TYNNSKODD PÅ FJELLTUR: Malak Ahmad Mahmoud og barna tar en liten luftetur. Familien har nettopp fått vite at pappa Hasan har overlevd flukten fra Syria, og er plassert på et mottak i Oslo. Fra venstre: Zakariya (8), Nor (11), Zen (5) og Hindawi (13). I bakgrunnen Fossheim Hotell, som er gjort om til asylmottak. Foto: Eskil Wie Furunes , VG

Flyktningene har fått mottaksplass i fjellheimen

Akuttplasser for asylsøkere koster UDI 2,6 millioner kroner i døgnet

Flyktningene skulle bli i Hemsedal i tre dager, nå har det gått tre uker

HEMSEDAL (VG) I fjellbygda Hemsedal er skihotellet blitt asylmottak. Nå er hver femte innbygger i kommunen en flyktning.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

I august flyktet Malak Ahmad Mahmoud (38) med sine fire barn fra krigsruinen Aleppo i Syria. Nå går den lille familien på tur på stiene bak Fossheim Hotell i Hemsedal.

– Jeg har aldri sett trær med så sterke farger, eller slike store fjell på alle kanter. Det var så tungt å flykte fra landet vårt, men det er vakkert her, og spennende med denne nye naturen rundt oss, forteller hun.

Kollaps i systemet

Den syriske familien er ikke alene i den norske fjellheimen: Etter at flyktningstrømmen fra Syria satte norske myndigheter ut av spill, og kapasiteten ble sprengt både på Utlendingsdirektoratet (UDI) sine mottak og ved registreringen hos Politiets utlendingsenhet (PU), er en rekke «midlertidige» plasser opprettet rundt om i landet.

I lille Hemsedal, med i underkant av 2400 permanente innbyggere, er det nå blitt 590 plasser for asylsøkere. Til sammen 280 midlertidige transittplasser, 30 nye plasser for barn på flukt alene, og 180 permanente plasser.

NORSKKURS: En lapp med arabisk oversettelse av noen norske fraser henger på en av dørene. I bakgrunnen en haug med klær som er blitt gitt til flyktningene. Foto: Eskil Wie Furunes , VG

– Hemsedal har åpnet dørene og inntrykket er at folk i bygda er positive. Vi har ikke fått noen klager, men har fått inn masse klær, forteller mottaksleder Gry Herland.

Les også: Slik er Syria-flyktningenes første natt i Norge

I et konferanserom ligger skidresser og fjellsko hulter til bulter i en diger haug. Men i peisestuen sitter flyktningene tynnkledd med sandaler på føttene.

– Alle er glade over å ha kommet seg til Norge, men mange er utålmodige. De fikk beskjed om at de skulle være her i to-tre dager og så få komme til Oslo på asylintervju. Nå har de fleste ventet i tre uker, forklarer Herland.

Pappa plassert i Oslo

Malak og barna hennes er blant dem som føler på utålmodigheten. Nylig kom beskjeden om at familiefar Hasan også har kommet fram til Norge, og er plassert på et mottak i Oslo. De har ikke sett ham på over et halvt år.

– Vi flyktet hver for oss, han reiste først for å finne en rute, men så gikk vår flukt raskere. Jeg dro med barna via Tyrkia, med gummibåt til Hellas, gjennom Europa og til Norge. Så ble vi sendt hit.

Les også: Flyktningkvinnene som kommer alene til Norge

LEK PÅ TUNET: På det lille tunet bak stabburet, har barna et lite lekeområde. Zakariya (8) ser mot VGs fotograf, mens søsknene og andre syriske barn kaster ball i bakgrunnen. Foto: Eskil Wie Furunes , VG

Da mannen hennes ringte i forrige uke, hadde ikke Malak hørt fra ham på flere uker. Hun visste ikke om han hadde overlevd båtturen i Middelhavet.

– Barna gråt av glede. Nå håper jeg at han kan få komme hit og være sammen med oss mens vi venter på svar fra UDI.

Mange spørsmål

Alle VG snakker med på Fossheim forteller lignende historier. De er takknemlige til Norge og til Hemsedal, de har forståelse for at norske utlendingsmyndigheter har mye å gjøre, men de lengter etter å komme i gang med asylsøknaden. Og de har mange spørsmål:

Når får vi vite om vi får bli i Norge, kan vi velge hvor i landet vi vil bo, er utdannelsen min fortsatt gyldig, er det vanskelig å få jobb?

Les også: Syria-flyktningenes guide til Norge

Mahmoud Hatab (33) og kona Ghoson Hassan Ibrahim (30) viser frem bilder på mobiltelefonen av sine fire gutter – som de måtte etterlate hos besteforeldrene i Aleppo.

MÅTTE REISE FRA BARNA: Mahmoud Hatab viser fram et bilde av sønnen Omar (2,5) som ble igjen hos besteforeldrene i Syria sammen med sine tre storebrødre. Foto: Eskil Wie Furunes , VG

– Som mor var det grusomt å reise fra dem, og det er fortsatt vanskelig. I går ringte svigerfar og fortalte at et hus i nabolaget ble bombet. Vi vil hente barna hit så snart Norge tillater det, sier hun.

Vil heller hjem

Men ikke alle vil bli boende i Norge: Yosef Amari fra Irak går urolig rundt ved resepsjonen. Prøver å ringe, tar en røykepause, forsøker å ringe på nytt.

Da han kom til Norge etter 23 dager på flukt fra byen Babel i Irak, fikk han beskjed om at moren var blitt alvorlig syk. Han har søkt om frivillig retur – men også der er ventetiden mye lengre enn vanlig.

– Jeg har bedt om å få mine dokumenter tilbake, men har ikke fått svar. Jeg drømte om et nytt liv i Norge, men det er viktigere å få sett min mor igjen.

VIL HJEM IGJEN: Yousuf Amari (i midten) drømte om et liv i Norge. Da han kom fram fikk han vite at moren var blitt svært syk. Nå har han bedt om frivillig retur til Irak vi International Organization for Migration (IOM). Foto: Eskil Wie Furunes , VG

Ordfører: – Bra for kommunen

Ordfører Oddvar Grøte sier strømmen av asylsøkere har fått mye oppmerksomhet, men flertallet av innbyggerne er positive, hevder Sp-politikeren.

– Dette ble jo bestemt i hu og hast, da UDI hadde en liten krise på gang. Men vi hadde et åpent møte med informasjon for innbyggerne, og ingen viste noen motstand, sier Grøte.

– Vi tar imot turister fra hele verden her oppe, og vi tok imot mange flyktninger fra Bosnia og senere fra Kosovo under krigene på Balkan på nittitallet, så dette er vi vant til, fortsetter han.

Det er dessuten bra for økonomien: Mange av hotell- og hytteplassene som nå er leid ut til UDI ville ellers stått tomme, påpeker ordføreren.

ØNSKER VELKOMMEN: Hemsedal tok imot mange fra Balkan på nittitallet, og er vant til turister året rundt. Derfor er kommunen godt rustet til å ta imot flyktninger, mener ordfører Oddvar Grøte (Sp). Foto: Eskil Wie Furunes , VG

Tall VG har fått fra UDI viser at gjennomsnittlig pris for akuttplassene de leier er snaut 800 kroner per døgn. Det betyr at en akuttplass er ca. 2,3 ganger dyrere enn en vanlig mottaksplass.

UDIs akuttplasser koster drøyt 2,6 mill. kr. i døgnet, men UDI mener det ville vært mye dyrere å ha mange permanente mottaksplasser stående tomme for å kunne ta unna svingninger i antallet som kommer, enn å opprette akuttplasser på midlertidig basis.

Skeptiske til sikkerheten

I Hemsedal er flyktningene blitt et vanlig samtaleemne lokalt. Flere av dem VG snakker med ved butikkene på den andre siden av veien fra det nye akuttmottaket på Fossheim er skeptiske, men vil ikke bli intervjuet med navn.

Arnt Skansen (43) mener det er fint at folk får beskyttelse, men synes myndighetene har gått for fort fram:

– Jeg er bekymret for sikkerheten ved disse midlertidige mottakene. De ligger helt inntil hovedveien, og barna løper rett ut. Det er jo ikke gjerder eller noe slikt, så her har man ikke tatt ansvar, sier han.

– Men jeg har snakket litt med noen av asylsøkerne, og de er jo hyggelige folk, legger han til.

REAGERER PÅ SIKKERHETEN: Hemsedøl Arnt Skansen mener sikkerheten ikke er godt nok ivaretatt ved det nye akuttmottaket, ettersom barn kan løpe rett i riksvei 52. Foto: Eskil Wie Furunes , VG

Klær fra hyttefolket

Også hyttefolket har fått med seg at Hemsedal er blitt en flyktningbygd. Agnes Stibolt (56) fra Oslo tilbringer store deler av året på hytta i Hemsedal, og kommer til Fossheim for å gi fra seg vintersko og klær.

– Vi synes det er helt ok at asylsøkerne får være her, for et sted må de jo bo. Når jeg hørte ordføreren snakke om det på lokalradioen, så tenkte jeg at de kunne få noen klær og sko som vi hadde til overs, forteller hun.

KOMMER MED KLÆR: Hytteeier Agnes Stibolt (56) kommer til mottaket på Fossheim for å gi fra seg klær og sko til flyktningene. Wilfred Gangsøy tar imot. Foto: Eskil Wie Furunes , VG

Med ankomst på nær 5000 nye asylsøkere bare i september, håper UDI-direktør Frode Forfang at flere lokalsamfunn gjør som Hemsedal.

– Behovet for nye mottaksplasser er stort og vi er interessert i tilbud, både for kortsiktige og mer ordinære mottak, sier Forfang til VG.

– Tidligere hadde vi erfaring med at nye mottak kunne skape gnisninger mellom UDI og kommunene, særlig når det måtte gå fort. Men nå møtes vi nesten bare med velvilje, fortsetter han.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder