Karsten Alnæs: 200 år siden historisk vedtak

BARONI: Rosendal i Hordaland er en levning etter tiden med adel i Norge. 7. mai 1814 sto slaget om adelen i riksforsamlingen på Eidsvoll. Foto: Hallgeir Vågenes

Nå avskaffer vi adelen!

Den 7. mai 1814 gikk debatten høyt om adelen: Alle var enige om at adelen skulle bort i fremtiden, men skulle også den adelen man allerede hadde miste sine privilegier?

Artikkelen er over seks år gammel

Saken hadde stor prinsipiell betydning. Dette dreide seg om likhet. Eidsvollsmennene kjente godt til ordlyden i den franske menneskerettighetserklæringen om at alle er født frie og like. Ingen skulle ha privilegier framfor andre, alle skulle behandles likt. Alle mennesker hadde samme verdi.

I fellesmonarkiet Danmark-Norge før 1814 satt gamle adelsslekter på sine slott og gods med delvis skattefrihet, men kongen hadde gjennom mange tiår solgt fornemme titler for å skaffe penger i statskassen.

Titlene ga rang, og på Eidsvoll satte flere som ble titulert som kammerherre, justisråd, etatsråd og kanselliråd og som derfor ble betraktet som hevet over den vanlige borger. I tillegg var landets eneste greve, Herman Wedel Jarlsberg , en sentral skikkelse i forsamlingen.

Medlemmene av familien Anker, og særlig Bernt Anker, hadde i sin tid brukt store summer på slike titler for prestisjens og ærens skyld. Også medlemmene av familien Falsen hadde titler, som kunne bevirke at man ble invitert i finere selskaper og fikk en verdig plass ved bordet.

Les mer: Karsten Alnæs om de dramatiske dagene i 1814

Kampen mot adel og aristokrati var en del av det felles europeiske tankegods. Et mektig aristokrati var til hinder for det liberale fremskrittet. Det ble brukt som et hovedargument mot unionen med Sverige at adelen sto så sterkt der.

Kampen mot adelen og tittelveldet var også drevet av behovet for å rydde bort hulheten, falskheten og forfengeligheten som preget det gamle samfunnet. En ny, frisk og ærlig tid, bygd på jevnbyrdighet og verdighet, skulle oppstå. I dobbeltmonarkiet hadde forøvrig flere hånt jåleriet knyttet til titler og rang.

En frittalende forfatter som Peter Andreas Heiberg hadde sagt at ordener gir man bare til idioter, men han ble da også utvist av riket på livstid...

Spørsmålet var likevel ikke helt enkelt. Hadde man rett til å frata mennesker rettigheter, som enten de eller deres forfedre lovlig hadde ervervet seg? Enten gjennom et kjøp som statskassen, som alle hadde nytt godt av, eller ved en fremragende innsats i krig eller annen tjeneste som hadde gagnet fedrelandet?

En av de hardeste motstanderne mot adel, rang og ordener var den 42 år gamle bergmesteren Paul Steenstrup fra Kongsberg. Han var født i Danmark, vokste opp på farens store gods, men politisk var han inspirert av ideene fra den franske revolusjon og den liberale engelske styreform.

I debatten den 7. mai var han steil. Han mener at privilegier skal dø ut sammen med dem som bærer dem. For arvede titler, selv om de ikke er knyttet til spesielle særrettigheter, vil opprettholde en ulikhet som strider mot de likhetsprinsipper grunnloven må bygge på.

Byfogd Hornemann var i prinsippet enig, men av hensyn til de familier som nå hadde adelskap, ville han ha en mer moderat formulering, som gikk ut på at først de arveberettigete som blir født etter at grunnloven var vedtatt, skulle miste sine titler og forrettigheter.

De privilegiene som adelen i Norge hadde var verken store eller mange. Men de innebar for eksempel at enkelte familier fikk eneretten til å drive saltverk, jernverk og gruver, at de automatisk ble offiserer av høyere rang i det militære, med dertil lønn, at de ble foretrukket når høye stillinger i staten skulle besettes, og at de hadde en viss skattefrihet på de gårdene de satt på.

