NEI – JA – NEI: Mens politiforbundets Sigve Bolstad (i midten) vil skille politi og påtalemyndigheten, står Politijuristenes Sverre Bromander og riksadvokat Tor-Aksel Busch last og brast på det to-sporede system.Foto: ROGER NEUMANN Foto: ,

Politiansatte vil skilles fra juristene

Blir tema under landsmøtet til Politiets Fellesforbund

Politiansatte vil ut av tospannet med juristene. Men det er en skilsmisse som både riksadvokaten og Politijuristene slett ikke ønsker.

Terje Helsingeng
ARTIKKELEN ER OVER FEM ÅR GAMMEL

At politiet alene skal etterforskere straffbare handlinger og juristene deretter avgjøre om saken skal fremmes for retten, blir tema under landsmøtet til Politiets Fellesforbund (PF) i Bodø som onsdag skal diskutere «fremtidens politi».

Kravet om å skille politiet og påtalemyndigheten har blitt ytterligere forsterket etter Monika-skandalen på Vestlandet, hvor det først ble slått fast at åtteåringen døde som følge av selvmord. Saken granskes nå etter ordre fra riksadvokaten.

Riksadvokat Tor-Aksel Busch advarer på det sterkeste mot å få forlate det såkalte tosporede systemet:

– Ikke rot med dette nå.

Leder for Politijuristene, Sverre Bromander, er like klar: – Å ønske en annen regulering enn at straffeforfølgning skal være underlagt påtalemyndigheten, er å utfordre et av de grunnleggende fundament i vår rettsstat.

– Vi har ingen planer om å endre det tosporede systemet, svarer justis- og beredskapsminister Anders Anundsen.

Landsmøtevedtak

Sigve Bolstad sier PF har et landsmøtevedtak fra 2005 om å skille de to gruppene fra hverandre og at det er ventet at denne saken blir tatt opp igjen.

Fagforeningen for landets 15.000 politiansatte bruker rettssikkerheten som det viktigste argumentet for at Norge bør gå bort fra det såkalte tosporede system.

– Politiet og påtalemyndigheten har to ulike mandater og oppgaver i samfunnet og det er derfor naturlig med et sterkere skille. Dagens tosporede system gir også en ekstra ledelsesutfordring fordi det i mange tilfeller er unge jurister, som ikke har politierfaring, som i sin lederrolle skal ta viktige avgjørelser i for eksempel politioperasjoner.

Riksadvokaten og resten av påtalemyndigheten har heller ingen direkte styring og ledelse over politiressursene. Likevel veier prioriteringene som disse tar svært tungt. Samtidig har ikke påtalemyndigheten ansvar for det totale politiproduktet, måloppnåelse og ressursbruken.

Samarbeid viktig

– Men er det ikke viktig med god kontakt mellom etterforsker og jurist?

– Det kan man godt si. Men argumentet mot dagens ordning er at det er samme myndighet som har den juridiske ledelsen av etterforskningen som også skal kontrollere og vurdere den samme etterforskning. Det er ingen god ordning at samme person er på begge sider av bordet.

Vi mener derfor at dette kan være et rettssikkerhetsproblem. Det er en del av politiets samfunnsoppdrag å ivareta publikums rettssikkerhet. Det gjør man best med et bedre og klarere skille mellom politi og påtalemyndighet, sier Sigve Bolstad.

Riksadvokaten: – System under press

– Det tosporede system er under press, erkjente riksadvokat Tor-Aksel Busch da han nylig talte til Politijuristenes landsmøtedelegater. Men samtidig advarte han mot å endre dagens ordning.

– Dette systemet innebærer at man ikke ønsker politisk innblanding i håndteringen og avgjørelsen av den enkelte straffesak. Mange land har et slikt system. Og de som ikke har, jobber for denne løsning. Et annet spørsmål er hvordan påtalemyndigheten organiseres, og det er her vi har valgt et annet system enn de fleste andre, sier Busch, og legger til:

– Påtalejuristen har gode forutsetninger for å klarlegge hvilke faktiske omstendigheter etterforskningen bør rette seg mot og ivareta rettssikkerheten. Med begge elementer på plass ligger forholdene vel til rette for et godt resultat gjennom et nært og godt samspill mellom påtalejurister og polititjenestemenn under etterforskningen. Politiets etterforskere er på sin side best rustet til å frembringe den etterspurte informasjon, gjennom undersøkelser og avhør.

IKKE SÅ ENKELT: Å forklare det tosporede systemet i straffesaker er ikke så enkelt, men denne grafen viser kommandolinjen for påtalemyndigheten merket med rødt og grønt for politiet.Kilde. RIKSADVOKATEN Foto: ,

Politijuristene: – Skal være politisk uavhengig

Leder for Politijuristene, Sverre Bromander, mener påtalemyndighetens rolle vil være den samme, uavhengig av hvilken ordning man har.

– Et skille vil ikke endre ansvarsfordeling og ledelsesstruktur for straffesaksbehandlingen. Politiets oppgave og mandat er å etterforske under påtalemyndighetens ansvar og ledelse.

Bromander viser til Sverige, hvor man har et tydelig skille, men hvor påtalemyndigheten likevel styrer etterforskningen i vel så stor grad som i Norge.

– Å ønske en annen regulering enn at straffeforfølgning skal være underlagt påtalemyndigheten, er å utfordre ett av de grunnleggende fundament i vår rettsstat. Straffeforfølgningen skal være politisk uavhengig.

Kan bli politisk styrt

Dersom Politidirektoratet skulle ha ansvaret for etterforskning som en del av straffeforfølgningen, ville vi fått en politisk styrt etterforskning, avhengig av hva den til enhver tid sittende justisministers ønsker.

Dette gir assosiasjoner til helt andre land enn de vi ønsker å sammenligne oss med. Påtalemyndigheten, og dermed straffeforfølgningen, skal ha en domstols uavhengighet.

Bromander viser også til et annet nordisk land, Danmark, ett av de få land som har samme system som i Norge.

– Danskene konkluderer hver gang de diskuterer dette med å styrke den integrerte påtalemyndighet. De gjør det fordi det gir en mer treffsikker etterforskning og fordi det påvirker kulturen i politiet på en svært positiv måte med tanke på rettssikkerhet, sier Sverre Bromander.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder