GLADNYHET: Trenden har snudd. Norske studenter er blitt flinkere i matte, men de har fortsatt en lang vei å gå.

GLADNYHET: Trenden har snudd. Norske studenter er blitt flinkere i matte, men de har fortsatt en lang vei å gå. Foto: Bjørn Sigurdsøn NTB scanpix

Mattetest viser endelig bedring blant studentene

For første gang på 15 år kan man nå slå fast at  mattekunnskapene går oppover blant norske studenter.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

Det viser en stor undersøkelse fra Norsk matematikkråd som er gjennomført blant 5491 ferske studenter.

Denne testen blant begynnerstudentene avholdes annethvert år med de eksakt samme matteoppgavene, og for første gang siden 2001 ser man nå en signifikant bedring.

– Vi er veldig glade for dette, men det betyr ikke at kunnskapsnivået blant begynnerstudentene på noen som helst måte er friskmeldt. Det er et stort forbedringspotensial, sier Brynjulf Owren, leder av Norsk matematikkråd, til VG.

Den positive endringen er størst blant de yngste studentene.

Husker du? Forlanger 4-er i matte fra lærerstudenter

Har fortsatt 47 prosent feil

Brynjulf Owren, leder av Norsk matematikkråd Foto: Terje Pedersen NTB scanpix

I prøven, som ble avholdt i 2015/2016, klarte studentene i snitt å komme fram til løsningen på 52,8 prosent av alle oppgavene. I 2013-testen lå gjennomsnittet på 50,8 prosent korrekte svar.

– Men det betyr at de fortsatt har feil på 47 prosent av oppgavene?

– Det er den brutale sannhet, ja.

Les også: Derfor er norske 15-åringer så dårlige i matte

Testen måler begreper og matteferdigheter som i hovedsak ligger innenfor grunnskolens lærestoff.

Den gjennomføres blant studenter som tar såkalt «matematikktunge» studier. Det vil si studier med minimum 60 studiepoeng i matte. Det eneste unntaket her er studenter som tar grunnskolelærer 1-7 utdanning som bare har 30 studiepoeng i matte.

Studentene skal utdanne seg til lærere, ingeniører, økonomer eller andre yrker der matte er relevant.

Fikk du med deg denne? Slik skal regjeringen løfte lærerne

Holdningsendring

De blir også spurt om sin holdning til faget og de aller fleste er motiverte og ser matematikk som relevant både for studiene og fremtidige jobber.

Mer enn 90 prosent av dem som skal bli sivilingeniører, lærere for 5-10.-klassinger og studenter som tar såkalte kalkuluskurs er svært enige eller enige i påstanden «jeg arbeider med matematikk fordi jeg liker det.»

– Hva kommer resultatforbedringen av?

– Hvis jeg skal spekulere er det sannsynligvis en kombinasjon av mange ting, som økt oppmerksomhet rundt realfag i skolen og lærerutdanningen, selv om vi nok først ser effekten av det siste på lengre sikt, sier Owren.

Men at lærerstudenter nå må ha 4 i matte har ikke hatt noen effekt ennå siden det først ble innført i år.

– Firerkravet har ingenting med dette å gjøre, sier Owren.

Les også: Nesten fire av ti lærerstudenter strøk på matteeksamen

Analyse av forkunnskapstesten og de seks ankeroppgavene, som er oppgaver som har gått igjen i alle testene helt siden 1984, viser at studentenes kunnskaper nå ligger på samme nivå som i 2001. Men det er fortsatt lavere enn nivået på 1980-tallet.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder