INNGJERDET: Industrieier Kjell Inge Røkke satte for ett år siden opp et strømgjerde langs vestsiden av eiendommen på Konglungen, slik at det ble umulig å komme seg inn på tomten. Foto: THOMAS KLEIVEN

Røkke satte opp ulovlig strømgjerde

For ett år siden satte Kjell Inge Røkke opp et strømgjerde i strandsonen ved boligen sin i Asker. Gjerdet ble fjernet på stedet da kommunen kom på besøk.

  • Mathias Vedeler
  • Thomas Kleiven
ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

Ytterst på Konglungen i Asker har industrieier Kjell Inge Røkke (57) tomt med sjøutsikt og strandlinje. Røkke kjøpte eiendommen i 2004, og han fikk da – som alle andre med sjønær eiendom i Norge – de strenge strandsonereglene med på kjøpet.

I strandsonen kan det være fri ferdsel, og det er ikke lov til å bygge eller sette opp konstruksjoner uten spesiell tillatelse.

Å sette opp et søknadspliktig gjerde i strandsonen uten tillatelse, er et brudd på plan- og bygningsloven.

Gjerdet Røkke satte opp for ett år siden gikk langs vestsiden av eiendommen slik at det ble umulig å komme seg inn på tomten. Gjerdet var strømførende og omtrent halvannen meter høyt.

Ikke tillatt

– Asker kommune kjenner ikke til at eieren av den aktuelle eiendommen har søkt om å få sette opp nytt gjerde, sier Erling Guderud, leder i Asker kommunes planavdeling.

Han opplyser at reguleringsplanen for Røkkes tomt ikke tillater gjerder nær sjøen.

– Det handler om at mange ferdes langs sjøen og at man ikke ønsker at det skal være store konstruksjoner og fysiske barrierer helt nede i strandsonen, sier Guderud.

Asker kommune troppet opp hos Røkke dagen etter at de ble gjort oppmerksomme på saken i begynnelsen av august. Gjerdet ble da tatt ned på stedet.

– Blir trist

– Oslofjordområdet er på grunn av all byggingen og alle gjerdene blant de minst tilgjengelige strandsonene i hele Europa. I det perspektivet blir jeg trist og brydd på Røkkes vegne, sier Rune Svensson.

Han er direktør i Oslofjordens friluftsråd, som kjemper for fri ferdsel i strandsonen.

Svensson er svært kritisk til Røkkes strømgjerde.

– Han må følge lover og regler som alle andre. At det er et strømgjerde, gjør saken mer alvorlig, fordi det fungerer mer avvisende sammenlignet med et gjerde man kan klyve over, sier han.

Deler av gjerdet er gammelt og sto der allerede da Røkke kjøpte tomten. Det gamle gjerdet fikk Røkke ifølge kommunen tillatelse til å beholde da de behandlet hans byggesak. Dette gjerdet er imidlertid lavt og stanser et stykke før vannet slik at strandsonen har vært åpen.

Røkke monterte en ny, strømførende del på toppen av det gamle gjerdet. I tillegg satte han opp et nytt gjerde som gikk helt ned i vannet og sperret av strandsonen. Også dette gjerdet hadde en strømførende del øverst.

Guderud opplyser at Røkke har mulighet til å søke om få å sette opp gjerdet, men at det er umulig for kommunen å si noe på forhånd om resultatet av en slik søknad. Han har ikke vært borti et strømførende gjerde i boligstrøk tidligere.

– Problemer med rådyr

Kjell Inge Røkkes private pressetalsmann Rolf Nereng sier at det nye gjerdet ble satt opp i fjor sommer på grunn av problemer med rådyr på Konglungen.

– Det ble satt opp et gjerde i fjor sommer på grunn av problemer med rådyr. Etter en befaring med kommunen for en måneds tid siden, ble gjerdet tatt ned. Dette er derfor en avsluttet sak og vi har ingen ytterligere kommentar, skriver han i en sms til VG.

Han kan ikke svare på hvordan Røkke stiller seg til spørsmålet om fri ferdsel på eiendommen.

Det er friluftsloven som avgjør om et område i strandsonen er åpent for alle. Ifølge loven kommer dette an på om området defineres som såkalt innmark eller utmark.

– Vi har ikke gjort noen konkret vurdering av innmark, utmark og fri ferdsel. Ved en konkret henvendelse, vil kommunen foreta den vurderingen, sier Erling Guderud.

EIENDOMMEN: Røkkes eiendom ligger idyllisk til på Konglungen i Asker. Foto: THOMAS KLEIVEN

Privat sone

Som huseier i strandsonen har man krav på en privat sone som er innmark, opplyser seniorrådgiver Arild Sørensen i Miljødirektoratets friluftslivsseksjon.

– Men den private sonen behøver ikke være like stor som tomten, sier han.

Husets beliggenhet og mulighetene for innsyn er noen av momentene som vurderes.

Juridisk rådgiver i kommunens plan- og bygningsavdeling Fredrik Thoresen i Asker kommune forteller at rettspraksisen har gått i retning av fri ferdsel.

– Rettsutviklingen går lenger og lenger i å gi allmennheten adgang til å ferdes over andres eiendommer, sier Thoresen.

Han er ikke selv kjent med reguleringsplanene på Konglungen.

Husker du denne? Åslaug Haga bygget ulovlig brygge

Strøm i gjerdet

Røkkes gjerde er uvanlig fordi det er strømførende.

– Det er ikke lov til å bruke piggtråd for å kontrollere dyr, men tilsvarende regler finner vi ikke for vanlige strømgjerder. Det finnes ikke et generelt forbud mot strømgjerder, sier jurist og ekspert på allemannsretten, Marianne Reusch,

Arild Sørensen påpeker derimot at et strømgjerde i praksis fungerer mer avvisende på allmennheten når det er ulovlig.

– Det er ikke en prinsipiell forskjell mellom vanlige gjerder og strømgjerder, men strømmen vil forsterke gjerdet som et stengsel, sier han.

Rune Svensson i Oslofjordens friluftsråd har så vidt han kan huske aldri sett et strømgjerde i strandsonen tidligere.

– Hvis gjerdet er mot rådyr, tror jeg det må ha vært det eneste strømgjerdet mot rådyr i hele Asker og Bærum, sier Svensson.

RETT I STRANDSONEN: Den gule streken viser hvor strandsonen går over Kjell Inge Røkkes eiendom. Den grønne streken viser et gammelt gjerdne som hadde strøm på toppen, mens den røde streken viser gjerdet som er fjernet. Illustrasjon: SONDRE NILSEN

Stadig mindre strandsone

Kjell Inge Røkke er ikke alene om å bygge i strandsonen. Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at areal på størrelse med 9500 fotballbaner i strandsonen ble gjort utilgjengelig for allmennheten fra 2000 til 2015.

Størst press er det på strandsonen i Oslofjorden. I Oslo og Akershus er henholdsvis to tredjedeler og tre fjerdedeler av arealet i 100-metersbeltet utsatt for menneskelig påvirkning, eksempelvis bygging av hus og hytter.

Størst press er det på strandsonen i Oslofjorden. I Oslo og Akershus er henholdsvis to tredjedeler og tre fjerdedeler av arealet i 100-metersbeltet utsatt for menneskelig påvirkning, eksempelvis bygging av hus og hytter.

– Et problem

Arild Sørensen i Miljødirektoratet mener private gjerder i strandsonen er et generelt problem.

– Når folk tar seg til rette ulovlig, stenger av og bygger utover sin private sone, tar de av det som allmennheten skal kunne bruke, sier han.

Miljødirektoratet har ansvaret for å forvalte norsk natur og er underlagt Klima- og miljødepartementet.

– Oslofjorden er et pressområde der det bor mye mennesker, og strandsonen er attraktiv. Summen av lovlig og ulovlig bygging medfører at allmennheten må klumpe seg sammen på mindre og mindre områder, sier Sørensen.

– Et paradoks

Marianne Reusch, jurist og ekspert på allemannsretten, mener det er et paradoks at strandsonen blir mer gjenbygget til tross for lovverket som i utgangspunktet forbyr bygging.

– Det har vært byggeforbud i 100-metersbeltet i rundt 50 år. Likevel er nesten alt vi ser rundt i strandsonen, bygget de siste 50 årene.

Hun sier at det ikke først og fremst er ulovlig bygging som er problemet, men summen av alle små tillatelser som kommunen gir.

Det er friluftsloven som avgjør om et område i strandsonen er åpent for alle. Ifølge loven kommer dette an på om området defineres som såkalt innmark eller utmark.

Strenge regler

Hvis området defineres som innmark, vil det være strenge regler for folks muligheter å bevege seg der. Dersom området derimot defineres som utmark, kan «enhver ferdes til fots hele året, når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet».

Ifølge loven kan man da blant annet bade og sole seg så lenge det ikke er til «utilbørlig fortrengsel eller ulempe for andre».

Kommunen kan gi en rådgivende vurdering av om et område er innmark eller utmark, men i siste instans er det rettsvesenet som må ta avgjørelsen.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder