STILLE: Eigersund er en av kommunene som sliter med høy ungdomsledighet. I vår møtte VG arbeidsledige Kristine Myklebust (22), som forteller at hjembyen har forandret seg som følge av krisen. Flere lokale butikker har stengt, og folk er ikke like mye ute i gatene lenger. Foto: Frode Hansen VG

Arbeidsledigheten koster Norge milliarder

35 milliarder kroner i året. Det er summen det koster Norge når flere enn normalt går ledig over tid, anslår økonomiprofessor.

  • Camilla Fredstad Huuse

Artikkelen er over fire år gammel

Når flere enn normalt går arbeidsledige over tid, fører det til store kostnader for samfunnet.

Det er flere måter å regne ut summene på, men den største årlige kostnaden er tap av verdiskapning. Det mener Torberg Falck, som er økonomiprofessor ved NTNU.

– Kostnaden for samfunnet som følge av høy arbeidsledighet er ressurser vi ikke får brukt. Vi taper den verdiskapning folk med arbeidslyst ikke får bidratt med, sier han til VG.

Han får støtte fra Knut Røed, seniorforsker ved Frischsenteret.

– De umiddelbare kostnadene er den tapte verdiskapningen som følger av at folk ikke er i arbeid. Disse kostnadene vil minst tilsvare den lønnen som ville vært utbetalt til arbeidstaker, men som ikke blir det, sier Røed.

VG følger arbeidsledighet - Les alle våre saker om temaet her!

Kostnad en: Tap av verdiskapning

Falck mener det samfunnsøkonomiske tapet kan regnes ut slik: Tallet på de som er arbeidsledige utenfor det som er nødvendig for normal omstilling (forskeren anslår at det i dag er 50.000 personer) ganget med gjennomsnittskostnaden for en arbeidstaker i Norge, som er 700.000 kroner.

Regnestykket kan dermed settes opp slik: 50.000 x 700.000 = 35 milliarder.

Hvem sitter igjen med denne kostnaden?

– En del av kostnaden tar staten. Nå bruker vi av oljefondet for å dekke kostnadene gjennom trygd, arbeidsledighetstiltak og lignende. Individene det gjelder tar også mye av kostnadene, ved at de har lavere inntekt enn de ellers ville hatt. Dermed kan man si at samfunnskostnadene deles mellom de berørte individene og staten, sier Falck.

Fikk du med deg? Varsler etterkrigstidens høyeste ledighet

DYRT: Torberg Falck fra NTNU har sett på hva kostnadene av høy arbeidsledighet i Norge over tid kan bli. Foto: NTNU

Kostnad to: Utbetaling av dagpenger

Ole Christian Lien i NAV sier en annen måte å se kostnaden av arbeidsledighetskrisen, er ved å se på økningen i utbetaling av dagpenger.

Utgiftene til dagpenger har økt med 59 prosent siden 2012. Bare de siste to årene har bruken økt med 38 prosent.

Det totale man kan få i dagpenger er 28.900 kroner i måneden.

– Det forventes å bli utbetalt 16,0 milliarder kroner i dagpenger til arbeidsledige i 2016, sier Lien.

– I tillegg er det i 2016 bevilget 8,6 milliarder kroner til arbeidsmarkedstiltak for arbeidssøkere. Også her har utgiftene økt de senere årene.

10 nordmenn forteller: Slik rammet oljenedturen oss

ØKNING: Seniorrådgiver Ole Christian Lien i NAV sier de utbetaler mer i dagpenger nå enn på mange år. Foto: Frode Hansen VG

Kostnad tre: Økt sykefravær?

Det finnes lite forskning på sammenhengen mellom arbeidsledighet og sykefravær, men det er reelt å tenke seg at jo lenger noen går ledige, jo vanskeligere er det å komme seg tilbake til arbeidslivet, mener Falck.

– Det er vanskelig å si om man ser en økning i helserelaterte ytelser på grunn av arbeidsledighet. Forskning viser at det er tyngre og komme i arbeid desto lenger man går ledig. Mye tyder derfor på at det også er langtidskostnader knyttet til vedvarende ledighet, fordi kunnskapsnivået synker når man er arbeidsledig og sannsynligheten for å forbli uten arbeid øker.