Adelsmenn hadde retten til å gi prester et kall innenfor sitt område, og delvis rett til å inndrive skatt, og ikke minst tilsette dommere som skulle dømme i saker mellom bøndene innenfor hans baroni eller grevskap.

BILDESPESIAL: Se Eidsvollsbygningen før og nå

Sogneprest Hans Jacob Grøgaard erklærte seg som sterk motstander av både ordener, titler og rang og sa i sitt innlegg at den konge som utdeler titler og ordener til undersåttene, ærer ikke sitt folk, han håner det. Han ligner den slu europeer som lokker den enfoldige amerikaner med glassperler og stadfester dermed at folket må lokkes av glimmer og forfengelighet for å kunne utrette noe stort.

ADELIG: Grev Herman Wedel Jarlsberg var eidsvollsmann.

Grøgaard minnet også om nordmenn i tidligere tider, i oldtiden, som uten titler og ordenstegn tedde seg som gjeve og hederlige menn. Som så mange andre i debatten om adelen viser Grøgaard dermed til fortiden, til middelalderen eller vikingtidens Norge. Det nye Norge som skulle skapes, var en gjenfødelse av det gamle, ærerike og selvstendige Norge. Historien skapes på nytt, og da blir det gamle egalitære bondesamfunnet et ideal.

Hvordan skal du markere grunnlovsjubileet? Del med VGs lesere!

Som sagt vedtok Riksforsamlingen enstemmig å avskaffe all fremtidig adel, men kongen fikk rett til å utdele titler, rang og ordener mot et mindretall på 23. Med 62 mot 46 stemmer ble det deretter bestemt at spørsmålet om adelens arvelige rettigheter skulle utsettes til første Storting.

Føringene var likevel klare: Alle skjønte at den endelige henrettelsen av adelen bare var utsatt.

Karsten Alnæs

Les også

  1. 9. april 1814: Fremme på Eidsvoll

    Det var et ufyselig føre den 9. april da representantene kom til Eidsvoll. Veiene fløt av slaps og søle.
  2. 1814 - samarbeidets triumf

    At de 112 Eidsvollmennene var mer opptatt av samarbeid enn krangling, har preget norsk politikk i de 200 årene siden.
  3. 2. april 1814: Sverige øker presset

    På denne dagen for 200 år siden er det klart at svenskene slett ikke vil sitte stille og se på at nordmennene lager en…
  4. Skammens paragraf

    Paragraf to ble den mørke flekken i Grunnloven av 1814. I dag er det to hundre år siden den ble vedtatt.
  5. 12. april 1814: Grunnsteinene legges

    På denne dag for 200 år siden begynte arbeidet med det som skulle bli 11 grunnsetninger - som resten av Grunnloven…
  6. 19. april 1814: Slaget om utenrikspolitikken

    På denne dagen for akkurat 200 år siden ble salget om utenrikspolitikken avgjort av eidsvollsmennene - med en stemmes…

Mer om

  1. Grunnlovsjubileet
  2. Karsten Alnæs

Flere artikler

  1. Kommentar: Blåøyet frihet ble oss født

  2. - Det er mannen og ikke jorda som skal tale på tinget!

  3. 12. april 1814: Grunnsteinene legges

  4. Hurra for 7. mai!

  5. Karsten Alnæs: Kampen for folkestyret

Fra andre aviser

  1. Kongen trua med krig for å få norsk adel

    Bergens Tidende
  2. Slik lever en moderne baron

    Bergens Tidende
  3. Ord for dagen - og året

    Bergens Tidende
  4. 100 norske statsråders spøkelseshus

    Aftenposten
  5. Den konservative opprørskongen

    Aftenposten
  6. 1814: Med gode middager på Bogstad bygget de det nye Norge

    Aftenposten

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no