MØRKE TANKER: Landsforeningen for etterlatte ved selvmord synes det er skremmende at selvmord blant barn er så vanskelig å oppdage før det er for sent. Foto: NTB Scanpix

Norsk doktorgrad gir ny innsikt om barn og selvmord: - Vanskelig å forebygge at barn begår selvmord

LEVE: - Glad for å få mer kunnskap

Å fange opp faresignalene og forebygge selvmord blant barn kan være svært vanskelig, viser en ny doktorgradsavhandling.

Fridtjof Nygaard
ARTIKKELEN ER OVER SEKS ÅR GAMMEL
Kirkens SOS i NorgeKors På Halsen - HjemMental HelseALARMTELEFON - 116 111Etter selvmordet – Veileder om ivaretakelse av etterlatte ved selvmord

Anne Freuchen har forsket på selvmord begått av barn. Resultatet er urovekkende: Mange av sakene hun har sett på, viser at barn tar sitt liv på grunn av det voksne oppfatter som bagateller. De er derfor vanskelige å oppdage og forhindre.

- Barna oppga for eksempel som motiv at de var tatt i nasking, hadde kranglet med en venn eller at de hadde drukket øl og blitt oppdaget, sier lege og forsker Anne Freuchen ved Sørlandet sykehus til VG.

Hun har avlagt doktorgrad om selvmord blant barn i Norge. Hun har intervjuet foreldre til 42 barn mellom 11 og 15 år som begikk selvmord i perioden 1993 til 2004.

LES OGSÅ: - Snakk tydelig med barna om selvmord

I løpet av dette tidsrommet døde totalt 91 barn under 16 år ved selvmord i Norge.

Bare kreft er hyppigere dødsårsak blant barn enn selvmord. I tillegg er selvmord den dødsårsaken blant barn og unge som øker mest på verdensbasis. Ifølge Statistisk sentralbyrå har 14 norske barn mellom 8 og 12 år tatt sitt eget liv i tidsperioden 2008-2012. I løpet av disse fem årene omkom til sammenligning 15 barn i trafikkulykker.

LES OGSÅ: Slik kan du hjelpe

Lite forskning

I Norge er det så langt forsket lite på selvmord blant barn under 16 år.

- Barn som tar livet sitt er ikke tristere enn andre barn. De ligner til forveksling sine jevnaldrende. Derfor er det svært vanskelig å vite hvilke risikofaktorer man skal se etter for å forebygge at barn begår selvmord, sier Freuchen og fortsetter:

ÅRSAK: Forsker Anne Freuchen ved Sørlandet sykehus har intervjuet foreldre til 42 barn som tok sine liv. - En medvirkende årsak til selvmord er gjerne ting voksne mener er bagateller, sier Freuchen. Foto: PETTER EMIL WIKØREN

- Jeg har lenge vært opptatt av de triste barna, og det er meningsfylt å hjelpe dem til å finne ut av hvordan de vil leve livene sine.

Nylig avla hun doktorgrad ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo med avhandlingen The lost years: Suicide among children and young adolescents.

Ikke deprimerte

Freuchen sier at hennes forskning viser at få av barna hadde en depresjon eller annen psykisk lidelse.

- Men de hadde oftere opplevd tap av noen de var glad i, og mange var opptatt av temaet selvmord. Flere av dem var i en konfliktsituasjon før selvmordet, men konflikten ble ikke oppfattet som alvorlig av de voksne, sier hun.

Freuchen brukte såkalt psykologisk autopsi, en metode for å danne seg et bredt og sammensatt bilde av den døde og forholdene han eller hun levde under.

- Jeg fikk oppgitt foreldrenes adresse fra Statistisk Sentralbyrå. Jeg skrev til samtlige foresatte om mitt arbeid og fikk svar fra foreldre til 42 av disse barna, som har bidratt til studien, forteller Freuchen.

Avskjedsbrev

18 av de 42 barna hadde skrevet avskjedsbrev.

I brevene forklarte barna hvorfor de ville ta sitt liv, de uttrykte kjærlighet til de gjenlevende og ga instrukser, blant annet om hva som skulle skje med eiendelene deres.

- De var så detaljerte at de både ga instrukser om hvem som skulle ha Warhammer og PlayStation, sier Freuchen.

Barna fremsto heller ikke forvirret, ifølge forskeren.

- De fremstilte seg som fullt ut ansvarlige for selvmordet, og brevene ga lite inntrykk av forvirring. Heller en indre smerte og sårhet, sier Freuchen.

- Hvorfor velger barn å ta livet sitt?

- Det er det ingen enkel og enhetlig forklaring på. Det er leit at de ikke har bedt om hjelp. For de voksne opplever det som bagateller det barna opplever som uoverstigelige hindre, sier Freuchen.

Hun råder voksne til å være interessert i barns tanker og hvordan de planlegger å løse sine små og store problemer.

- Barns muligheter og evner til å håndtere det de opplever som store vanskeligheter ser ut til å spille inn ved selvmord. For voksne kan problemene virke som bagateller, som lett ville kunne løses ved å snakke om dem. Men mange barn har ikke så god evne til å se fremover og tenke alternative løsninger. De tenker heller at "slik det er i dag, vil det alltid være». Da kan vanskene virke uoverstigelige, sier Freuchen, som er spesialist i voksenpsykiatri og barne- og ungdomspsykiatri.

Glad for ny kunnskap

Leder Henning Herrestad for LEVE - Landsforeningen for etterlatte ved selvmord - betegner forskningen som viktig og unik i norsk sammenheng.

- Vi er veldig glad for å få mer kunnskap om selvmord blant barn. Det er viktig for de etterlatte, sier Herrestad.

Han sier foreldre føler en enorm skyldfølelse og stiller seg spørsmålet «Hvorfor så jeg ikke dette komme?»

- Doktoravhandlingen forteller oss at det er veldig vanskelig å oppdage, gjette eller se tegn på at et selvmord er forestående.
Det er skremmende, men jeg har ingen grunn til å tro at de etterlatte har rasjonalisert bort tegn på at barna deres ville ta livet sitt, sier Herrestad.

Han har tidligere jobbet som nestleder ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging. Nå er han koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen med ansvar for mer enn 20 sorggrupper.

Trenger du noen å snakke med: Ring Krisetelefonen 81533300

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder