STILLEHAVET FÅR SKYLDEN: En helt uvanlig varme i nordøstlige Stillehavet - altså på vestkysten av Canada og Washington - kan ha utløst den uvanlig kalde våren i Norge. Her øyer utenfor kysten av Vancouver, British Columbia. Foto:Ben Nelms,Reuters

Knallvarmt over hele verden – bortsett fra hos oss!: Mystisk varme i Stillehavet kan forklare kald sommer i Norge

BERGEN (VG) Mens hele verden er varmere enn noen gang – har Norge hatt nesten historisk lave temperaturer. Her er den antatte forklaringen – og den ligger i Stillehavet!

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

En av verdens fremste eksperter på temaet, Tim Stockdale i Det europeiske værsenteret, har forklart at temperaturen i Nord-Atlanteren har vært lav siden tidlig på vinteren og har forblitt lav siden.

Flere steder var det målt rekordlave overflatetemperaturer i vinter. Årsakene var flere, men helt klart forsterket av vedvarende nordlig iskald vind.

Og det er denne vinden som nå seiler opp som den største synderen, ifølge klimaprofessor Helge Drange ved Universitetet i Bergen:

– Kulden hos oss kan skyldes den svært sterke oppvarmingen av Stillehavet. Vi vet at en slik oppvarming kan påvirke hvor jetstrømmen går – som bukter seg rundt nordre halvkule med sterk vind fra vest mot øst. Vi, Grønland, deler av Arktis og vestlige USA har det kaldt, mens store områder i resten av verden har det svært varmt. Dette mønsteret ser ut til å falle sammen med hvor jetstrømmen har befunnet seg den siste tiden. Vi kan si vi kommer uheldig ut i år – men det motsatte var jo tilfellet i fjor, fremholder Drange.

Les også:Derfor får vi ingen super-sommer

(Saken fortsetter under bildet)

NORGE JUNI 2015: 3. juni var mange fjelloverganger er stengt. Store mengder snø sperret fortsatt veiene. Her fra Sognefjellet. Foto:Terje Pedersen,NTB scanpix

Iskald arktisk luft

Han viser til at det i mai var sterk transport av iskald arktisk luft sørover på vestsiden av Grønland, videre over Nord-Atlanteren og til våre områder.

– Dette mønsteret av luftstrøm er ikke vanlig i sommerhalvåret, til vanlig får vi mer av den varmere luften fra sør. Men altså ikke i år, sier han.

Les også: Brr – for en vår! (VG+)

Den frostige våren i Norge kommer samtidig som gradestokken går rett til værs i resten av verden:

– En fersk oversikt viser at 2014 var rekordvarm på kloden sett under ett – men også at inneværende år topper dette – fram til månedsskiftet april-mai lå vi langt over fjoråret. Fortsetter utviklingen, blir det ny solid temperaturrekord i 2015.

Les også: Fortvil ikke - sommeren kommer - til slutt

At vi kanskje ikke fikk noen supersommer i år, ble allerede signalisert i april da sesongvarslene fra blant annet Det europeiske værsenteret i England lå klart. En enorm iskald blå flekk på kartet fortalte om kulde, og denne flekken dekket store deler av Nord-Atlanteren.

Kald flekk i Nord-Atlanteren

Sesongvarselet bød på varme i Russland, varme i Øst-Europa, varme i Middelhavet – bare ikke i nærheten av denne store blå kuldeflekken. Minst varme i England, Irland og Skottland, men også sparsomt med gode temperaturer i Nord-Spania, Nord-Frankrike og særlige del av Skandinavia.

Reise vekk?Her får du mest sol og varme for pengene akkurat nå

FØLG PILENE: De to pilene viser hvordan jetstrømmen i vår har buktet seg på nord-siden av det uvanlig varme området i Stillehavet øst vest for Nord-Amerika - og dratt med seg mye arktisk luft sørover på vestsiden av Grønland, over Nord-Atlanteren og til oss. Foto: IllustrasjonNCEP/UIB,

Årsaken er todelt, mener Drange: Vi har en generell menneskeskapt global oppvarming med økende utslipp av varmeisolerende klimagasser, og vi har en pågående og muligens kraftig El Nino på gang. Dette klimafenomenet i Stillehavet forårsaker temperaturøkning over hele kloden, den siste kraftige El Nino var i rekordåret 1998 – og ga en global temperaturrekord som sto i mange år.

– Men hvordan forklarer du at varme i Stillehavet gir kulde hos oss?

– Dette henger litt sammen med forklaringen fra Det europeiske værsenterets ekspert Tim Stockdale. Havet er nedkjølt av uvanlig mye arktisk luft. Men den bakenforliggende årsaken kan ligge lenger vest, forklarer han:

SKRUR OPP VARMEN: Sjekk den lille stjernen helt oppe i høyre hjørne på denne grafen. Den angir den globale temperaturen hittil i 2015. Ringen like nedenfor var temperaturen for hele 2014. Grafen viser temperaturstigningen på kloden siden 1880. De blå og røde søylene viser varmen tiår for tiår. Den smale grå søylen viser varmen på kloden de siste fem årene - 2010 til og med 2014. Foto: Illustrasjon:,GISS/UIB

Jetstrøm-bølger fra vest

Rocky Mountains – denne veggen av fjell som går i retning nord-sør i det vestlige Nord-Amerika, dirigerer jetstrømmen slik at den bukter seg – derfor får vi gjerne lavtrykk og vind inn fra sørvest.

– Du kan si at Rocky Mountains er avgjørende for klimaet vårt – i større grad enn Golfstrømmen. Dette er godt kjent og kan forklares med grunnleggende fysikk. Men vi vet også at spesielt høy havtemperatur kan påvirke jetstrømmen på tilsvarende måte som en fjellkjede – på grunn av stigende luft. Og vi vet at et område i det østlige Stillehavet har vært særdeles varmt i det siste. Og det er mulig at denne varmen i havet har gitt jetstrømmen et spark – slik at vi har fått den situasjonen vi har fått.

Ls også:Derfor solte ikke Marion Ravn seg sommeren 2013

Klimaprofessor Helge Drange presiserer at dette siste er en spekulasjon fra hans side:

– Men det er absolutt ikke utenkelig eller umulig. Som en følge av jetstrømmens buktninger har Alaska hatt rekordhøye vinter- og vårtemperaturer, sier han.

Varme i Stillehavet gir norsk kulde

Og han får støtte fra en av landets fremste El Nino-eksperter, klimaforsker Rasmus Benestad ved Meteorologisk institutt:

– Vi har en antatt svært sterk El Nino på gang, men vi har ingen klar sammenheng mellom El Nino og værtypen hos oss. Men når jeg ser på det området nordøst i Stillehavet som nå er svært varmt – og temperaturer hos oss, ser vi noe: Det antydes at vi har en tendens til å få kaldt vær når det er varmt der, og omvendt, altså motsatt korrelasjon.

Les også:Her er sommerens beste is!

Og det finnes en naturlig forklaring på dette, mener Benestad:

– Den varme havoverflaten forstyrrer jetstrømmen som bølger seg fra vest mot øst, slik at den ikke får sin ideal-linje forbi Rocky Mountains. Derfor kommer den ut av sitt mer vante spor – og vi får nordvestlig iskald vind i stedet for sørvestlig mild luft.

Håpet om sommer ikke ute

Men får vi skikkelig sommer i år, da? Klimaprofessor Helge Drange svarer:

– Umulig å vite. Vi har mye snø i fjellene, det teller negativt, og vi har et stort nedkjølt hav vest for oss. Og jetstrømmene har en tendens til å låse seg i et mønster. Men én ting er sikkert: Får vi sønnavind – så kommer det temperaturer mer som vi er vant med! sier Drange.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder