MÅ OPPGRADERES: Prislappen på Holmenkollanlegget var 1,8 milliarder før VM i 2011, men OL-etaten mener anlegget må oppgaderes mer før et eventuelt norsk OL i 2022. Foto: Line Møller

MÅ OPPGRADERES: Prislappen på Holmenkollanlegget var 1,8 milliarder før VM i 2011, men OL-etaten mener anlegget må oppgaderes mer før et eventuelt norsk OL i 2022. Foto: Line Møller

Slik vil de ha Oslo-OL i 2022

Regner med å trenge mellom 21 og 24 milliarder kroner

Vraker Norefjell - velger Lillehammer-regionen til alpint

(VG Nett) Nå er det klart hvor arenaene til de forskjellige OL-øvelsene kan finne sted. Se den fulle oversikten her.

  • Mona Byrkjedal
  • Ingar Johnsrud
  • Vidar Enerstvedt
  • Silje Fjeldstad
ARTIKKELEN ER OVER SEKS ÅR GAMMEL

- Vi vil legge øvelsene som et perlekjede rundt byen, sier OL-etatsjef Eli Grimsby til VG.

På en pressekonferanse klokken tolv onsdag la byrådsleder Stian Berger Røsland (H) og idrettsbyråd Ola Elvestuen (V) frem hovedinnholdet i OL-utredningen som OL-etaten har jobbet med siden i fjor høst. Elvestuen fikk overlevert utredningen 1. mars. Saken legges frem for politisk behandling 25. april.

- Oslo er den eneste hovedstad som kan arrangere et samlet vinter-OL i urbane omgivelser. Det skal være korte reiseveier. Vi kan legge arrangementer der folk bor og vi kan gi hverdagsbilder fra bylivet midt i idrettsbegivenhetene, sier byrådsleder Stian Berger Røsland.

Samtidig gjorde han det klart at alpine øvelser blir lagt til Lillehammer-regionen, ikke til Norefjell.

Egentlig ønsket byrådet å holde utredningen hemmelig frem til slutten av april, men etter massivt press måtte de bøye av.

OL-etaten

Planene er utarbeidet av Oslo2022, den midlertidige etaten i Oslo kommune, som har ansvaret for å utarbeide Oslos søknad om Olympiske leker og Paralympics.

Direktør for Oslo2022, Eli Grimsby, håper plasseringen av arenaene vil føre til en festivalopplevelse for hele byen. Målet er at OL skal merkes på kroppen for innbyggerne og besøkende i Oslo, forklarer hun.

- Med øvelser som ligger som et perlekjede rundt byen, vil vi oppleve at det kommer ganske tett på. Man kan også på kort tid få med seg mange opplevelser. Det skal være en «hop on-hop off»-effekt, sier Grimsby til VG.

Hun anslår at de trenger mellom 21 og 24 milliarder for å gjennomføre OL. Hun regner med inntekter på rundt sju milliarder. Kostnadene for å gjennomføre vil være 14 milliarder og det kreves offentlige investeringer på seks milliarder, til idrettsanlegg og infrastruktur.

LA FREM PLANENE: Byrådsleder Stian Berger Røsland (t.v.) og idrettsbyråd Ola Elvestuen. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix


OL-direktøren håper plasseringene vil bli godt mottatt av publikum.

- Vi ser på dette som en kombinasjon av tradisjon og fornyelse. Vi vil styrke byen med nye idrettsanlegg, samtidig som vi ivaretar de flotte vi allerede har, sier Grimsby.

Her er OL-planene - arena for arena:

ALPINT:

JUBELSTUND: Alpinøvelsene under OL på Lillehammer i 1994 ble holdt i Kvitfjell og Hafjell. Her jubler gullmedaljevinner Tommy Moe fra USA sammen med sølvvinner Kjetil André Aamodt (t.v) og bronsevinner Ed Podivinsky (t.h.) etter utforrennet. Foto: NTB scanpix


Disse øvelsene skal legges til Lillehammer-regionen, som dermed vant drakampen mot Norefjell.

- Norge bærer med seg veldig gode minner fra OL sist, og å knytte til seg denne regionen vil være en styrke nasjonalt og internasjonalt, sier byrådsleder Stian Berger Røsland.

ISHOCKEY:

Det er under OL behov for to konkurransehaller og to treningshaller for ishockey. Oslo har i dag ingen ishall som holder mål for et slikt mesterskap hverken når det gjelder standard eller størrelse.

Den største ishockey-hallen er derfor tenkt å bygges på østkanten, mest sannsynlig på Stubberud. IOCs krav er at 10.000 tilskuere skal få plass i hallen. Stubberud-hallen er tenkt å brukes til fleridrettshall etter OL.

Den nest største ishockey-hallen skal romme 6000 tilskuere. Oslo2022 foreslår Jordal amfi som et passende sted til hallen, som senere er tenkt å kunne brukes som ny storstue for ishockey.

Jordal ble brukt som arena under OL i Oslo i 1952.

KUNSTLØP OG KORTBANE:

TIL KUNSTLØP: Telenor Arena er den eneste arenaen som er stor nok til å kunne holde internasjonale konkurranser i kunstløp. Bildet er tatt under Melodi Grand Prix i 2010. Foto: Cornelius Poppe/Scanpix

Oslo har i dag ingen arena hvor det kan avholdes internasjonale konkurranser i kunstløp. IOC krever at 12.000 OL-lystne personer skal få plass i kunstløp-arenaen. Oslo2022 planlegger å legge den til Telenor Arena. Mulig etterbruk blir som i dag.