Han får støtte fra Lien i NAV:

– Noen studier viser økt langtidsfravær i bedrifter som nedbemanner. Andre studier har vist at det blir færre påbegynte sykefravær i nedgangstider, sier Lien.

NAV forventer å utbetale 155 milliarder kroner i 2016 til helserelaterte trygdeytelser. Det innebærer sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd.

– Så langt har vi ikke sett en økning i bruken av disse ytelsene som følge av arbeidsledighetskrisen, men det mulig at det er for tidlig å se sammenhengen.

Eldre rammes av ledighet - Asbjørn ville jobbe i syv år til

Kostnad fire: De skjulte kostnadene

Knut Røed, seniorforsker ved Frischsenteret, har forsket på de skjulte kostnadene av ledighetskrisen. Her er det spesielt to ting som spiller inn.

Den ene er kostnaden av de som faller utenfor arbeidslivet, og som ikke kommer tilbake igjen – enten fordi de havner på trygd eller fordi de trekker seg ut av andre årsaker.

– Det er vanskelig å regne ut totalkostnaden, det er mange faktorer som spiller inn. Blant annet hvor gammel personer er på oppsigelsestidspunktet, sier Røed.

Den andre er ettervirkningen av at stadig flere unge kommer sent ut i arbeidslivet.

– Ettervirkningene kan være store. De unge får en dårlig start, og det kan følge dem i flere år, sier Røed.

Fikk jobb etter to år som arbeidsledig: Det finnes et liv utenfor oljen

Hvorfor har ikke ting gått verre?

Forsker Torbjørn Eika i SSB tror toppen på ledighetskrisen vil komme i løpet av året. Også her er det flere faktorer som spiller inn. Blant annet at fallet i oljeinvesteringene bremser opp, kronekursen er svak, renten er lav og faller videre, og at finanspolitikken er ekspansiv.

– Vi kan stille spørsmålet: Hvorfor har ikke ting gått mye verre? Faktorene nevnt over er de viktigste, i tillegg til mekanismene rundt oljefondet og handlingsregelen. Oljeprisen har også blitt mer enn halvert og de viktigste oljeinvesteringene er i løpet av to og et halvt år er redusert med 32 prosent.

– Samtidig har arbeidsinnvandring til Norge gått kraftig ned. Det reduserer arbeidsstyrken og fører til at færre står i kø.

Les også

  1. Ekteparet jobber på Rygge: – Vi kommer til å stå helt uten lønn om flyplassen legges ned

    RYGGE (VG) Ekteparet Paloma Lopez (58) og Kent Pettersson (57) er begge ansatte på Rygge Lufthavn.
  2. Flyktet fra ledighetskrisen: - Det var grusomt

    I mange byer i Norge lever man fullstendig avskåret fra ledighetskrisen.
  3. – Det finnes en verden utenfor oljen også

    Siv Jensen vil bruke 900 millioner kroner på tiltak for å dempe oljekrisen.

Mer om

  1. Arbeidsledighet
  2. Arbeidsliv
  3. Politikk

Flere artikler

  1. Pluss content

    Oljekrisen: Bedrifter i Stavanger sliter med å overleve

  2. Krisen koster oss alle dyrt

  3. Strammer inn ordningene for syke

  4. LO-Gerd slakter revidert budsjett

  5. Så mye koster ledigheten Norge

Fra andre aviser

  1. Høy ledighet koster Norge milliarder

    Fædrelandsvennen
  2. Høy ledighet koster Norge milliarder

    Fædrelandsvennen
  3. Kvinner som lever sammen med menn med AFP blir oftere uføretrygdet

    Bergens Tidende
  4. Utvidet permittering koster en halv milliard

    Bergens Tidende
  5. Erna Solberg møtte NHO med én god og én dårlig nyhet

    Aftenposten
  6. Nei til kutt i sykelønn

    Fædrelandsvennen

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no