HVEM VANT? Både KrF, Venstre og Frp mener de har vunnet i striden om asylbarna. Her partileder i KrF Knut Arild Hareide (t.v.), partileder i Venstre Trine Skei Grande, statsminister og partileder i Høyre Erna Solberg, justisminister Anders Anundsen (Frp) og partileder i Frp Siv Jensen holder under pressekonferansen i Oslo onsdag kveld.
HVEM VANT? Både KrF, Venstre og Frp mener de har vunnet i striden om asylbarna. Her partileder i KrF Knut Arild Hareide (t.v.), partileder i Venstre Trine Skei Grande, statsminister og partileder i Høyre Erna Solberg, justisminister Anders Anundsen (Frp) og partileder i Frp Siv Jensen holder under pressekonferansen i Oslo onsdag kveld. Foto:Audun Braastad,NTB scanpix

Mener Venstre og KrF ble lurt om asylbarna

Frp skryter av en «enda strengere asylpolitikk»

INNENRIKS

Venstre og KrF har gang på gang latt seg lure av Frp i forhandlingene om asylbarna. Innstramminger er blitt kamuflert inn i avtaletekstene.

Publisert: Oppdatert: 09.04.15 23:12

Det mener Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS), etter å ha gjennomgått avtalene rundt asylbarna fra Nydalen høsten 2013, fram til det dramatiske forliket fra Nydalen onsdag kveld.

– Det har vært vår bekymring hele veien at Frp har brukt fordelen av å sitte på kompetansen fra justisdepartementet og utlendingsmyndighetene til å legge inn formuleringer som førte til at det som så ut som en liberalisering, i praksis var en innstramming, sier generalsekretær i NOAS Ann-Magrit Austenå til VG.

– Inntrykket vårt er at KrF og Venstre sånn sett er blitt lurt, fordi de hadde godvilje til å lykkes med en liberalisering for asylbarna, men ikke satt på den nødvendige kompetansen om hvordan et komplisert regelverk ville slå ut i praksis, utdyper hun.

Skjedde gang på gang

Austenå mener dette skyldes en kombinasjon av dårlig håndverk, tidspress og overdreven tiltro til at intensjonen i muntlige avtaler ville bli fulgt opp.

** Allerede i den første avtaleteksten ble det lagt inn en formulering om at en varig løsning skulle ha som forutsetning at «foreldrene har medvirket til å avklare sin identitet og muliggjøre retur».

– Det ville ha medført en innstramming i forhold til det som da var praksisen. Det ville ha utelukket de aller fleste familiene. Dette ble man klar over under høringen, men det medvirket til at arbeidet med en permanent løsning ble utsatt helt til desember, sier Austenå.

** I samme avtale ble det slått fast at også for den såkalte «engangsløsningen» for lengeværende asylbarn skulle identitetskravet være gjeldende. I tillegg skulle det bare gjelde for land der Norge hadde returavtale.

– Følgende er at denne løsningen gjaldt mange færre enn det man først skrøt av. Slik vi ser det var det overhodet ikke relevant for barnets tilknytning til Norge om man hadde returavtale eller ikke, sier Austenå.

Kritiserer ny avtale

Det samme gjenspeiler seg i den nyeste avtalen, mener NOAS. Da intensjonen i det første asylforliket, om en mer liberal politikk i forhold til asylbarna, omsider skulle oppfylles, klarte Frp å få gjennom nye krav.

NOAS reagerer særlig på punktet om at det nå skal vurderes å ta fra flyktninger opphold i Norge dersom det anses trygt å sende dem tilbake til hjemlandet.

– Det skaper ny usikkerhet og utrygghet og hindrer integrering for flyktninger som har fått opphold i Norge. Vi mener også at den forkortede fristen for flyktningers mulighet til å søke familiegjenforening kan slå negativt ut, sier rådgiver Mari Seilskjær i NOAS.

Enda lenger går Georg Schjerven Hansen i Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (Seif), som er svært kritisk til avtalen KrF og Venstre skryter av:

– Jeg er skuffet over at Venstre og KrF har gått med på en slik avtale. De burde snakket med oss, som jobber med dette til daglig, så kunne vi forklart at dette ikke er ubetydelige endringer, sier Hansen til VG.

«Til høyre for høyre»

Han mener sentrumspartiene nærmest må ha blitt lurt til å tro at innstrammingene ikke har noen særlig betydning:

– KrF og Venstre har gitt fryktelig mye mer enn de har fått, og totalen i denne avtalen ligger politisk til høyre for Høyre. Så det at Frp er fornøyd skjønner jeg godt, sier Hansen.

– Per Sandberg sier til Adresseavisen at de ble kalt rasister da de for 15–20 år siden foreslo det de nå har fått gjennomslag for. Er du enig?

– Ja, det oppsummerer dette godt. Det som var ekstremt for femten år siden er nå normalen, sier Hansen.

Han mener det mest dramatiske punktet er at alle skal ha en ny vurdering av beskyttelsesbehovet før endelig opphold gis.

– Hvis regjeringen i tillegg får gjennomslag for at tiden for permanent opphold endres fra tre til fem år, betyr det at alle som får asyl i Norge må gå i usikkerhet fem år. Da blir det enda vanskeligere å få til integrering, sier Hansen.

Det andre punktet han reagerer sterkt på er at fristen for å søke om familiegjenforening reduseres fra 12 til 6 måneder:

– Mange må reise på farefull ferd til et annet land for å komme til en norsk ambassade der de kan få søke om familiegjenforening. Unntaksreglene praktiseres strengt i dag, og mange sliter med å rekke en frist på 12 måneder. Med frist på seks måneder vil dette ramme mange flere, sier Hansen.

Tar lærdom

KrF-leder Knut Arild Hareide sier til VG at han forstår at organisasjoner som NOAS og Seif har en slik oppfatning – sett fra deres ståsted.

– Jeg registrerer at de har en annen oppfatning, men vi mener ikke at vi er blitt lurt. Hvis det ble lagt inn politiske fallgruver i avtaletekstene, så ha det i så tilfelle rammet regjeringen, for det er jo justisministeren som har måttet beklage feil, sier Hareide.

– Men vi innrømmer at regjeringen sitter på tilgang til dypere juridisk kompetanse enn oss på dette feltet, så lærdommen vi tar er at vi må følge prosessene enda tettere, det er derfor vi har bedt om faste møter med justisministeren for å følge opp asylavtalen, fortsetter han.

La inn forbehold

Når det gjelder de konkrete punktene fra den nye avtalen påpeker Hareide at de i den nye avtaleteksten har lagt inn et forbehold om at endringen i rett til å søke familiegjenforening må testes opp mot «Norges internasjonale forpliktelser» for flyktninger, før den trår i verk.

– Den setningen var det viktig for oss å få med. Når det gjelder muligheten til å ta fra flyktninger opphold, så legger jeg ikke skjult på at vi gjerne ville unngått å ta den med. Men regjeringen kunne egentlig innført det uten å ta det opp med oss, ettersom dette gjelder at en regel som allerede finnes skal innstrammes.

Venstres innvandringspolitiske talsmann Andre Skjelstad sier han stiller seg bak uttalelsene til Hareide om de nye endringene, og legger til:

– Det er ingen tvil om at vi trenger de nye faste møtene, for asylfeltet er det mest kompliserte og der den politiske avstanden er stor. De tingene NOAS påpeker er blitt justert gjennom prosessen. Så er det slik at vi husker det som har skjedd, men ser fremover og da må vi ha respekt for hverandre, sier Skjeldsstad til VG.

– Så er det også slik at vi må huske på at til tross for at Frp er i regjering, så har vi faktisk fått på plass en mer liberal asyl- og innvandringspolitikk, sier Venstre-mannen.

«Enda strengere asylpolitikk»

Men på nettsiden til Frp slås den nye asylavtalen opp som en seier:

«Enda strengere asylpolitikk: Frp har fått KrF og Venstre med på ytterligere innstramminger i asyl- og innvandringspolitikken», står det.

Statssekretær Jøran Kallmyr (Frp) innrømmer at både Nydalen-avtalen og den nye asylavtalen er en innstramming, men avviser at KrF og Venstre er lurt av Frp.

– Kravet om medvirkning til identitet ble tatt ut etter Nydalen-avtalen, men før instruksen ble gitt. Årsaken var at det skulle være en oppmykning for lengeværende barn, og at dette punktet kunne ført til en innstramming, sier Kallmyr.

Han mener kravet om å søke familiegjenforening inne seks måneder ikke skal påvirkes av lang ventetid på ambassadene.

– Denne innvendingen er ny for meg. Når vi nå skal lage en instruks om dette må vi sjekke praksis. Det skal ikke være kapasitetsmangel på norske ambassader som er grunnen til at man ikke rekker å søke om familiegjenforening, sier Kallmyr.

Han legger til at det også etter seks måneder vil være mulig å få familiegjenforening, men at det da stilles krav om at den som har fått opphold må ha inntekt nok til å forsørge familien.

– Det er en innstramming i asylpolitikken, men mer liberalt for lengeværende barn, sier Kallmyr.

Her kan du lese mer om