SKØYTER, HURTIGLØP:

VALLE HOVIN: Arenaen skal huse skøyteløp dersom det blir Norskt OL i 2018. Her er Per Willy Guttormsen i aksjon på arenaen i 1966. Foto: Hordnes/Scanpix

Valle Hovin er tenkt som arena, og skal kunne ta imot 6000 personer. Mulig etterbruk vil være flerbruk innen is-idrett.

Valle Hovin har et omfattende rehabiliteringsbehov. De største tiltakene som må gjennomføres for å tilfredsstille IOCs krav til en slik stadion består i å bygge tak over stadion og øke antall tilskuerplasser, ifølge Mulighetsstudie til Oslo2022.

Området, som per i dag brukes som utendørskonsert-arena for de største konsertene i byen, vil etter en eventuell utbygging ikke lenger kunne brukes til dette formålet.

CURLING:

Lørenskog er tenkt som en passelig arena for curling-kampene. 3000 personer skal ha plass, og hallen er tenkt å brukes til ishockey i årene etter et eventuelt OL.

TRENINGSHALLER:

Det er planlagt to treningshaller for ishockey, og plassering er ennå ikke endelig besluttet. Etaten vurderer Frogner, Manglerud og NIH som mulige arenaer for hallene som skal romme 500 personer. Også disse hallene er tenkt å brukes til ishockey etter OL.

På spørsmål om det virkelig trengs fire nye ishockey-arenaer i Oslo og omegn til etterbruk, peker Grimsby på at Oslo er kommet på etterskudd når det gjelder denne sporten.

- Det bør være et lavterskeltilbud, og det ønsker vi å styrke, sier hun.

NORDISKE GRENER:

Siden forrige søknadsprosess om OL i 2018 er Holmenkollanlegget bygget ut for 1,8 milliarder kroner foran VM i nordiske grener i 2011. Derfor er Holmenkollen foreslått som arena for blant annet Norges nasjonalsport, langrenn.

I sin mulighetsstudie fra 2012 påpeker Oslo2022 at «anlegget i Holmenkollen fremsto som et moderne anlegg som i dag oppfyller alle krav til en OL-arena for langrenn. I tiden fram til 2022 vil det påløpe slitasje på anlegget, samt at kravene til en OL-arena kan bli noe skjerpet i forhold til dagens krav. Det må derfor påregnes oppgraderinger av anlegget før OL.»

SKISKYTING/PARALYMPICS:

Ved et OL i 2022 vil det på grunn av antallet øvelser ikke være mulig å avholde både nordiske grener og skiskyting i Holmenkollen. Både skiskyting og paralympics er planlagt til Linderud, ved Krigsskolen. Alternativet er ved Grønmo, sørøst for Oslo sentrum.

SNOWBOARD, FREESTYLE OG KULEKJØRING:

Grenene vil fordeles mellom Wyller og Grefsenkleiva. Oslo Vinterpark, Wyller, har i dag bakker for halfpipe, slopestyle, skicross/snowboardcross innenfor freestyle og snowboard som tilfredsstiller IOCs krav til olympisk arena. Oslo Vinterpark, som er privateid, har i dag 19 nedfarter og 9 heiser, i tillegg til terrengpark og halfpipes. Det er snøkanoner og lys i alle bakkene.

Wyller-området består i dag av fire løyper på 750-1600 meter med fall på 290 meter og en superhalfpipe. Fra sesongen 2012/2013 finnes en 6-seters stolheis i Wyller-området.

DELTAKERLANDSBY, MEDIELANDSBY OG MEDIESENTER:

Oslo2022 foreslår tre områder som utgangspunkt: Breivoll, Kjelsrud og Økern. Hvor deltakerlandsbyen blir plassert, skal politisk vurderes med tanke på etterbruk og byutvikling.

- Hvor kan vi forvente å se medaljene bli delt ut?

- Det har vi ikke tatt standpunkt til ennå. For oss er det veldig spennende å høre hvor folk kunne tenke seg at både åpningsseremonien og medaljeseremonier blir arrangert, slik at vi på best måte får vist frem byen vår, sier Grimsby.

Kun 4 av 10 vil ha OL

I en måling utført av meningsmålingsbyrået InFact på oppdrag fra VG i januar kom det frem at bare fire av ti nordmenn sier ja til et OL i Oslo i 2022. Like mange svarte nei.

I målingen stilte vi følgende spørsmål:

Bør Norge søke om å få arrangere vinter-OL i Oslo i 2022, eller bør vi la det være?
43,3 prosent mener Norge bør søke, mens 41,6 prosent synes vi skal la være.

Også i Oslo er skepsisen stor. Bare 45 prosent av byens egne beboere er positive til en OL-søknad. Lillehammer-OL hadde til sammenligning en oppslutning på 60 prosent av befolkningen.

Det vil bli avholdt folkeavstemning om gjennomføringen av et eventuelt OL i Oslo. Folkeavstemningen arrangeres samtidig med stortingsvalget i september. Det er Oslo kommunes innbyggere som skal delta i avstemningen.

Økonomianalyse kommer senere

Oslo2022 skal i tillegg levere del to av søknaden, som er den samfunnsøkonomiske analysen 22. mars. Etter 22. mars vil konseptet, kostnadene og samfunnsøkonomisk analyse gjennomgå ekstern kvalitetssikring.

LES MER: Bruker 85 millioner på OL-konsulenter

OL-søknaden skal behandles av Oslo bystyre i andre kvartal 2013, og leveres Staten innen juni 2013.

Søknaden om vinter-OL til Oslo i 2022 er todelt. Den ene delen skal sendes til Staten med spørsmål om statsgaranti. Den andre delen skal sendes til Den internasjonale olympiske komité (IOC). Det er Norges Idrettsforbund og Oslo kommune som sammen sender inn søknaden til IOC.

Valget av ny OL-by skjer i juli 2015.

LES MER: Samleside om Oslo-OL 2022

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder