VITNET: Walther Parson ved GMI Instituttet i Innsbruck vitnet i dag. Han har analysert DNA-et som førte til et treff med Vassbakk.

Aktor om DNA-grensene i Birgitte Tengs-saken: − Vanskelig å gi et godt svar i dag

Det østerrikske instituttet fant drapstiltalte Johny Vassbakks DNA med lavere grenser for hva som anses som et sikkert DNA-resultat, enn hva Norge brukte. Det kan bety at man tidligere kan ha gått glipp av viktig informasjon.

Publisert:

Forrige uke vitnet østerrikske Walther Parson om DNA-funn og DNA-analyser i rettssaken mot Johny Vassbakk.

Vassbakk er tiltalt for å ha drept Birgitte Tengs, men nekter straffskyld.

Parson jobber ved The Institute of Legal Medicine (GMI) i Innsbruck.

Det var deres analyser som til slutt fant det påtalemyndigheten mener er Vassbakks DNA, i en blodflekk på Tengs strømpebukse.

Oppdaget DNA-funnet

Allerede i 2001 fikk det østerrikske instituttet i oppdrag å undersøke DNA som ble funnet på Birgitte Tengs. De ble bedt om å se på saken igjen etter at det ble besluttet at Tengs-saken skulle etterforskes på nytt i 2016.

Torsdag slo Parson fast for retten at Vassbakk ikke kan utelates fra DNA-funnet som påtalemyndigheten har lagt frem som hovedbevis.

Les også

Vassbakks forsvarer om DNA-vitnemål: – Styrker ikke saken

HAUGESUND TINGHUS (VG) DNA-ekspertene i Tengs-saken kan ikke utelukke at tiltaltes DNA har kommet dit på andre måter.
I RETTEN: Parson (t.v.) brukte en hel dag i retten på forklare seg om metodene og resultatene av DNA-analysene. Her med tolken.

Vitnet om ulike grenser

Parson vitnet om grenseverdiene Analytical Threshold (AT).

Såkalt AT brukes for å sette en grense for hvor stor mengden DNA må være for at den skal kunne bli rapportert som et typeresultat.

– Laboratoriene definerer en terskelverdi for hva de regner som et sikkert DNA-resultat, for å unngå bakgrunnsstøy og uspesifikke utslag, forklarer DNA-analytiker Ragne Farmen til VG.

Alt over den fastsatte terskelverdien anses dermed som et sikkert DNA-resultat.

I retten forklarte Parson at Instituttet i Innsbruck bruker grenseverdier rundt 50 RFU, mens det ved Oslo universitetssykehus brukes en grenseverdi på 100 RFU (relative fluoresens enheter).

– Men når man snakker om berørings-DNA, sånn som i denne saken, er man allerede nede i svært små mengder. Så det kan ligge en fullverdig DNA-profil i det som analyseres, men det blir liggende under grenseverdien, forklarer Farmen videre.

Farmen er en uavhengig DNA-analytiker og ikke sakkyndig i Birgitte Tengs-saken, men følger rettssaken på oppdrag fra VG.

FØLGER MED: DNA-analytiker Ragne Farmen forklarer at lavere grenseverdier kan gi mer informasjon.

– Vil kunne få mer informasjon

– 100 er nok en anbefalt grense, men mange laboratorier har sett verdien av å få med seg informasjon som ligger under denne ganske trygge grenseverdien, sier Farmen.

– Man vil kunne få mer informasjon ved å senke verdien, men må da også være mer varsom med tolkningen, forklarer Farmen videre.

Hun tror det kan ha vært nødvendig å gjøre det i Tengs-saken.

– I saker som denne må man kanskje gjøre det fordi det er så lite DNA at man ikke kan risikere å gå glipp av DNA-funn, fortsetter Farmen.

LEGGER FREM BEVISENE: Statsadvokat Thale Thomset (t.h.) mener det nå er vanskelig å gi et godt svar på hvorvidt informasjon kan ha glippet.

For tidlig å svare på DNA-glipp

Torsdag kunne ikke statsadvokaten svare på om den norske grenseverdien på 100 kan ha ført til at man har gått glipp av informasjon.

– Det er det vanskelig å gi et godt svar på i dag, skriver Thale Thomset i en SMS til VG.

Den kommende uken skal sakkyndige uttale seg om det kan være problematisk å operere med lavere verdier.

– De har ment at dette resultatet er til å stole på, sier Thomset.

– Ikke problematisk

Walther Parson mener det ikke er utfordringer knyttet til å bruke verdier rundt 50.

– Jeg mener det ikke er noen bekymringer. Hvis man bruker en for høy verdi, vil man ha en stor sikkerhetsmargin, men samtidig kunne miste informasjon som ligger under grenseverdien, sier han til VG.

Han sier man ikke nødvendigvis går glipp av viktig informasjon dersom man setter grensenivået på 100.

I RETTEN: Stian Bråstein er en av Vassbakk sine to forsvarere.

En av Vassbakk sine to forsvarere, Stian Bråstein, sier de vil vurdere å spørre rettens sakkyndige om grensenivåene har vært for lave i Innsbruck.

– Det har vi ikke grunnlag for å hevde, men det er mulig vi har spørsmål til de om dette, sier forsvarer Stian Bråstein.

OUS har foreløpig ikke besvart VG sine henvendelser.

Publisert:

Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med Kickback.no