Kjempet for å holde tvangsloggene hemmelige

De håndskrevne protokollene dokumenterer at et hundretalls pasienter i fjor ble lagt ulovlig i tvangsbelter. Siden april har en rekke av landet største sykehus kjempet for å holde de omstridte loggene hemmelig.

Søndag kveld kunne VG avsløre 640 eksempler på beltelegginger landets fremste jurister og forskere på feltet mener er ulovlige eller sterkt problematiske.

De reagerer blant annet på at psykisk syke pasienter blir holdt bundet fast til tross for at de beskrives som rolige og samarbeidsvillige, mens de sover – og at flere pasienter har blitt lagt i belter fordi de selv ønsket det.

Tvangsprotokollene: Slik har VG jobbet

Samtidig mener de at sykehusene brøt loven da de minst 220 ganger unnlot å skrive hvor lenge eller hvorfor pasienten ble bundet fast.

Hadde en rekke av landets største sykehus fått det som de ville, ville derimot lovbruddene aldri blitt kjent.

Ville ikke utlevere

I april ba VG om innsyn i tvangsprotokoller fra alle sykehus i Norge som bruker tvangsbelter. Kun dager etter at innsynsbegjæringen ble sendt, startet sykehusene å diskutere hvordan de kunne slippe å utlevere protokollene.

VG har fått innsyn i den omfattende e-postkorrespondanse mellom sykehusene.

Mens enkelte av sykehustoppene i e-postutvekslingen tok til orde for åpenhet – deriblant kommunikasjonssjefen ved Sykehuset Telemark som minnet om at «jo raskere de svarer, jo mindre mistenksomhet» – uttrykte flere at dette var informasjon som ikke burde utleveres.

«Det er vel enighet om at det ikke er grunnlag for at VG kan kreve å få disse opplysningene», skrev foretaksjurist Hilde Jordal ved Ahus i den interne utvekslingen kun dager etter VGs henvendelse.

En «uforståelig» avgjørelse

Gjennom våren, sommeren og høsten havnet innsynskravet fra VG på helsedepartementets bord flere ganger:

** Sykehuset Østfold argumenterte – med støtte fra blant annet Ahus, Vestre Viken og Sykehuset Innlandet – for at protokollene ikke var underlagt offentlighetsloven som er laget blant annet for å sikre innsyn i hvordan staten bruker makten sin. Derfor avslo de å utlevere dokumentene. VG klaget på avgjørelsen, men sykehusene sto på sitt.

«Det blir en kort begrunnelse. Vi venter til i morgen for å vise at vi har vurdert dette på nytt», var beskjeden kommunikasjonssjefen ved Sykehuset Telemark skrev til kolleger ved andre sykehus den 19. mai.

Vilde (29) var beltelagt: – Et maktmisbruk ikke å ha oversikt

** I slutten av mai slo Helsedepartementet fast at tvangsprotokollene var underlagt offentlighetslovens krav til åpenhet og ba sykehusene vurdere VGs krav på nytt. Sykehuset Østfold mente da at Helse-Norges øverste organ ikke hadde forstått loven, og kalte avgjørelsen «uforståelig». Østfold ba så departementet vurdere sin egen avgjørelse på nytt.

** Første uken i juli slo departementet nok en gang fast at offentlighetsloven gjaldt. Da ga ytterligere elleve sykehus VG innsyn i hvorfor og hvor lenge de binder fast psykisk syke pasienter.

For mye jobb

** Flere sentrale sykehus, deriblant Oslo universitetssykehus og Ahus nektet fortsatt å utlevere protokollene. Nå argumenterte de blant annet med at de var nødt til å sladde så mye at dokumentene ville gi et misvisende bilde, og at dette var for arbeidskrevende.

I en e-post til sine regionskolleger 25. august, skrev kommunikasjonsdirektør Dagfinn Aanonsen at Ahus nå ville argumentere for at arbeidsmengden ved å sladde protokollene var for stor:

«Vi er blant de få som ennå holder kampen oppe og har gitt avslag, med en tilleggsbegrunnelse som etter hva jeg forstår for øvrig ikke har vært mye brukt», skrev han.

** VG klaget på nytt. Da departementet for tredje gang skulle vurdere om Oslo universitetssykehus og Ahus kunne holde protokollene hemmelige, ba de sykehusene sende over kopi av dokumentene. Men Oslo universitetssykehus sladdet disse så kraftig at departementet selv måtte klage til sykehuset.

** Tidligere denne måneden konkluderte departementet med at sykehusene måtte utlevere tvangsprotokollene, men sladdet da datoer og til dels klokkeslett. Dette er nå klaget til Sivilombudsmannen.

Ville være åpne

Helseminister Bent Høie sa søndag at han vil ta opp den ulovlige tvangsbruken VG har avslørt med lederne i landets fire helseregioner. Han sier at psykisk helsesektoren, som han selv har hatt ansvaret for gjennom tre år som statsråd, er«en underledet del av sykehusenes virksomhet»:

– Jeg mener at det er for lite tydelig ledelse i denne delen av sykehusenes virksomhet både fra helseregionene men også helseforetakene. Dette er en del av helsetjenesten som får lov til å leve litt sitt eget liv.

Sammen med samtlige sykehus i Helseregion Vest og Nordlandssykehuset, var Sørlandet først ute med å gi VG innsyn. Helsedepartementet konkluderte med at sykehuset løste innsynskravet «på en god måte».

– Vi ga VG innsyn fordi vi mener det bør være så stor åpenhet som mulig om det vi driver med innen det psykiske helsevern, spesielt når det gjelder så inngripende virkemidler som bruk av tvang, sier konstituert klinikkdirektør Vegard Ø. Haaland ved Sørlandet sykehus.

– Det er ikke alle som liker å bli kikket i kortene?

– Nei, men finner dere ting som ikke er korrekt eller skiller seg ut i vår tvangsbruk er det viktig at det kommer for dagen, sier Haaland.

– Uvanlig

Spesialrådgiver i Norsk Presseforbund, Nils E. Øy, sier til VG at det er sjeldent at en og samme sak ender på departementets bord tre ganger.

– Det er ganske uvanlig. Det er vel bare én sak som kan sammenlignes med den saken dere holder på med, og det er jobben Vegard Venli gjorde med aksjonærregisteret. Også han måtte gå flere runder med departementet. Men dette er høyst uvanlig – heldigvis, sier Øy.

Øy sier at dét også er ytterst sjeldent at forvaltningsorgan sladder dokumenter så mye at selv departementet må klage.

– Nei, dette er avgjort ikke vanlig, sier Øy.

– Leter etter argumenter

– Men det er noen eksempler på at forvaltningsorganer setter seg fullstendig på bakbena og gjør slike underlige ting.

Generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Arne Jensen, sier at forvaltningsorgan gjerne må diskutere hvordan de håndterer likelydende tilsynskrav, men at hvert innsyn skal behandles selvstendig. Han har sett epostene VG har fått innsyn i:

– Noen av de involverte organene er ganske uttrykkelig på at de ønsker å være åpne, mens andre tilsynelatende leter etter argumenter for å kunne nekte innsyn og ønsker å samkjøre argumenter og konklusjoner slik at det skal bli lettest mulig å avslå innsynskravene. Det siste er litt forstemmende, sier Arne Jensen.