Brittanys bortgang skaper ny dødshjelpdebatt

Norsk lege: Frykter press på døende

Foreningen Retten til en verdig død opplyser at de den siste tiden har fått stadig flere henvendelser fra nordmenn som ønsker aktiv dødshjelp.

  • Linn K. Yttervik
  • Monica Bring Estensen
ARTIKKELEN ER OVER FEM ÅR GAMMEL

Det opplyser styreleder for Foreningen Retten til en verdig død, Ole Peder Kjelstadli.

– Vi får stadig flere henvendelse fra nordmenn som spør oss om muligheter for aktiv dødshjelp. Det har vært enormt mange flere henvendelser bare det siste halvåret.

Problemstillingene rundt aktiv dødshjelp har fått stor oppmerksomhet etter at den amerikanske barneskolelæreren Brittany Maynard (29) lørdag valgte å dø ved hjelp av livsavsluttende medisin.

Maynard hadde uhelbredelig kreft på hjernen og døde i armene på sine kjære.

– Hun led av hyppigere anfall, kraftige hode- og nakkesmerter, og slaglignende symptomer. Når symptomene ble mer alvorlige valgte hun å forkorte dødsprosessen ved å ta livsavsluttende medisin som hun hadde fått for noen måneder siden, uttalte talsmann Sean Crowley fra organisasjonen Compassion & Choices på Facebook.

SAMMEN: Brittany Maynard oppfylte sitt siste ønske, som var å dra til Grand Canyon med familien. Her omfavner hun moren.Foto: Ap Foto: ,

Bevegelsen «Death with Dignity» har ventet i årevis på en frontfigur som Brittany Maynard, skriver magasinet Time, og viser til at debatten om aktiv dødshjelp har blusset opp igjen etter at 29-åringen flyttet fra California til Oregon for å kunne avslutte livet.

Delstaten er en av fem stater i USA som tillater assisertet dødshjelp.

Av USAs 50 stater er legeassistert selvmord lovlig i kun Oregon, Montana, Washington, Vermont og New Mexico. Organisasjonen Compassion & Choices, som Brittany Maynard har blitt frontfigur for, jobber nå med å få gjennom lovforslag i California, Colorado, New Jersey, Massachusetts og Connecticut.

VG +: Kjell (61) valgte å dø – slik var hans siste dager.

Fører statistikk

Kjelstadli har vært leder for den norske foreningen i fire år, og sier han aldri har opplevd så mye interesse for aktiv dødshjelp.

– Vi har ikke tidligere ført statistikk, men vi har begynt med det denne måneden på grunn av pågangen. Jeg tror det handler om at flere blir opplyst og flere har opplevd ting som de ikke ønsker å oppleve igjen, sier han.

Kjeldstadli sier at de har henvendelser fra folk som spør også om de konkret kan hjelpe dem med aktiv dødshjelp.

– Men det gjør vi ikke. Vi gir opplysninger om de to organisasjonene som fins, Dignity og LifeCircel i Sveits. Sveits er det eneste landet som tillater at utlendinger får denne typen hjelp. Noe mer enn å gi denne informasjonen kan vi ikke gjøre.

Han sier at foreningen Retten til en verdig død kjemper for å endre det norske lovverket, slik at det blir tillatt med aktiv dødshjelp.

– Vi er opplært til å ta ansvar for oss selv. Hvorfor skal vi ikke kunne ta det endelige ansvaret når nok er nok?

Lege: Frykter press på døende

– Akkurat som andre mennesker ønsker jeg ikke å være en del av det å ta livet av et annet menneske, sier Morten Horn, humanetiker og overlege ved Oslo universitetssykehus, til VG.

– Legaliserer vi aktiv dødshjelp vil det oppstå et press på de av oss som er pleietrengende og døende, og som lever takket være hjelp fra andre. Jeg frykter at de skal kunne føle et press til å velge den utveien og med det også lette byrden for oss andre. Det er det som er det problematiske her.

En spesiell utfordring ved aktiv dødshjelp er det å finne en måte å avgrense det på, mener Horn.

– Det må begrenses til enkelte diagnoser og sykdomsgrader. Men de fleste stedene hvor aktiv dødshjelp praktiseres ser vi en liberalisering av grensene, sier han.

Bare mulig i Sveits

Aktiv dødshjelp er i dag lovlig i Nederland, Belgia, Luxembourg og Sveits, men bare sistnevnte land som tar imot utlendinger. I 2013 var 11 nordmenn registrert som medlemmer i en annen privatklinikk, Dignitas.

En av disse er Einar Skogen (67) som bor sammen med sin forlovede i Skottland.

Han har sikret seg hjelp dersom han skulle ønske å dø.

– Jeg vil forbli medlem så lenge politikken er slik den er i dag, sier han på telefon til VG.

I likhet med Norge er det i Storbritannia en debatt om hvorvidt aktiv dødshjelp burde være tillatt eller ikke.

JA TIL AKTIV DØDSHJELP: Norske Einar Skogen er medlem av den omstridte Dignitas-klinikken i Sveits. Foto: MARIANNE VIKÅS Foto: ,

Det var da Skogen for 15 år siden var med sin daværende samboer til sykehjemmet hvor hun jobbet at han bestemte seg for at tiden på jorden skulle bli så smertefri som mulig.

Lidelsene han så sammenlignet han med en skrekkfilm. I tiden etter sykehjemsbesøket fikk han høre om klinikken i Svetis som tilbyr aktiv dødshjelp.

Siden har han betalt om lag 500 kroner i året for å være medlem.

Skogen sier at han tror oppmerksomheten rundt Brittany Maynards død kan hjelpe til med å endre folks holdninger til aktiv dødshjelp.

– Jeg håper at folk kommer til å tenke annerledes om det, men jeg vet ikke om det kommer til å forandre noe foreløpig. Jeg tror det kreves mye for å få konkrete endringer. Til det tror jeg både leger og politiker er for redde. Dette til tross for at det er mange som støtter aktiv dødshjelp, sier Skogen.

67-åringen som er elektriker, jobber offshore med base i Skottland. Han har planer om fortsatt å leve lenge.

Men skulle det skje at han fikk en sykdom som gjør at han får store smerter, vil han helst bestemme selv hvor lenge han skal leve.

– Min tanke er at dersom du ønsker å dø i stedet for å leve med store smerter uten å muligheter for å bli bedre, så bør du få bestemme det selv. Hadde man behandlet dyr slik som mange mennesker lider, så hadde man blitt anmeldt for dyremishandling. Min familie vet hva som gjelder dersom noe skulle skje, sier han.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder