Karsten Alnæs: Ingen dømmes uten lov!

LOV OG RETT: De rettslige prinsippene ble vedtatt 11. mai 1814. Her fra Høyesterett. Foto: Høyesterett

Rettsstatens seier

Den 11. mai 1814 - for 200 år siden i dag - ble prinsippene om rettssikkerhet vedtatt enstemmig av Riksforsamlingen på Eidsvoll.

Artikkelen er over seks år gammel

Formelt sett var dette en arv fra enevoldstiden. Det danske eneveldet hadde fra midten av 1700-tallet av sluttet seg til tankene om at ingen kunne dømmes uten lov, og ingen straffes uten dom. Også prinsippet om at ingen kan fengsles uten at det foreligger en rettsavgjørelse, kjenner man fra fellesstatens tid. Men nå slo Grunnloven det fast i korthogd og myndig prosa, og gjorde de lokale og statlige politimyndigheter erstatningsansvarlige dersom noen ble arrestert eller fengslet på sviktende rettsgrunnlag.

Eidsvollsmennene vedtok dessuten at «husinkvisisjoner» ikke må finne sted uten at det foreligger noe kriminelt og sikret dermed sivilbefolkningen mot urimelige politirassiaer eller beslag. Disse vedtakene må ses i sammenheng med bestemmelsene om trykkefrihet og garanterte til sammen også forsamlingsfriheten.

Se VGs spesialside om grunnlovsjubileet her!

At «nye innskrenkninger i næringsfriheten ikke må finne sted» er et vedtak som er enestående i europeisk sammenheng. Det føyer seg også inn i denne buketten av grunnlovsvedtak som til sammen åpner for et sivilt samfunn med sivile rettigheter.

Som en beskyttende ring slutter uavhengige domstoler seg omkring denne fremveksten av sivile rettigheter. Embetsmennene blir uavsettelige, også dommerne, de kan ikke skiftes ut av de politiske myndigheter. Det gjelder også dommerne i Høyesterett som også får endelig livsrett gjennom Grunnloven.

Endelig vedtar også eidsvollsmennene at Stortinget i bestemte tilfelle kan nedsette en Riksrett, bestående av medlemmer av Høyesterett og lagtinget, som kan dømme medlemmer av regjeringen og Stortinget fra sine stillinger. Dette skulle bli et virksomt politisk våpen i kampen for parlamentarismen 70 år senere, og bekrefter ytterligere at det er folkets representanter som skal sitte ved roret.

Prøveretten til Høyesterett overfor vedtak i Storting eller regjering er ikke nedfelt i Grunnloven, men kanskje blir den det nå, 200 år etter? Men det lå i kortene at Høyesterett i visse tilfelle kom til å opptre som en konservativ forsvarer av Grunnlovens ånd, noe som kunne hindre vedtak som innskrenket folkemassen, men også stille seg i vei for en utvikling i mer liberal retning.

Når det gjelder domstolenes struktur var mennene på Eidsvoll konservative. De forutsatte at rettsapparatet fra eneveldets tid skulle rulle videre som før. Tanken om at folkets kvinner og menn hadde rett til å bli dømt av likesinnede i en jury, var ikke slått igjennom, og slo igjennom først et halvt hundre år senere.

Nå er det igjen tid for en forandring i embetsmaktens favør, til små protester , av den selvfølgelige grunn at alt er i forandring, til syvende og sist.

Les også

  1. - Det er mannen og ikke jorda som skal tale på tinget!

    Da eidsvollsmennene diskuterte stemmeretten, var det en høyrøstet bonde fra Sørlandet som kuppet diskusjonen.
  2. Hurra for 7. mai!

    Hvor stor makt skulle kongen ha personlig? Det var spørsmålet for 200 år siden i dag - 7. mai 1814.
  3. Nå avskaffer vi adelen!

    Den 7. mai 1814 gikk debatten høyt om adelen: Alle var enige om at adelen skulle bort i fremtiden, men skulle også den…
  4. 1814 - samarbeidets triumf

    At de 112 Eidsvollmennene var mer opptatt av samarbeid enn krangling, har preget norsk politikk i de 200 årene siden.

Mer om

  1. Karsten Alnæs
  2. Grunnlovsjubileet

Flere artikler

  1. Kommentar: Blåøyet frihet ble oss født

  2. All makt til en forsamling av likemenn!

  3. Her er kjendisetterkommerne etter eidsvollsmennene

  4. Karsten Alnæs: Kampen for folkestyret

  5. Nå avskaffer vi adelen!

Fra andre aviser

  1. Domstolenes makt vedreformen av Grunnloven

    Aftenposten
  2. Domstolen som bygde landet

    Bergens Tidende
  3. Han har lov til å ha rett

    Bergens Tidende
  4. Amerikanerne krangler om ny høyesterettsdommer

    Aftenposten
  5. Utpeker seg selv

    Bergens Tidende
  6. Bush-dommer anklages for svik og venstrevri

    Aftenposten

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no