Verdig?: Smerter, åndenød og angst er en del av manges siste dager før døden, ifølge ny studie.
Verdig?: Smerter, åndenød og angst er en del av manges siste dager før døden, ifølge ny studie. Foto: Ocskay Bence / Shutterstock / NTB scanpix

Studie: Nesten halvparten av sykehjemspasientene har en smertefull død

Publisert:

Del saken på:

Lenken er kopiert
INNENRIKS

Hele 46 prosent av alle som dør på sykehjem forlater dette livet med moderate eller store smerter. Og det helt unødvendig.

Det mener iallefall forfatterne av en ny norsk studie som har fulgt en rekke pasienter fra den dagen de ble innlagt på sykehjem og til de gikk ut av tiden.

Studien, som er publisert i det anerkjente tidsskriftet Journal of the American Medical Directors Association (JAMDA), viser at pasientene ikke bare led på grunn av smertene. De hadde også åndenød, angst, var deprimerte, hadde problemer med å sove og var kvalme. Mange slet også med dødsralling i sine siste timer.

Og hele 39 prosent av de som ble fulgt - og døde - i løpet av første år etter innkomst på sykehjem, døde plutselig og uforventet. Der så ikke personalet døden komme. Dermed kunne de heller ikke få smertelindring og man fikk heller ikke forberedt de pårørende.

Les også: Høie mener det er for lite kompetanse på sykehjem

Åndenød

– Smerter, angst, søvnproblemer og depresjoner bør lindres. At så mange har det vondt er veldig oppsiktsvekkende. Men det som er mest urovekkende er alle med pusteproblemer, at de får følelsen av å bli kvalt, sier en av artikkel-forfatterne, Bettina Husebø, førsteamanuensis og leder for Senter for alders- og sykehjemsmedisin ved Universitetet i Bergen, til VG.

Hele 53 prosent av de døende hadde nemlig moderate eller alvorlige problemer med åndenød.

– Dette kan lindres og det er viktig å gjøre det, mener Husebø.

Les også: En av seks eldre blir reinnlagt på sykehus

Både pustebesvær og dødsralling kan avhjelpes ved å gi pasienten morfin eller såkalte antikolinergika.

– Da roer pusten seg ned og man puster dypere og blir mer avslappet. Mot angst kan man gi beroligende medikamenter og mot rallingen finnes det også medisiner som reduserer væske i luftveiene, sier Husebø.

– Men er det mulig å dø uten smerter?

– Ja, absolutt. Man har jo alle muligheter å behandle pasientene. Det er veldig få som trenger å ha slike symptomer ved livets slutt, sier Husebø.

– Men 46 prosent dør med smerter?

– Ja, og det var veldig uventet. Jeg hadde regnet med at tallet var mye lavere.

Eller som det konkluderes i studien:

– Alt for mange mennesker opplever fortsatt uakseptabelt høye smertenivåer og plagsomme symptomer ved livets slutt. Dette understreker det store behovet for retningslinjer, bedre gjennomføring og utdanning av sykehjemspersonalet.

Les også: Eldre får lovfestet rett til sykehjem eller bolig

– Mer undervisning og kurs

Studien, som omfattet nesten 700 pasienter fra 47 sykehjem, startet når hun eller han flyttet inn på sykehjemmet og med ekstra tett oppfølging fra den dagen personalet mente døden var nært forestående samt selve dødsdagen.

En fjerdedel døde i løpet av det første året og disse 152 ble fulgt helt inn i døden.

Les også: Norge får egen landsby for demensrammede

Rundt 80 prosent av norske sykehjemspasienter har demens og det var sykehjemspersonalet som formidlet om de mente beboeren hadde smerter og andre plager i sine siste dager og timer.

Fikk du med deg? Nederland har bygget en egen landsby for dement (krever innlogging)

Husebø peker på at de pasientene som har demens ofte ikke er i stand til å forklare sine lidelser eller si fra om medikamentene hjelper eller har bivirkinger.

– Omsorg ved livets slutt er veldig komplisert. Vi antar at personalet trenger mer undervisning for å kjenne symptomene og tilpasse behandlingen, sier Husebø.

– At nesten 40 prosent av beboerne i studien dør en uventet død sier noe om personalets kompetanse, mener Husebø.

Hun synes hele samfunnet må ta ansvar for at situasjonen er blitt slik den er.

– Pleiepersonalet fortjener egentlig en gullmedalje, de gjør så godt de kan, sier Husebø som selv er utdannet anestesilege.

Les også: Nå er Emma (116) trolig verdens eldste

Mange sykdommer, få leger

De gamle har gjerne ikke bare en diagnose, men mange.

– Pasientene er veldig syke når kommer inn med mange sammensatte sykdommer og de får i gjennomsnitt syv til åtte forskjellige medikamenter. Jeg lurer på om de får nok kompetent oppmerksomhet, sier Husebø.

Hun tror at samhandlingsreformen, som overførte ansvaret for oppfølging av pasienter fra sykehusene til kommunene, har gjort situasjonen verre på allerede pressede sykehjem som ofte bare har en lege i 20 prosent stilling.

– Og hva gjør du når legen ikke er til stede? Du kan ikke gi en pasient morfin uten at legen har sagt ok, sier Husebø.

Les også: En av seks eldre blir reinnlagt på sykehus

Hun mener behandlingen av døende på sykehjem angår oss alle.

– 18600 personer dør på sykehjem hvert år. Det er 48 prosent av alle som dør i Norge. Vi må tørre å spørre om det er for få leger på sykehjem i forhold til hvor komplisert dette egentlig er, sier Bettina Husebø.

Fikk du med deg? Åtte sykehjemspasienter ble liggende alene da ingen kom på jobb

Ifølge Husebø viser tall fra SSB at Norge har om lag 360 legeårsverk fordelt på landets 900 sykehjem.

Hun kan ikke dy seg for å spekulere i om det hadde gitt mer status å jobbe på sykehjem hvis nesten alle beboere og ansatte var menn. I dag er det motsatt.

Denne artikkelen handler om