Barneombudet: Staten må få gripe inn i lukkede trossamfunn

INNENRIKS

Det offentlige har liten mulighet til å kontrollere hva som foregår på innsiden av lukkede, religiøse samfunn. Barneombudet mener staten i større grad bør få gripe
inn.

Publisert: Oppdatert: 17.03.16 09:29

– På utsiden kan familier virke velfungerende og ha alt på stell, barna kommer på skolen med matpakke og rene klær, men bak fasaden utsettes noen for omsorgssvikt og overgrep i troens tjeneste, sier psykolog Kari Halstensen ved Modum Bad.

Hun har jobbet nesten åtte år med trosrelatert problematikk på Modum bad, og er i dag doktorstipendiat i religionspsykologi.

Halstensen er også intervjuet den nye boken «Jesussoladaten», om 28-åringen Anders Torps oppvekst i – og brudd med – Oslokirken, ført i pennen av Tonje Egedius.

I fjerde episode av VGTV-dokumentaren «Frelst» beskriver Torp en barndom og ungdom med helvetesfrykt, faste og forsakelser, og om demonutdrivelsene han selv måtte være med på i Oslokirken.

– Jeg tenker på uskylden. Hvordan jeg ble født inn i alt det religiøse, og bare fulgte etter. Jeg opplevde at jeg ble indoktrinert til å bli en radikal, kristen gutt, sier Anders Torp i dette intervjuet med VG+ (krever innlogging).

Husker du? Oslo-pastor vil tilby demonutdrivelser

Omsorgssvikt

Psykolog Kari Halstensen ved Modum Bad karakteriserer mye av det Anders Torp forteller at han var utsatt for, som «omsorgssvikt i troens tjeneste.»

– Når en religiøs praksis skremmer barn på en måte som gjør at de føler seg hjelpeløse, er vi inne i det som kan kalles omsorgssvikt. Når voksne skremmer barn med sin egen redsel er det ikke godt å være barn, sier hun.

Leder av nettverket Etter Kristus: Offentlig selvransakelse, nå!

Traumatisk

– For et barn kan det å være vitne til heftige demonutdrivelser oppleves like traumatisk som å være vitne til vold, sier voldsforsker Venke A. Johansen ved Ressurssenter om vald, traumatisk stress og sjølvmordsførebygging i Bergen.

For henne innbefatter ikke voldsbegrepet bare fysisk vold. Det inkluderer også den psykiske volden. Og i en slik kontekst mener hun at demonutdrivelser kan karakteriseres som en form for voldsutøvelse.

Hvor mange barn som utsettes for vold og omsorgssvikt av denne typen er uvisst.

– I dag tilhører rundt 97.000 barn under 18 år et tros- eller livssynssamfunn utenfor Den norske kirke. For de aller fleste er det helt uproblematisk å være medlem av en menighet. Men blant tallene skjuler det seg trolig også barn som lider uten at utenforstående noen gang får vite om det, sier journalist og forfatter Tonje Egedius.

Hun bekymrer seg spesielt for barn og unge i isolerte trossamfunn som storsamfunnet har begrenset innsyn i.

Det samme gjør barneombudet.

Barneombudet: Mangler innsyn

– Vi vet lite om hvordan det er å være barn i de isolerte trossamfunnene. De få signalene som kommer viser at disse barna har mindre mulighet enn andre til å søke hjelp og støtte om de er i ødeleggende livssituasjoner, sier fagsjef hos barneombudet, Camilla Kayed.

I et brev til Kulturdepartementet i fjor, ba Barneombudet om en tydeligere presisering av hvilket ansvar trossamfunnenes ledere har for å følge norsk lov og barnekonvensjonens forpliktelser.

Ombudet har også etterlyst større mulighet til å få innsyn i, og mulighet til å gripe inn i, lukkede samfunn der det er nødvendig.

I dag mottar rundt 750 tros- og livssynssamfunn i Norge offentlig støtte. I 2014 fikk de til sammen 575 millioner kroner i tilskudd.

– Barneombudet har inntrykk av at det i dag nærmest må foreligge en anmeldelse eller dom før fylkesmennene inndrar statsstøtten til frittstående trossamfunn, og at det egentlig ikke er noen som fører tilsyn med de delene av loven som ikke omhandler regnskap og medlemstall, sier Camilla Kayed.

I boken om Anders Torp påpeker også forfatter Tonje Egedius at det offentlige opplever at det er lite de kan gjøre for å kontrollere hva som foregår på innsiden av disse miljøene.

Fylkesmannen har anledning til å inndra tilskudd og slette trossamfunn fra sine registre dersom de ikke følger norsk lov. Men så lenge Fylkesmannen ikke mottar formelle klager, er det lite de kan gjøre for å komme på innsiden.

Husker du? Knutby-drapet ble roman

Kjenner seg ikke igjen

Jan-Aage Torp som er pastor i Oslokirken, og far til Anders Torp, sier at han ikke kan akseptere at VG knytter en allmenn bekymring fra barneombudets side til seg selv og Oslokirken.

– Vi driver fullt ut åpent og gjennomsiktig. Vi har alltid hatt velkvalifiserte og velutdannede ledere for vårt barnearbeid. Vi ønsker velkommen representanter fra Fylkesmannen, Barneombudet og andre offentlige etater til å møte oss.

Om psykologens uttalelse om omsorgssvikt i troens tjeneste, sier han:

– Det er lite troverdig at VG siterer en psykolog som aldri har vært i Oslokirken og som uttaler en konkret vurdering av oss. Jeg kjenner ikke igjen at Anders, eller andre, var gjenstand for at «voksne skremmer barn med sin egen redsel», og heller ikke med andres redsel.

Om demonutdrivelser og vold, sier han:

Dette kommenterer jeg også på VGTV: «Demonutdrivelse var aldri en del av vårt menighetsliv. Så under Anders´ oppvekst var det ikke det tema som ble berørt.»

Anders Torp tilbakeviser dette overfor VG.

Her kan du lese mer om