet av et profesjonelt selskap som vasker fellesrom som dusjer og toaletter seks dager pr uke og øvrige fellesrom som korridorer og trapper, samt tv-stue fire-fem ganger pr uke. Det samme gjelder kantinen.

– Hvordan kan fellesrommene bli så skitne?

Det skal ikke være skittent og vi har skjerpet rutinene på dette. Vi må også huske på at det er en stor gjennomtrekk av mennesker. 600–700 ulike mennesker pr måned. Det gjør jobben ekstra krevende, men det skal ikke være skittent.

Brorson avviser at beboerne ikke får delta i renholdet.

– Alle beboerne får vaskemidler hver lørdag kl. 11. De vasker sine egne rom, vasker kantinen etter måltidene i samarbeid med renholdsselskap og deltar i felles dugnader hver helg.

Barnebasen er stengt

74 barn mellom 0 og 12 år bor i mottaket. Mottaket skal ifølge kontrakten med UDI ha en barnebase åpen minst tre timer daglig. Basen bygges om til helsesenter og mottaket har dispensasjon til å stenge barnebasen i to måneder.

LEKEPLASS: Henriette Henriksen og Linn Bergly lurer på om denne lekeplassen er godkjent. Foto: Harald Henden , VG

– Jeg hjelper til med barnepass to ganger i uken og ser at flyktningbarna trenger hjelp til det å leke. Vi har vært mye på mottaket og har aldri sett at det har vært aktivitet på barnebasen, hverken inne eller ute. Vi har spurt foreldre om de vet når barnebasen er åpen, samtlige svarer nei. Barneaktivitetene skal foregår utendørs i høst. Da må mottaket sørge for å gi barna varme klær. Det har de ikke, sier Henriette Henriksen.

Mottaksleder Tove Brorson forklarer følgende om ivaretagelsen av barn:

– Den midlertidige barnebasen er en alternativ løsning i samråd – og etter dispensasjon fra UDI da mottaket for tiden bygger ny barnebase. Den er planlagt ferdig til jul. Vi har egne uke- og månedsplaner for barnebasen utarbeidet av barnefaglig ansvarlig ved mottaket. Mottaket benytter Speilsalen til inneaktiviteter som ansiktsmaling, disko, tegning og malerkurs fra en lokal kunstner. Ute er det organiserte uteaktiviteter. Vi er heldige som har mange lokale samarbeidspartnere som har egne aktivitetsplaner for barna. Det er alt fra kino, ballspill, bowling, Leos Lekeland og utflukter. Lokalsamfunnet i Ringerike er delaktige i mottaksdriften på mange områder – også for barn.

Les også: Syria-flyktningene forteller sine historier

Ifølge retningslinjer for drift av mottak, skal Hero ha kontroll på hvem som besøker området.

– Vi er aldri blitt spurt om ID eller hva vi gjør på mottaket. Det er kjent at enslige mindreårige asylsøkere er spesielt utsatt i forhold til menneskehandel. Forsvinner barn, vil det ta tid før noen oppdager det. Vi opplever ingen kontroll på hvem som kjøre inn og ut, sier Henriette Henriksen.

Hun og Linn Bergly har selv sett at flere av beboerrommene ikke kan låses og forteller at flyktninger føler seg utrygge.

Mottaksleder Tove Brorson svarer: – Bommen inn til mottaket er stengt på kveldstid og i helger. Alle besøkende må registrere seg i resepsjonen og vise ID. De må fortelle hvem de vil besøke. Enslige mindreårige blir kontaktet og spurt om de ønsker besøket.

De to frivillige er også bekymret for brannsikkerheten, Asylmottakene skal henge opp branninstruks på «aktuelle språk». I flere av byggene henger det ifølge Bergly og Henriksen branninstruks på norsk, fra tiden da Hvalsmoen var militærleir. Den ble nedlagt i 2004.

– Vi tviler sterkt på at beboerne vet noe om hvordan de skal opptre ved brann. Det henger branninstruks på forskjellige språk ved kantinen og i resepsjonen. Men der folk bor, er det på norsk og kanskje engelsk. Det burde vært hengt opp informasjon om brannrutiner på arabisk og andre aktuelle språk. Vi har snakket med folk som har vært her lenge. De har hverken hatt brannøvelse eller fått instruks på et språk de forstår, sier Bergly.

Mottaksleder Tove Brorson sier at alle beboerne får skriftlig og muntlig branninstruks på sitt eget språk ved ankomst og at brannøvelser blir tatt med jevne mellomrom.

– Fordi mange er her kort tid, er ikke alle med på dette, sier hun.

Konsernsjef i Hero Tor Brekke tar nå umiddelbare grep.

– Jeg har snakket med både mottaksleder på Hvalsmoen og vår regionsjef for transittmottak om dette i dag. Mottaksleder har bekreftet at en del av det vi ser på bildene allerede er ryddet opp i og at nye rutiner er innført siden videoen ble tatt opp tidligere i høst, sier Brekke og legger til.

– Vi har også gått gjennom forholdet med rengjøringsbyrået som har ansvar for renholdet og skjerpet rutinene. Regionsjef Frode Sam Hauen drar til Hvalsmoen og jobber videre med dette i morgen.

Konsernsjefen påpeker at «beboere i våre asylmottak skal ha et godt, rent og trygt bomiljø».

– De har selv et ansvar for å bidra til vask og renhold, men driftsoperatør har et ufravikelig ansvar for å følge opp og kompensere hvis renholdet ikke bli ivaretatt. Transittmottakene i Norge har vært under svært stort press til å utvide sin kapasitet de siste månedene og noe av årsaken til svikten kan ligge der. Men det er uansett ikke akseptabelt at renholdet ikke er bedre ivaretatt.

FORNØYD : Søndag skal mottaksleder Tove Brorson være klar til å ta i bruk nedre leir på Hvalsmoen. Det skal øke kapasiteten til 850 senger i den nest største transitleiren. Foto: Harald Henden , VG

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder