Viggo Kristiansen vil ut av fengsel: Ikke vanlig med løslatelse ved gjenåpning

Men om statsadvokaten tar Viggo Kristiansens krav om å slippe ut av fengsel til følge, kan han være en fri mann om få dager.

Kristiansen ble i 2002 dømt til lovens strengeste straff, 21 års forvaring, for drapene på Lena Sløgedal Paulsen (10) og Stine Sofie Sørstrønen (8) i Baneheia i Kristiansand 19. mai 2000.

Etter å ha tilbrakt over 20 år i fengsel, besluttet Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker i forrige uke at Kristiansen skal få straffesaken mot seg gjenåpnet fordi kommisjonen mener det nå er flere svakheter ved bevisene som ligger til grunn for dommen.

Søndag ble det klart at Kristiansen nå krever å slippe ut fra fengsel.

Agder statsadvokatembeter ved førstestatsadvokat Erik Erland Holmen sier at de ikke på eget initiativ vil løslate Viggo Kristiansen, men at de vil ta stilling til hans begjæring om løslatelse i løpet av «noen dager».

Det er nå i all hovedsak to sannsynlige utfall:

• Statsadvokaten sier ja til løslatelse. Viggo Kristiansen kan bli en fri mann nærmest umiddelbart etterpå, i påvente av at den gjenåpnede straffesaken mot ham blir endelig avgjort.
• Statsadvokaten sier nei til løslatelse. Da må begjæringen fremsettes for retten, som igjen vil ta stilling til spørsmålet. Dette vil i så fall være den samme lagmannsretten som blir pekt ut til å behandle den gjenåpnede straffesaken.

– Hovedregel er ikke løslatelse

Advokat John Christian Elden i Advokatfirmaet Elden, som blant annet er fast forsvarer i Høyesterett, sier at hovedregelen er at man ikke blir løslatt når kommisjonen har gjenåpnet en sak, men at man blir det etter en eventuell frifinnende dom er avsagt.

Kristiansens begjæring om løslatelse ble sendt til Agder statsadvokatembeter søndag kveld. VG er kjent med innholdet i begjæringen, hvor det vektlegges at straffesaken nå er gjenåpnet etter at kommisjonen har vurdert tre hovedbevis; DNA-beviset, Jan Helge Andersens forklaring og mobilbeviset.

Det fremholdes at de to førstnevnte er svekket og det siste er styrket, og at dette innebærer at forvaringsdommen mot Kristiansen kan bli endret.

I begjæringen vises det til en konkret avgjørelse om løslatelse som ble avgjort i Høyesterett i 2010, hvor en mann ble løslatt med umiddelbar virkning fordi det var nærliggende å tro at straffesaken mot ham ville bli gjenåpnet.

– Kjennelsen kan ikke ses på annen måte enn at det er plikt til å løslate, heter det i begjæringen fra Kristiansens ene forsvarer, Andreas Sjødin.

– Ikke direkte sammenlignbar

Det er straffeprosessloven paragraf 452 som hjemler prinsippet om løslatelse om en rettskraftig dom blir gjenåpnet.

Der heter det at ved gjenåpning «kan den rett som skal behandle saken, ved kjennelse beslutte at fullbyrding helt eller delvis skal utstå», altså at soningen helt eller delvis avbrytes.

Advokat Elden mener saken som det vises til i løslatelsesbegjæringen ikke er direkte sammenlignbar med Kristiansens sak.

– I den saken var det først etter at Høyesterett hadde fått kommisjonens vedtak til prøving og vurderte at det kunne være menneskerettsstridig, at han ble løslatt, sier han til VG.

Han viser til at for Kristiansens del så har påtalemyndigheten allerede bedt om forlengelse av forvaringen. Om han da blir løslatt fra soning, sier Elden at han vil måtte begjæres varetektsfengslet om de fortsatt mener det er gjentagelsesfare.

– Om påtalemyndigheten derimot vurderer at de skal påstå frifinnelse, vil det være naturlig at de beordrer ham løslatt under saksforberedelsene.

Rask behandling

Det er Høyesteretts ankeutvalg som skal avgjøre hvilken lagmannsrett som nå skal få ansvar for den nye behandlingen av Baneheia-saken. Det vil bli en annen lagrett enn Agder lagmannsrett som i sin tid avsa dommen mot Kristiansen. Det er de som nå også først kan måtte behandle et spørsmål om eventuell løslatelse.

Høyesterett vil mest sannsynlig peke ut Gulating lagmannsrett i Bergen eller Borgarting lagmannsrett i Oslo.

Høyesterett opplyser til VG at de fremdeles ikke har mottatt avgjørelsen om gjenåpning fra Gjenopptakelseskommisjonen, men at de vil starte arbeidet så fort beslutningen er i hus. Etter det VG er kjent med, vil de behandle saken raskt.

Både påtalemyndigheten, forsvarerne og bistandsadvokaten får mulighet til å uttale seg om valg av lagmannsrett før avgjørelsen tas.