EN AV MANGE: Arild Andresen (76) har nylig vært igjennom ett års behandling av prostatakreft. Foto: Frode Hansen VG

Kreftregisteret varsler
kreft-boom blant eldre

Før det har gått 15 år kan vi ha 69 prosent flere krefttilfeller hvert år blant personer over 70, enn vi har i dag.

Det viser Kreftregisterets nøkterne beregninger.

– Jeg tror ikke helseforetakene er klar over at økningen blir så stor blant de over 70 år, sier direktør for Kreftregisteret, Giske Ursin.

Økningen i krefttilfeller henger sammen med aldringen av befolkningen.

– Veldig mange av oss er i 50- og 60-årsalderen nå. Om 15 år har vi som er født i etterkrigstiden kommet opp i den alderen da mange får kreft. Selv om kreftraten i befolkningen skulle holde seg konstant, er utfordringen at så mange av oss kommer til å være over 70, sier Ursin.

Les også: Nå kommer eldreboomen

Valgte privat

Arild Andresen (76) fikk prostatakreft i fjor.

– Allerede i dag er det slik at bare 45 prosent av de som har prostatakreft får behandling innen to måneder etter at den er oppdaget. Hvordan det kommer til å slå ut når det blir veldig mange flere kreftpasienter, bekymrer meg sier han.

Selv tok han kontakt med den private Aleris-klinikken da en blodprøve på slutten av fjoråret viste at han hadde forhøyet PSA-verdi. (Prostata Spesifikt Protein, red.anm.)

– Faren min fikk kreft i magen da han var 75. Fetteren min fikk prostatakreft da han var 65, og datteren min (43) har både brystkreft og lymfekreft. Med den familiehistorien hadde jeg ikke tid til å vente på videre undersøkelse som jeg kunne fått på Oslo Universitetssykehus etter tre måneder, sier han.

På Aleris fikk han tatt MR av prostata og vevsprøve av kjertelen før det var gått to uker. De fant kreftceller i alle de fem vevsprøvene.

– Jeg holdt på å besvime da jeg fikk beskjed om at det ble full pakke med hormonbehandling og stråling, sier han.

Året ble det mest smertefulle i 76-åringens liv. Men han er likevel takknemlig for den gode behandlingen han har fått i det offentlige helsevesenet etter undersøkelsen på Aleris.

ADVARER: Direktør i Kreftregisteret, Giske Ursin. Foto: Ann-Elin Wang, Kreftregisteret

Innen kort tid vil mange flere ha behov for den samme behandlingen som Arild Andresen fikk. Kreftregisterets direktør roper ut et varsku:

– Helseforetakene må så fort som mulig begynne planleggingen for å sikre at vi har nok sykehussenger og nok helsepersonell til å håndtere behovet.

Men aller viktigst: Det må satses mer på forebygging.

For hvert krefttilfelle som forebygges sparer samfunnet mye penger, sier Giske Ursin.

Husker du? Frivillige utgjør 90.000 årsverk i eldreomsorgen

Forebygging

Direktøren i Kreftregisteret synes ikke vi er flinke nok til å forebygge kreft i Norge.

– Vi vet heller ikke nok om endringer i de viktigste risikofaktorene, sier hun.

Ursin trekker spesielt frem røyking og overvekt.

SSB har statistikk som viser hvor mange som røyker daglig. Antallet går nedover. Men vi har ingen informasjon om hvor mye hver og en røyker.

Kreftforsker: Røyking er dødeligere enn vi trodde

– Vi vet heller ikke noe om hvordan vekten vår kommer til å utvikle seg, eller hvordan vi skal begrense utviklingen.

Vi trenger forskningsbaserte forebyggingskampanjer om røyking og fedme. Disse må evalueres, slik at vi kan finne ut hvilke aksjoner som har best effekt. Vi må bli enda flinkere til å få folk til å slutte med dårlige vaner, påpeker hun.

Les også: Røyking dreper to av tre røykere

Sammensatt sykdomsbilde

Ifølge Ursin er det de store kreftformene som lunge- og tarmkreft vi vil se mye mer av når det blir flere eldre pasienter. I tillegg vil det bli økning i antall brystkrefttilfeller hos kvinner og prostatakreft hos menn.

– Det vil sannsynligvis bli flere kreftpasienter som har andre sykdommer samtidig. Hvordan skal helseforetakene håndtere denne økningen? Dette bør tas opp til diskusjon og i planleggingen nå. Det blir rett og slett veldig mange eldre kreftpasienter som må få et tilbud om behandling, sier direktør for Kreftregisteret, Giske Ursin.

Les også: Kreftmedisin fikk grønt lys

Brått slutt på sexlivet

Arild Andresen (76) er ikke i tvil om at året med kreftbehandling har vært det verste i hans liv.

– Jeg fikk sjokk da jeg skjønte hva jeg måtte igjennom. Det var rett på antihormonbehandling med tabletter, før de satte i gang med sprøyter som skulle fjerne testosteronet fra kroppen så kreftcellene ikke skulle få «mat.» Bivirkningene ble formidable, sier han.

Arild Andresen forteller om periodevis store depresjoner.

– Kroppen ble fullstendig tappet for krefter. Det var som å prøve å starte bilen uten drivstoff på tanken. Ved påsketider var jeg nesten suicidal.

Jeg hadde også så store hetetokter at klærne ble klissvåte av svette. I tillegg fikk jeg tisseproblemer, og måtte ofte opp 12 ganger i løpet av natten.

Den største psykiske utfordringen var likevel ereksjonssvikten. Fra første sprøyte var det ikke noe mer sexliv.

Ereksjonen kan komme tilbake. Men det er ingen selvfølge, sier han.

37 dager med strålebehandling har også satt sine spor.

– Strålene kommer inn fra siden, rett forfra og rett bakfra. Det ga store nervesmerter i endetarmen, forteller han.

At han i det hele tatt står oppreist i dag, tilskriver han at han var i god form før sykdommen rammet, i kombinasjon med oppfølgingen han har fått på «Pusterommet» på Ullevål sykehus.

Der kan pasienter i samme situasjon treffes for å snakke sammen og trene sammen under og etter behandlingen.

– Fysioterapeut Ingvild Amundsen har vært en enorm inspirasjonskilde. Pusterommet har vært gull verdt for å komme igjennom dette, sier han.

TØFT ÅR: Arild Andresen er glad for at han fått god behandling på Oslo Universitetssykehus. Foto: Frode Hansen VG

12 råd for å redusere kreftrisiko

1) Ikke røyk eller bruk noen annen form for tobakk

2) La hjemmet ditt være røykfritt. Støtt opp om røykfritt miljø i arbeidstiden.

3) Sørg for å ha en sunn kroppsvekt

4) ha en fysisk aktiv hverdag. Begrens tiden du bruker på stillesittende aktiviteter.

5) Velg et sunt kosthold:

* Spis rikelig med fullkorn, grønnsaker, belgfrukter og frukt

* Begrens mengden mat med mye kalorier, og unngå sukkerholdig drikke.

* Unngå bearbeidet kjøtt, og begrens mengden rødt kjøtt og mat med mye salt.

Les også: Maten som gir mindre risiko for kreft

6) Om du drikker alkohol, begrens inntaket. For å forebygge kreft er totalavhold best.

7) Unngå mye sol, pass spesielt godt på å beskytte barn. Bruk solbeskyttelse. Ikke ta solarium.

8) Beskytt deg mot kreftfremkallende stoffer på arbeidsplassen ved å følge instrukser for helse, miljø og sikkerhet.

9) Finn ut om radonverdiene i hjemme ditt er forhøyede. Sett i verk tiltak for å redusere høye radonnivåer.

10) For kvinner:

* Amming reduserer mors kreftrisiko. Om mulig bør du amme barnet.

* Hormonbehandling i overgangsalderen øker risikoen for visse kreftformer.

* Begrens bruken av slike hormoner.

11) Sørg for at barna dine deltar i offentlige vaksinasjonsprogrammer mot:

* Hepatitt B (For barn av foreldre fra land med mye hepatitt B)

* Humant Papillomavirus (HPV) for jenter på 7. trinn.

12) Delta i organiserte kreftscreeningsprogrammer mot:

* Brystkreft (kvinner 50 – 69 år)

* Livmorhalskreft (kvinner 25 – 69 år)

* Tarmkreft (menn og kvinner 50 – 74 år, pilotprosjekt i enkelte fylker)

Kilde: European Code against Cancer. Kreftregisterets uoffisielle bearbeidelse til norske forhold

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder