KRITISK: Arbeidsminister Robert Eriksson vil vite mer om de som kanskje ikke orker å klage på Nav. Foto:ROGER NEUMANN,

Trygderetten: 1 av 4 vinner mot Nav

Arbeidsministeren:  - Tallet må ned!

Hver fjerde som går til Trygderetten får medhold. Nærmere 5000 nordmenn fikk i fjor omgjort eller opphevet vedtak fra Nav.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Trygderetten behandlet i fjor 2874 saker – og medholdsprosenten var på 23,6.

Det vil si at hvert fjerde Nav-vedtak som ble vurdert her, fikk «for dårlig»-stempel, og enten ble endret på stedet, eller sendt tilbake for at klageren skulle få ny behandling av Nav.

Tallet er for høyt, mener mangeårig erstatnings- og trygderettsadvokat Anders Rosenberg.

– At så mange får medhold, illustrerer at Trygderetten er et helt nødvendig korrektiv til et på mange måter dysfunksjonelt NAV-system, sier han.

VG har pratet med flere nordmenn som har vunnet over Nav i Trygderetten, lagmannsretten og i Høyesterett.

Les alle historiene på VG+!

- Toppen av isfjellet

Rosenberg mener tallene bare viser toppen av isfjellet, og viser til at det også gis medhold i klagesaker og i lagmannsretten. Han peker også på at Nav «gir seg» i en del saker ved at Nav forvaltning, som har fattet det opprinnelige vedtaket, gir medhold fremfor å la Nav Klageinstans avgjøre saken.

I fjor fikk 3993 personer omgjort vedtak i Nav Klageinstans. I tillegg kommer de 678 som fikk medhold i Trygderetten, pluss seire i lagmannsretten og tilfeller der Nav endrer vedtak selv om klagen ikke har ført frem for brukeren.

– Det er mye statistikken ikke sier. Mange brukere som ikke går videre med klager eller anke, også etter råd fra oss, rett og slett fordi det innebærer betydelige påkjenninger, ofte tar lang tid og alltid innebærer en risiko for ikke å vinne frem, sier han.

Rosenberg får støtte av advokat Sven Morten Torsnes, som mener det er gode muligheter for å få en sak omgjort i Trygderetten.

– De fleste gir opp, men jeg prøver å overtale enkelte til å gå til trygderetten når jeg ser at saken er veldig god, selv om vi får blankt avslag i klageorganet, sier Torsnes.

Trygderetten: - Stabilt tall

Trine Fernsjø, nestleder i Trygderetten, sier tallet på saker der ankende part får medhold har vært stabilt i flere år.

– Oppheving skyldes oftest at saken ikke er tilstrekkelig opplyst fra forvaltningens side. Oppheving kan også skyldes at vi har fått nye opplysninger i saken som Nav må ta stilling til før en eventuell ny ankebehandling, sier Fernsjø.

– Kan brukerne være trygge på at Nav har riktig regelforståelse, når avgjørelser derfra såpass ofte endres eller oppheves?

– Trygderetten ser bare en brøkdel av de vedtakene Nav treffer. Dersom vi er uenig i Navs rettsanvendelse kommer det til uttrykk i våre kjennelser.

Arbeidsminister Robert Eriksson, som nylig varslet full gjennomgang av Nav-systemet, mener tallet på medhold i Trygderetten er svært høyt.

- Må jobbe med rettssikkerhet

– For det første er det svært krevende, og jeg har stor forståelse overfor brukerne som syns det er tøft ikke å bli trodd. At en av fire som klage, får medhold i Trygderetten, er et høyt tall. Jeg syns ikke det er tilfredsstillende. Det tallet må ned, sier arbeidsminister Robert Eriksson (Frp).

Han lover målrettet arbeid for å få til endring.

– Mitt neste spørsmål, som jeg er opptatt av å finne ut av, er: Hva med alle de som ikke klager, som ikke har ressurser og overskudd til å ta saken til Trygderetten? De har vi ikke god oversikt over, eller tall på. Det forteller meg at vi har behov for bedre arbeid i Nav med å øke kompetansen. Vi må ha mer fokus på rettssikkerhet, sier statsråden.

– Samtidig vet jeg at det kan være krevende å være Nav-ansatt, fordi vi har et regelverk som er innfløkt, ofte overlappende, og det kan være vanskelig å håndtere. Derfor vil jeg også, som varslet i VG, i løpet av høsten gå i gang med en helhetlig gjennomgang av våre velferdsordninger, tilføyer han.

Etter hvert som ekspertutvalget han har nedsatt for å evaluere Nav kommer med sine konklusjoner og forslag, håper arbeidsministeren at Nav skal gå fra en «byråkratireform» til en «brukerreform».

–Formålet er to ting: Det skal lønne seg å jobbe, men vi skal også forenkle reglene slik at de blir lettere å praktisere, og mer treffsikre for de som trenger dem mest, slik at det blir lettere å gi god og riktig hjelp til rett tid. Jeg har tro på at vi skal lykkes i større grad. Det fins mange dyktige ansatte i Nav som også ser behovet for endringer, sier Eriksson.

Nav: - Langt på vei korrekt

Nav-direktør Joakim Lystad sier til VG at Nav jobber med å sikre riktig og lik forståelse av regelverket.

NAV-SJEF: Arbeids- og velferdsdirektør Joakim Lystad i Nav. Foto:JAVAD M. PARSA,VG

– Tallene viser at Nav får medhold i tre av fire saker, noe som gir et signal om at Navs praksis langt på vei er korrekt, men også at ankeordningen virker, sier Lystad, og tilføyer at alle brukere får informasjon om sine klagerettigheter.

Han sier brukerne kan stole på at saksbehandlingen i Nav er forsvarlig, og viser til Nav behandler om lag 400.000 saker i måneden. Bare rundt 3 prosent av vedtakene blir klaget på, påpeker Lystad. Rundt 1 av 50.000 saker havner i rettssystemet.

– Det er et vår mening et lavt tall, selv om vi selvsagt beklager og vil rette opp i de tilfellene vi gjør feil.

VG har stilt Nav flere spørsmål i denne saken. Her kan du lese alle svarene.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder