GÅTT BORT: Samuel Steinmann var den siste overlevende av de norske jødene som ble deportert til Auschwitz-Birkenau. Bildet er tatt i forbindelse med avdukingen av et maleri av Steinmann i november i fjor.
GÅTT BORT: Samuel Steinmann var den siste overlevende av de norske jødene som ble deportert til Auschwitz-Birkenau. Bildet er tatt i forbindelse med avdukingen av et maleri av Steinmann i november i fjor. Foto:Terje Pedersen,NTB scanpix

Her er barnebarnets minneord over Samuel Steinmann

«Vi kan hedre han ved å fortelle historien hans videre»

INNENRIKS

Komiker Cecilie Steinmann Neess har skrevet minneord over  sin bestefar Samuel Steinmann.

Publisert: Oppdatert: 02.05.15 18:46

Steinmann var den siste gjenlevende av de norske jødene som ble fraktet med Donau fra Oslo i retning konsentrasjonsleiren Auschwitz-Birkenau i 1942. Han døde fredag, 91 år gammel.

Steinmann gjorde en stor innsats for å overbringe historien til nye generasjoner.

I 2012 ble han hedret med Kongens fortjenestmedalje.

Hans barnebarn, komikeren Cecilie Steinmann Neess (27) har sendt VG disse minneordene som vi har fått tillatelse til å publisere:

«Bestepappaen min.

I dag vil overskriftene være at den siste gjenlevende norske jøden som overlevde Auschwitz er død. For meg er den fineste mannen i livet mitt borte.

Samuel Steinmann er en mann alle vet navnet på og en mann mange føler et eierskap til. Et eierskap fordi man har respekt og beundring for livet han har levd.

Folk har lest om den sterke historien hans, sett dokumentarer om han på tv, hørt foredrag med han, eller kanskje skrevet en skoleoppgave eller fått svar på et brev.

For Bestepappa var synlig. Med vilje.

Han brukte så mye av sin tid på å fortelle om de grusomhetene han hadde opplevd. Denne sterke mannen som hadde vært i gjennom de mest utenkelige ting, ting han selv bare ville glemme, men som han mente var viktig at alle andre fikk høre. Igjen og igjen, sånn at vi aldri skulle glemme.

Og det håper jeg så inderlig vi kan love at vi aldri skal. At all den tiden han har brukt på dette, ikke har vært forgjeves. At vi kan hedre han ved å fortelle historien hans videre.

For nå er det ingen overlevende igjen til å fortelle lenger.

Samuel Steinmann var Bestepappaen min.

Det er ingenting jeg er mer stolt av enn akkurat det.

Det var han som lærte meg om respekt og medmenneskelighet. Han som lærte meg om kjærlighet og trygghet. Han som lærte meg klokken.

Jeg kommer til å savne han så inderlig.

Stemmen hans. Latteren hans. Tilstedeværelsen hans. Lukten av aftershave.

Jeg kommer til å savne hvordan han likte meg best med håret i strikk, så han kunne se det pene ansiktet mitt. Og jeg kommer jeg til å savne hvordan de store hendene hans holder ansiktet mitt og kysser meg på pannen.

I går sa jeg hadet. I går fikk jeg kysset han på pannen en siste gang.

Vi må aldri glemme.

Jeg vil hvert fall aldri glemme han.»