MØTTE UNGDOMMEN: Barne- og likestillingsminister Solveig Horne (til venstre) forteller om regjeringens nye plan for å bekjempe hets til jødisk veiviser Natalie Preminger, leder i Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU), Stian Seland og leder i Skeiv Ungdom, Pernille Sivertsen (til høyre). Foto: Frode Hansen VG

Slik vil regjeringen bekjempe haterne

Finn ut hvor nedsettende holdninger kommer fra og normalisér annerledesheten, er ungdommenes råd til Solveig Horne.

  • Linn Johansen

Artikkelen er over tre år gammel

– Vi må huske på at hets mot jøder, homofile eller innvandrere er like mye et problem for samfunnet som helhet som det er for disse gruppene, sier Natalie Preminger (19).

Hun er jøde og jobber for Det Mosaiske Trossamfund (DMT) som såkalt jødisk veiviser. Det innebærer å besøke videregående skoler og fortelle om jødisk liv og historie i Norge.

INFORMERER: Natalie Preminger jobber som «jødisk veiviser». Hun har ikke opplevd hets selv, men kjenner andre som har blitt rammet. Foto: Frode Hansen VG

– Ofte ber vi elevene rekke opp hånden dersom de noen gang har hørt ordet «jøde» bli brukt som skjellsord. Det er alltid mange som rekker opp hånden, og nettopp derfor må vi snakke om det, sier hun.

Følte seg ikke trygg: Kim Bodnia droppet «Broen» på grunn av antisemittisme

Torsdag møtte hun barne- og likestillingsminister Solveig Horne (Frp) på en kafé i Oslo for å diskutere regjeringens arbeid mot hatefulle ytringer.

«Dra tilbake der du kom fra»

Til stede er også leder for paraplyorganisasjonen Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU), Stian Seland (26), og leder for Skeiv ungdom, Pernille Sivertsen (29). Sistnevnte har kjent det norske hatet tett på.

– Det er en stund siden jeg har opplevd hets nå, men de gangene jeg har opplevd det så har det gått mer på etnisitet enn legning. Folk ser kanskje ikke på meg at jeg er skeiv, men «dra tilbake der du kom fra», det har jeg hørt. Det er visst ikke så mye plass på Ullevål, sier Sivertsen og smiler.

– Det er jo ikke morsomt, men jeg må bare le av det. Jeg tror det er verre nå enn hva det er før.

Ravi ble kalt «dverg» og «klyse»: Slik besvarte han hetsen

Mandag legger regjeringen for første gang frem en felles strategi for å bekjempe hatefulle ytringer. Her lover de blant annet å satse på forskning og kunnskap i skolen.

Knebler ytringsfriheten

– Ytringsfriheten står sterkt i Norge, og den skal vi verne om. Vi må tåle en sterk debatt, men den må ikke gå så langt at folk skremmes fra å delta i samfunnsdebatten, sier Solveig Horne og legger til:

– Og for å kunne lage en god plan og nå ut til barn og unge har vi vært helt avhengig av å ha med disse på laget.

SAMMEN: Natalie Preminger (til venstre), Pernille Sivertsen og Stian Seland har innspill til hvordan regjeringen kan bekjempe hetsen i skolegården og på nett. Foto: Frode Hansen VG

Stian Seland opplever at det særlig er ungdommer som deltar i samfunnsdebatten som utsettes for hat og hets. Preminger og Sivertsen påpeker at også grupper som skiller seg ut på en eller annen måte er utsatt.

«Farmen»-Burhan får etter førstekjempevalg: Dynkes i hat og rasisme på nett

Alle er enige om at kunnskap og felles møteplasser er viktige våpen i kampen mot hets.

Ta holdninger på alvor

Det er når man snakker nedsettende om eller til personer eller grupper som man av en eller annen grunn anser som litt dårligere enn seg selv at ytringer går over til hets, mener ungdommene.

HAR BLITT HETSET: Leder i Skeiv Ungdom, Pernille Sivertsen. Foto: Frode Hansen VG

– Og samtidig som vi må bekjempe hetsen direkte, er det viktig å ta holdningene som ligger bak på alvor. Selve hetsen er jo bare et symptom på underliggende holdninger i samfunnet. Hvor kommer disse holdningene fra, hvorfor anser man andre som litt dårligere enn seg selv? spør Sivertsen.

Statsråden har ikke noe godt svar:

– Noen ganger virker det som at de som hetser ikke vet det selv en gang. Dere i VG har jo intervjuet folk som ikke kan forklare hvorfor de uttaler seg slik de gjør. Vi trenger mer kunnskap, og derfor er denne strategien så viktig, mener Horne.

VG-spesial: Møt 15 norske nettkrigere

Strategien handler blant annet om å få oversikt over eksisterende forskning og forske videre på hatkriminalitet på internett og i sosiale medier og fordommer i skolen.

Samtidig vil regjeringen støtte en nordisk kartlegging av rettslige reguleringer knyttet til trusler, krenkelser og hets på internett, skape møteplasser og øke arbeidet mot rasisme og antisemittisme i skolen. Regjeringen skal også få på plass en nettside med informasjon om hva man skal gjøre hvis man blir utsatt for hets, og politiets arbeid mot hets skal styrkes.

I november har VG+ satt søkelyset på hatet som Norge får sterk kritikk for ikke å håndtere. Her kan du lese om Gina-Victoria som forteller at hun ble slått og kvalt fordi hun er muslim, om Tamarin som har cerebral parese og har opplevd å bli hetset og spyttet på av fremmede menn, om Luca som er transperson og har blitt sparket ned på gaten, om Tobias som bare var syv år den første gangen han ble angrepet for sin jødiske bakgrunn og om homofile Christian som opplevde å bli banket opp fordi kjæresten hans er muslim.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder