PÅ JOBB: 35 år gamle Ghazwan Mekhaeil er i språkpraksis hos firmaet Rambøll i Drammen. Her får han øve språk på en arbeidsplass som er relevant for utdannelsen han har fra Syria som ingeniør. Han er en av 119 syriske flyktninger som i 2014 søkte om å få utdannelsen sin godkjent gjennom NOKUT. Foto:Frode Hansen,VG

NOKUT: Stor andel av syriske flyktninger har høyere utdannelse

DRAMMEN/OSLO (VG) Antallet syrere som søker å få utdannelsen sin godkjent hos Norsk organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) er firdoblet. Ghazwan Mekhaeil (35) har allerede tatt ingeniør-utdannelsen i bruk i Norge.

Publisert:

Mekhaeil kom til Norge i september 2013. Han er en av de 119 syriske flyktningene som i fjor søkte om å få utdannelsen sin fra Syria godkjent i Norge. Den ble innvilget, og med en slik godkjennelse likestilles utdannelsen med tilsvarende tatt ved norske universitet eller høyskoler.

Etter å ha gjennomført norskkurs på mottakssenteret i Hurum, er han nå i språkpraksis hos ingeniørfirmaet Rambøll i Drammen.

– Jeg sa til læreren min at jeg ville ha praksis et sted hvor jeg kunne bruke ingeniørutdannelsen min. Hun ringte rundt til forskjellige firmaer. Heldigvis ga Rambøll meg denne muligheten. Det er jeg veldig takknemlig for, sier Mekhaeil til VG.

Vil ha erfaring

Mekhaeil kommer fra Damaskus, men ble som mange andre nødt å flykte fra landet på grunn av den voldsomme borgerkrigen. Han ønsker ikke utdype hvordan han kom til Norge.

– Du ser hva som er på nyhetene. Jeg prøver å glemme det. Syria er farlig nå, det er veldig synd det som skjer der, sier han.

Siste fra VG på Sicilia:Her er båtflyktningenes reddende engel

I 2003 var han ferdig utdannet ingeniør fra Universitetet i Damaskus. Siden den gang har han jobbet som byggingeniør for en rekke firma i Syria, helt til krigen brøt ut.

I Rambøll er han hospitant og får lønn fra kommunen, men deltar i prosjekter på lik linje med andre medarbeidere. Han har nå vært der i seks måneder, og er i gang med å søke på faste ingeniørstillinger i flere ulike bedrifter. Han ønsker å få et så normalt liv som mulig i Norge.

– Jeg vet ikke når Syria blir trygt igjen. Frem til da håper jeg å få mer erfaring som ingeniør. Da kan jeg bruke erfaringen og ideene fra Norge når jeg drar tilbake til Syria. Når det blir trygt der igjen, sier han.

– Alle i Norge er veldig snille og hjelpsomme både kollegaer, Hurum kommune, NOKUT, UDI og Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF). De har hjulpet meg veldig, fortsetter han.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

MED KOLLEGAER: Mekhaeil deltar i prosjekt sammen med andre ansatte i Rambøll. Slik lærer jeg mange fagspesifikke ord, noe som er veldig nyttig når jeg skal søke jobb innenfor mitt felt, sier han. Her går praten med kollegaene Anita Lindtveit og Nick Osmani. Foto:Frode Hansen,VG

Inn mot topp fem

Tall fra NOKUT viset at 88 syriske flyktninger har søkt om å få utdanningen sin godkjent i Norge i løpet av første kvartal 2015. I fjor på samme tid var tallet 20.

Fortsetter denne trenden, vil Syria innta topp fem-listen hos NOKUT. Denne listen har tidligere vært toppet av de klassiske innvandringslandene som Polen og Litauen, opplyser direktør for utenlandsk utdanning i NOKUT, Stig Arne Skjerven.

– Med tanke på den humanitære krisen i Syria, og at et økende antall syriske flyktninger kommer til Norge, er ikke dette overraskende, sier Skjerven.

Høyt utdanningsnivå

Nylig vedtok Arbeiderpartiet å ta imot 10 000 flyktninger fra Syria. Det gjorde også Senterpartiets sentralstyre fredag. Dersom KrF gjør det samme, kan det bli stortingsflertall.

Les også:Disse landene tar imot flest flyktninger

Skjerven sier vi kan forvente at en stor andel vil ha høyere utdannelse, og dette er også gjennomspeilet i søknadsveksten de nå opplever:

Stig Arne Skjerven, direktør for utenlandsk utdanning i NOKUT. Foto:NOKUT,

– Offisiell utdanningsstatistikk fra Syria viser at 26 prosent av befolkningen i byene har høyere utdannelse, mens 17 prosent av befolkningen på landsbygda har det. Det er et høyt tall for den regionen og viser et høyt utdanningsnivå i befolkningen, sier han.

Tjener mindre

Tall fra Teknisk beregningsutvalg viser at innvandrere tjener 240 000 kroner mindre enn nordmenn. Dette skyldes ikke minst at mange innvandrere har en jobb som ikke er i samsvar med utdanningen, sier leder Knut Aarbakke i Akademikerne.

Kommentar fra VGs Shazia Sarwar:Må bli slutt på dobbeltdiskriminering av innvandrermenn

Skjerven i NOKUT håper mer informasjon om godkjennelse-ordningen vil hjelpe på problemet. En slik vurdering av utenlandsk kompetanse vil for mange innvandrere være en forutsetning for å få jobb, sier han.

– NOKUT samarbeider med Integrering- og mangfoldsdirektoratet om et skreddersydd opplæringsopplegg for programrådgivere i introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere, sier Skjerven.

– Målet er å gi mer treffsikker og effektiv veiledning til nyankomne innvandrere, slik at flere av dem kan benytte sin medbrakte kompetanse, og komme seg raskere ut i jobb. Det første kurset gjennomføres i mai, fortsetter han.

Les på VG+:Farouk al-Kasim startet det norske oljeeventyret (krever abonnement)

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder