TOPPBESØK: Kinas president Xi Jinping, FI midten foran sammen med statsminister Li Keqiang, til høyre for han, i «the Great Hall of the People» i Beijing. Statsminister Erna Solberg skal møte begge på turen til Kina. Foto: Andy Wong AP

Dette er det Kina som møter Erna Solberg

Kina er i ferd med å bli verdens andre stormakt – sammen med USA. Her kan du se hvilket Kina som møter statsminister Erna Solberg.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

Statsminister Erna Solberg, utenriksminister Børge Brende og næringsminister Monica Mæland reiser til Kina torsdag, etter at døren har vært lukket for politisk kontakt siden menneskerettighetsforkjemperen Liu Xiaobo fikk Nobels fredspris i 2010.

VG guider deg her gjennom en del sentrale temaer og områder som forteller om hvordan det moderne kommunistiske Kina ser ut i dag: Det Kina som møter Erna Solberg og hennes norske delegasjon på over 230 deltagere.

BAKGRUNN: Kina og Norge gjenopptar den politiske kontakten

Demokratisk utvikling og sensur

Sarah Cook er senioranalytiker på Øst-Asia i Freedom House. Foto: FREEDOM HOUSE

Amerikanske Freedom House publiserer jevnlig undersøkelser på hvor fritt et land er.

Mens Norge kommer ut på toppen når det gjelder demokrati, politisk frihet og rettigheter er Kina i andre enden. På en skala fra 1–7 hvor 1 er «bra» og 7 er «dårlig», har Kina fått karakteren 7 for politiske rettigheter og 6 for friheter.

Les også: Kinesisk dissident: – Erna Solberg mangler mot

– Vi har sett en forverring over de siste 5–7 årene. Vi har sett en økning i undertrykkelse, kontroll av sivilsamfunn og aktivister eller advokater som jobber med religionsfrihet, sier Sarah Cook, senioranalytiker på Øst-Asia.

Medias frihet og intetnettfrihet får også slakt av organisasjonen. Ifølge Freedom House er 50 prosent av befolkningen på Internett og har mobil. Likevel er vestlige sosiale medier som Facebook, Twitter og You Tube blokkert, og det finnes lignende kinesiske versjoner.

Kina blokkerte også NRKs nettsider etter dekningen av Nobels fredspris i 2010.

ONLINE: Kinas president Xi Jinping holder tale på en åpningsseremoni for det tredje årlige World Internett-konferanse i byen Wuzhen i Zhejiang-provinsen. Foto: Aly Song Reuters

– En positiv utvikling er at Kinas nedrivning av arbeidsleirer, samt at det har blitt mer juridisk innsyn. Alle dommer blir nå publisert på Internett og dermed tilgjengelig, forteller Cook.

Hun nevner også president Xi's anti-korrupsjonskampanje som har skapt frykt blant politikere i Kina.

– Korrupsjons-nivået har gått ned siden 2010, og media og sosiale medier har også bidratt til å legge press på politikerne.

Menneskerettigheter

DIALOG: Cecilie Figenschou Bakke har studert og bodd mange år i Kina. Hun har deltatt som ekspert i menneskerettighetsdialogene med Kina og Vietnam og har i mange år ledet SMRs Kinaprogram. Foto: PRIVAT

– Kinesere generelt har fått økte friheter, og det har skjedd en positiv utvikling blant annet når det gjelder kvinners rettigheter, ikke-diskriminering i arbeidslivet, og tilgang til skole og utdanning, sier Cecilie Figenschou Bakke Kina-ekspert ved Norsk senter for menneskerettigheter (SMR), Universitetet i Oslo, som har ledet SMRs Kina-program i mange år.

Les også: Erna lar omstridt tema ligge

Hun mener kunnskapen om menneskerettigheter i Kina i dag er større enn noen gang tidligere. Menneskerettigheter er ikke lenger tabu og ble skrevet inn i Kinas grunnlov i 2004.

– Også på strafferettsområdet har det skjedd endringer med potensial for å bedre menneskerettighetsvernet. Det har vært en reduksjon av antall forbrytelser som kan gi dødsstraff og sterkere fokus på uskyldspresumpsjonen i straffeprosessloven, sier Figenschou Bakke.

Under siste menneskerettighetshøring av Kina i Genève anbefalte mer enn 40 land at kinesiske myndigheter også må tilslutte seg konvensjonen på sivile og politiske rettigheter, Norge var ett av disse.

ARRESTERT: Li Ching-yu (i midlten), holder et bilde av hennes ektemann og Taiwanesiske menneskerettighetsaktivist, Li Ming-che, som er arrestert i Kina, under en pressekonferanse i Taipei, Taiwan. Foto: Tyrone Siu Reuters

Arbeidsledighet

Arbeidsledighetsrate i urbane strøk er på moderate 4,1 prosent. Ifølge Bloomberg anslår imidlertid Fathom Consulting i en rapport den reelle arbeidsledighetsraten til å ligge på over 12 prosent og sysselsettingsrate på 56,4 prosent.

Årsaken til den store forskjellen er at de kinesiske myndighetene har gjennomført en politikk hvor folk i realiteten tvinges fra landsbygda til byene, for å få penger nok til at familien kan overleve.

ELDRE: En eldre mann sitter på med en eldre kvinne i Heiqiaocun, en av bydelene i Beijing. Mange migranter kommer inn fra landsbygda inn til de store byene som Beijing for å jobbe. Foto: Nicolas Asfouri AFP

Fattigdom og sosial ulikhet

Fattigdommen i Kina er på kraftig retur:

Ifølge FN var det i 1996 500 millioner kinesere som levde under fattigdomsgrensen. I 2013 var tallet 25 millioner.

Men de sosiale ulikhetene er store. Sammen med den enorme økonomiske veksten har også ulikhetene økt drastisk siden 1990-tallet. Økningen toppet seg i 2010 som var et vendepunkt. Siden har det gått nedover, men i 2017 har fortsatt Kina nest høyest ulikhet, bare slått av Brasil, blant de ti største økonomiene, ifølge Quartz.

VELFERD: Kristin Dalen er Kina-forsker ved Fafo som forsker på velferd, fordeling, sårbarhet og sosial bærekraft i Kina. Foto: FAFO

– Det er store forskjeller mellom fattig og rik, og mellom dem som bor i byen og på landsbygda. Det har imidlertid vært en drastisk nedgang i andelen fattige. I 2000 var 50 prosent av fattig på landsbygda, mens i 2015 er denne andelen seks prosent, forteller Kristin Dalen, Kina-forsker ved Fafo.

Kommentar: Kinas gigantiske utfordringer

Hun forteller at noe av den store ulikheten blant annet skylder Kinas manglende skatter.

– De har ingen omfordeling i samfunnet gjennom skatter. Det finnes ikke personlig skatt, eiendomsskatt eller arveskatt, så staten står selv for det meste av fattigdomsreduksjon, forteller Dalen.

Klima og miljø

SMOG: Folk som sykler i Beijing på en forurenset dag. Foto: Jason Lee Reuters

KLIMA: Mette Halskov Hansen, professor og leder for forskningsprosjektet Airborne ved UiO, som forsker på luftforurensning i Kina. Foto: Universitetet i Oslo

Kina står overfor store miljøproblemer. Landet er verdens største utslipper av CO₂ og bidrar dermed kraftig til global oppvarming.

– Det som imidlertid er veldig positivt er at myndighetene i Kina er klar over at klimaforandringene er menneskeskapte og tar det veldig alvorlig. Klima-skepsisen man ser i den nye administrasjonen i USA, ser man altså ikke i Kina. Dermed er det bare Kina som er i en posisjon til å ta en ledende rolle i internasjonal klimapolitikk, og det forventes at de tar denne rollen, sier Mette Halskov Hansen, professor og leder for forskningsprosjektet Airborne ved UiO, som nettopp tar for seg luftforurensning i Kina.

2013 var et vendepunkt for Kina og man så begynnelsen på en trend med null eller negativ vekst i CO₂-utslippene.

– Kinas miljøpolitikk styres fra toppen, og står høyt på agendaen hos de sentrale myndighetene. De har en aktiv politikk for å redusere utslipp og tvinger lokale myndigheter til å implementere politikken, sier Hansen.

Les også: Kina kan bli verdens klimalokomotiv

Det har også blitt mer åpenhet rundt luftforurensningen. I 2012 ble det bestemt å innføre kontinuerlig overvåkning av luftkvaliteten i Kinas største byer. 74 byer ble innlemmet fra start, men allerede i 2014 var antallet byer økt til 338. For eksempel overvåkes Beijing-luften av et målenett bestående av 35 målestasjoner (og antallet skal dobles), som hver time gir byens borgere oppdatert informasjon om luftkvaliteten via mobile applikasjoner.

Helse og eldrebølgen

Eldrebølgen har truffet Kina hardt. Det er familiens ansvar å ta vare på de eldre i samfunnet og ettbarnspolitikken har ført til at det er lang færre barn til å ta vare på de eldre.

UTENFOR INDEKS: Skjermdump fra en luftforurensningsmålings-app 30. november 2016. Målingen går kun til 500 og denne var forurensningsnivået høyere enn dette og målingene viste dermed "utenfor indeks". Foto: Skjermdump

Befolkningen lever lengre og nye livsstilssykdommer skaper problemer som kineserne tidligere ikke har hatt.

– Antallet som får lungekreft har økt enormt over de siste ti årene. Det kommer av røyking, men også forurensningen. Det kinesiske helsesystemet er altfor dårlig rustet til å møte behovene til den kinesiske befolkningen, og særlig på landsbygda, sier Kristin Dalen ved Fafo.

Hun forteller at det på landsbygda er lav tillit til sykehusene, som har ført til at folk strømmer til byene og kan ende med å stå i kø i dagevis før de får noen minutter på et av de store sykehusene.

Les også: Politiet skal bekjempe livsfarlig forurensning i Beijing

– Myndighetene har planer om å bli et velstandssamfunn innen 2020. Helse og fattigdomsreduksjon var høy prioritet under forrige president, Hu Jintao, under nåværende, Xi Jinping er det ikke en like høy prioritet, forteller Dalen.

Hun sier at politisk vilje er en ting, men implementeringen er en annen. Og myndighetene prøver i større grad å legge noe ansvaret over på frivillige organisasjoner.

Økonomi

Tall fra det internasjonale pengefondet viser at Kinas fremvekst har vært enorm:

** I forhold til Japan, som er verdens 3. største økonomi etter USA og Kina, så gikk Kina forbi Japan i 2010, og allerede nå er Kinas økonomi mer enn dobbelt så stor som Japans.

** Sammenlikner vi med USA, så utgjorde Kinas økonomi for femten år siden 10 prosent av USAs økonomi. I dag utgjør den nesten 70 prosent av USAs økonomi i nominelle tall.

Les også: Kina vokser frem som USAs største utfordrer

** I kjøpekraftsparitet, hvor man sammenligner levestandard i landene, er Kinas BNP allerede større enn USAs.

** I forhold til Russland er Kinas økonomi 11 ganger så stor, og Kinas BNP er nesten fem ganger større enn Indias.

** Kinas forsvarsbudsjett er nå større enn forsvarsbudsjettene til Russland, Japan og India til sammen.

Les også: Professor: Krigsfaren flytter seg fra Europa til Asia

** Kinas økonomiske vekstrate har avtatt, men er fortsatt sterk. Økonomisk vekstmål for 2017 er 6,5 prosent. Nedgang fra 6,7 prosent i 2016.

** Og det bygges: Dette har bidratt til en massiv gjeldsoppbygging i Kina. Boliglån økte med 30,2 prosent i Kina i fjor. Husholdningenes gjeld har de siste fem årene gått opp fra 28 prosent til 40 prosent av BNP.

Kilde: IMF og UD.

Befolkningsutvikling

VEKST: Kina hadde en million flere fødsler i 2016 enn i 2015 etter slutten på ettbarnspolitikken. Her tar kinesiske sykepleiere vare på nyfødte på et senter i Yongquan, i Chongqing kommunen. sørvest i Kina. Foto: Str AFP

Det er godt over 30 år siden ettbarnspolitikken ble innført. Ifølge BBC er det beregnet at ettbarnspolitikken har stoppet så mye som 400 millioner fødsler siden 1979.

1. januar 2016 opphevet Kina den omstridte ettbarnspolitikken. Endringen førte til 17,8 millioner fødsler i 2016, en økning på mer enn 1,3 millioner sammenlignet med året før. Det er den største årlige økningen på 20 år.

Det bor nå 1,37 milliarder mennesker i Kina.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder