KLAR TALE: Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson. Foto: TERJE BRINGEDAL
KLAR TALE: Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson. Foto: TERJE BRINGEDAL Foto: ,

Eriksson krever trygde-revolusjon

... I fremtiden må du ta utdanning for å få støtte

Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) varsler full
gjennomgang av Nav og det norske trygdesystemet.

Publisert:Oppdatert: 28.07.14 kl. 05:35

Får han det som han vil, må du forplikte deg til å utdanne deg før du får trygdetjenester. Og de skal bli vanskeligere å ta med til utlandet.

– Selv om det var Ap og Einar Gerhardsen som bygget opp dagens folketrygd, var det tverrpolitisk enighet om både mål og finansiering da man startet oppbyggingen av dagens velferdsstat etter krigen. Landsfaderen skal ha ros for sitt mantra «Gjør din plikt – krev din rett». Men nå er tiden overmoden for at vi overhaler dagens velferdssamfunn, ellers vil det ikke være bærekraftig i fremtiden, sier arbeids- og sosialminister Robert Eriksson.

Han vil bytte ut ordet velferdsstat med velferdssamfunn:

– Det offentlige skal fortsatt være hovedbæreren, men vi må erkjenne at staten ikke kan gjøre alt for alle. Derfor må vi i større grad slippe til frivillige og ideelle organisasjoner og private sosiale entreprenører i vår velferdsproduksjon. Vi må bevege oss fra å være en rendyrket velferdsstat til å bli et velferdssamfunn.

– Et voldsomt press

– Det er langvarig historisk tradisjon for det; Røde Kors og sanitetskvinnene var med på å bygge opp sykehusvesenet vårt, sier han og viser til to hovedutfordringer: 1: I dag er vi om lag 5,1 millioner mennesker i Norge. Befolkningen øker og vil om ti år bevege seg mot seks millioner. Vi har stort behov for helsepersonell, fagarbeidere og folk med utdanning. 2: Ifølge SSBs fremskrivning vil det være 200.000 uten fullført utdanning om ti år. Klarer vi ikke å kvalifisere disse inn mot arbeidslivet, vil forskjellene i Norge øke dramatisk. Det vil bli et voldsomt press på uføretrygd og andre trygdeytelser.

– Det er spesielt menn som sliter. Andelen norske kvinner som nå tar høyere utdanning er mye høyere enn for menn. Norske menn må skjerpe seg og følge etter kvinnen, sier Eriksson.

– Unge menn er også overrepresentert når det gjelder frafall fra videregående. Det er de som står igjen på perrongen uten fullført utdanning. De vil ikke få jobb og ender til slutt som uføre. Enkelt sagt vil vi kunne oppleve at flere unge menn vil ligge hjemme på sofaen og motta uføretrygd, men de blir forsørget av kona som er på jobb. Dette er en utvikling vi ikke kan tillate og som vi må gjøre noe med.

– Hvordan?

– Jeg vil blant annet stille klare aktivitetskrav for å få en offentlig ytelse.

– Du får ikke trygd hvis du ikke er villig til å utdanne deg?

– Ja, det kan være aktuelt å kreve at kompetansehevende tiltak må gjennomføres, slik at de vil være i posisjon for å få jobb. Jeg ser at det vil skape en stor ideologisk debatt, men dagens arbeidsmarkedspolitikk ble laget på 70-tallet. I fremtiden kreves nye virkemidler.

– Risikerer du ikke at det vil ramme de svakeste, som ikke evner eller vil utdanne seg?

– Nei, jeg vil ha bedre sosialt sikkerhetsnett – et samfunn med mindre forskjeller, ikke større – og et velferdssamfunn som er noe mer for dem som trenger det mest. Et velferdssamfunn som skal være alt for alle, er ikke bærekraftig. Ordningene må tilpasses en ny tid: Dagens tankesett har gått ut på dato.

– Hva skal privatiseres?

– At attføringsbedrifter har tilnærmet monopol på å kvalifisere og følge opp folk inn mot arbeidslivet, er feil. Nav-reformen har ikke ført flere ut i arbeidslivet. Det finnes gode private entreprenører som kan gjøre en jobb. Jeg vil ha mer av det som selskapet Ferd gjør og flere pøbel-prosjekter som går direkte inn og hjelper unge.

Varsler aktivitetsplikt

– Du sier at fremtidens velferdssamfunn ikke er bærekraftig, altså er utgiftene større enn inntektene: Hva skal du kutte?

– Vi skal bygge om, ikke ned. Vi vil i løpet av høsten foreta en helhetlig gjennomgang av alle våre velferdsordninger. Så får vi se hva som må gjøres. Jeg ønsker ikke å angripe nivået på tjenestene, men de må innrettes slik at det i større grad lønner seg å jobbe. Og velferdsordningene må bli vanskeligere å eksportere ut av landet. Vi ønsker å få til mer fleksible og glidende overganger mellom arbeid og trygd, som bidrar til å få folk raskere tilbake i jobb.

– Barnetrygd er noe som gis til alle, også millionærer. Ønsker dere å kutte slike universelle ordninger?

– Barnetrygden ligger ikke under mitt departement, men jeg mener det er en universell ordning som bør videreføres.

– Risikerer arbeidsledige at nivået på dagpenger blir redusert?

– Nei, trolig ikke, men vi vil se på ordningen i den forstand at det må lønne seg å jobbe. Vi vil også stille strengere aktivitetskrav når det gjelder dem som er på overgangsordninger. De vil få en reell aktivitetsplikt

Nå varsler Eriksson en kulturendring i måten Nav tenker på. Han ønsker at Nav skal ha mer fokus på å skaffe folk jobb, fremfor fokus på skaffe dem penger.

– Vi må tilbake til arbeidslinjen i Norge. Nav har i stedet lagt til grunn å gi folk inntektssikring. Derfor må vi reformere Nav. De blir sentrale i arbeidet med å sikre at alle får kompetanse, sier han.

Nav til næringslivet

Eriksson ønsker derfor at Nav skal få nye arbeidsmetoder.

– De må bygge opp kompetanse om det lokale næringslivet i sitt distrikt, slik at de aktivt kan hjelpe folk i jobb.

– Du krever at de NAV-ansatte mer aktivt må ut i næringslivet for å åpne dører for dem som trenger hjelp for å få seg jobb?

– Ja, bedre kunnskap om lokale enkeltbedrifter vil bidra til at flere kan få jobb.

Han legger vekt på at likeverd blir viktig.

– Jeg er mer opptatt av det enn likestilling, fordi det er mennene som i dette bildet er utfordringen: Det beste likeverdet og friheten er å forsørge seg selv gjennom egen inntekt. Vi skal legge til rette for at de får kompetanse, men den enkelte må i større grad stille seg spørsmålet: Hva kan jeg bidra med selv, slik at jeg får den nødvendige kompetansen til å få fremtidens jobber?

– Mange vil nå frykte at som du Frp-er vil redusere utbetalingene?

– Jeg har gått i lære hos John Alvheim og da har jeg ikke samvittighet til ikke å handle. Men jeg ønsker et samfunn med mindre ulikheter og et bedre sikkerhetsnett for dem som trenger det aller mest. Det er dem velferdssamfunnet skal være til for. Det jeg krever er at de gjør en jobb – for å få jobb. Skal vi lykkes med å skape et velferdssamfunn som er noe mer for de aller svakeste, må flere yte før man kan nyte, sier han.

Eriksson vil holde sitt første offentlige innlegg om sine reformtanker på Olsokdagene på Stiklestad mandag ettermiddag.

Publisert:Oppdatert: 28.07.14 kl. 05:35