JOBBET SOM JOURNALIST: Mauritz Sundt Mortensen var alene på jobb som journalist i Associated Press da meldingen om skuddene i Dallas tikket inn. Foto: JAN PETTER LYNAU/VG
JOBBET SOM JOURNALIST: Mauritz Sundt Mortensen var alene på jobb som journalist i Associated Press da meldingen om skuddene i Dallas tikket inn. Foto: JAN PETTER LYNAU/VG

Mauritz (77) dekket Kennedy-drapet: - Det var det verste som kunne skje

Les VG-lesernes historier om hvor de var den skjebnesvangre dagen

INNENRIKS

Mauritz Sundt Mortensen trodde ikke sine egne øyne da telegrammet tikket inn til nyhetsbyrået Associated Press i Oslo: «Flash: Kennedy shot».

Publisert:

50 år senere husker han øyeblikket som om det var i går:

- Det var verdens største nyhet. Det var det verste som kunne skje, omtrent, sier Mortensen (77) til VG.

Kveldsvakten 22. november 1963 hadde begynt svært rolig for den 27 år gamle journalisten. Han var alene på jobb, og hadde startet arbeidsdagen med å skrive en sak om den varme velkomsten Kennedy hadde fått da han landet på flyplassen i Dallas.

- Så ble det stille. Jeg drakk kaffe, og jeg tror også jeg røkte på den tiden.

Hastemelding

Men snart ble stillheten brutt.

Hvor var du da Kennedy ble skutt? Del dine minner med VGs lesere!

Klokken hadde passert 1930 da det lød flere pling fra fjernskriveren - et telegrafapparat som mottok meldinger fra nyhetsbyråets kontorer verden over.

- Jeg snudde meg og så på fjernskriveren. Det sto «Flash: Kennedy shot». Jeg snudde meg på stolen og skrev ned på den utgående fjernskriveren: «Kennedy skutt», minnes Mortensen.


Meldingen gikk ut til alle de store mediehusene i Norge, deriblant Aftenposten og NRK. Deretter gikk det slag i slag:

- Alle kom på jobb. Vi begynte vi å jobbe med artikler og nyhetsmeldinger som vi sendte fortløpende ut til kunder i Norge. Vi jobbet uavbrutt i 40 timer, sier Mortensen.

Følg Kennedy-attentatet minutt for minutt i VG Direkte fredag 22. november!

- Måtte gjøre jobben min

Det var en av nyhetsbyråets utsendte i Dallas som hadde ringt inn nyheten fra en telefonkiosk like ved der John F. Kennedy ble skutt. Han sto så nær at han så blodet renne fra presidentens ansikt da bilkortesjen kjørte forbi.

I Oslo hadde ikke Mortensen tid til å la seg sjokkere.

- Hvis man får et sjokk i et sånt tilfelle, får man ikke gjort jobben sin. Jeg måtte ganske enkelt konsentrere meg om å gjøre jobben min, sier Mortensen.


Så langt har over 150 VG-lesere fra hele landet delt hvor de var da Kennedy ble skutt . Her er noen utdrag:

«Feiret fødselsdag»

Jeg feiret min 31årsdag sammen med kone og sønn og etter kaffe og bløtkake koste vi oss med Meloditimen på NRK radio. Programmet ble plutselig brutt og meldingen om at Kennedy var skutt og drept. Jeg vil nok aldri glemme denne triste og skremmende hendelsen. Den dukker jo opp igjen hvert år på min gebursdag.

- John Chr. Jacobsen (81) fra Nedre Eiker

«Var på vei til Japan»

Jeg kan huske at vi var midt i Stillehavet på vei til Japan og Korea. Det var stille og fint vær så sola skinte fra fra blå himmel. Så jeg satt på poppen for og ta meg en kopp kaffe og en røyk. Da kan jeg huske at kokken ombord på den gang M/S Sonata kom ut fra byssa med tårer i øynene og sa at Kennedy var skutt i Dallas.

- Frank Kristiansen (65) fra Moss

«Avbrøt skoledansen»

Vi hadde skolefest (skoledans) på Høyland kommunale realskole. Rektor Engen brukte aldri å komme på disse, men plutselig sto han på scenen og fortalte hva som hadde hendt, og at vi skulle vise Kennedy den æren å avbryte dansen og gå hjem.

- Lars Ernst Ravndal (66) fra Gjesdal

Flagget på halv stang under bryllup

Vi er ute på Å i Lofoten. Klokken er ca. 2030 den 22.11.63. Hjemme er det fullt styr med forberedelser til bryllup den 23. Plutselig hører jeg rop fra stuen: President Kennedy er skutt! Alt av arbeid stopper opp, og vi løper bort til radioen for å høre mer. De fleste av oss var i sjokk, for vi var ung og hadde slike forhåpninger til denne presidenten. Min forlovede, Karin, og jeg skulle altså gifte oss dagen etter det fatale skuddet i Dallas, og på Telegrafstasjonen på Sørvågen, hadde lovet at flagget skulle vaie når vi kom forbi på vei til Kirken. Men så kom det er rundskriv fra myndighetene at alle offentlige bygg skulle flagge på halv stang den 23. Så da skjønner dere. Til stor fortvilelse for de ansatte på Stasjonen, måtte de fire flagget på halv stang! Men bryllupet gikk sin gang, og den 23.11. 2013 har vi vært gift i 50 lykkelige år!

- Nils Aagaard-Nilsen (71) fra Vågan

«Representanter fra Kinas ambassade smilte»

Vi hadde møte i gymnassamfunnet på Berg realskole og gymnas i Oslo, hvor møte dreide seg om Kina og noen fra den Kinesiske ambassade skulle fortelle om Kina da beskjeden om at Kennedy var skutt kom. Jeg glemmer aldri at de to kineserne smilte da de hørt dette. Møte ble avlyst.

- Siri Blesvik (66) fra Røyken

«Lærerinnen gråt»

Jeg var på skolen, gjekk i 5 klasse i South Dartmouth Mass. Husker lærerinnen kom inn i klasse rommet helt på gråten og fortalte presidenten var blitt skutt. Alle elever ble sendt hjem, hjemme satt mor og så på TV. Det preget skoledagen de kommende ukene, men jeg var vel i grunn mer opptatt med at vi skulle flytte til Norge og måtte forlate kameratene.

- Jonny Edvardsen (61) fra Trondheim

«... sjølv om han var katolikk!»

Me sat skrekkslagne på skulebussen frå Eidslandet til realskulen på Dale. Eg sat over høgre bakhjul i den gamle Bedford'n med 24 sete. Skrekkslagne for di Kennedy var skoten. Første time dagen etter ugjerninga: Kristendom med soknepresten. Den milde og snille sokneprest Skiftun var alvorsam med ei dyster mine i panna. Han la undérvisinga til side. Han ville bruka tid på Kennedy. Eg gløymer aldri innleiinga til presten sine minneord om den unge presidenten: -Han var ein god mann sjølv om han var katolikk!

- Kåre Ness (64) fra Lindås

Her kan du lese mer om