BEKYMRET: Steffen Handal, leder av Utdanningsforbundet, her under et innlegg i Oslo i august. Foto: Gorm Kallestad NTB scanpix

Utdanningsforbundet om leges stressalarm: – En vekker

Utdanningsforbundet mener det trengs mer kunnskap om hvorfor stadig flere unge blir syke av stress.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

I VG kom professor ved Universitetet i Oslo og avdelingsoverlege på Oslo Universitetssykehus Trond H. Diseth nylig med en bekymringsmelding om barn og unge som stresser seg syke: I løpet av fem år er antallet innleggelser ved Rikshospitalet femdoblet.

Leder Steffen Handal i Utdanningsforbundet satt i salen da Diseth manet til handling under en lærerkonferanse i forrige uke. Han sier til VG at innlegget fra den erfarne avdelingsoverlegen var en vekker:

– Det var både tankevekkende og urovekkende. Tallene han kom med, er dramatiske. Men vi trenger mer kunnskap om hva som ligger bak. Samtidig må vi ta innover oss at skolevesenet kan bidra til disse stressrelaterte sykdommene, sier Handal til VG.

Les også: Barn smittes av foreldrenes stress

– Stresset oppleves som uoverkommelig

Diseth, som regnes som en av landets fremste kapasiteter innen stressrelaterte tilstander hos barn og ungdom, mener både foreldrene og skolene må ta sin del av ansvaret for utviklingen.

I forrige uke sa også flere andre barneleger at mange skoleelever er så stresset at de ikke er mottagelige for læring.

– Vi vet at barn og unges behov for grunnleggende trygghet er avgjørende for barns psykologiske utvikling. Dette stresset som mange opplever overskrider barnets kapasitet og evne til å skape mening og sammenheng. Stresset oppleves uoverkommelig og uløselig. Kroppen reagerer når barnet ikke finner en måte og gi uttrykk for dette på, ifølge Diseth.

Les også: Dette gjør stress med kroppen

Han lar seg provosere over funnene i rapporter som Ungdata, som forteller at ungdom i Norge har det bedre enn noen gang – de er mer lovlydige enn før, mer skoleflinke, færre ruser seg og flere har et godt forhold til foreldrene sine.

– Disse tallene har en bakside. Vi ser at stadig flere har psykiske plager, sa Diseth under konferansen.

Den samme Ungdata-undersøkelse viser også at ungdom sover i snitt seks og en halv time i døgnet.

– Det er altfor lite i forhold til hva en ungdom trenger. Hjernen trenger mer søvn, presiserte Diseth.

BARNEPSYKIATER: Trond Diseth ved Oslo universitetssykehus. Foto: Jørgen Braastad VG

Sykdomstegn i samfunnet

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H), som var til stede under Diseths foredrag, mener stress-symptomene er et sykdomstegn i samfunnet som ikke bare kan adresseres til skolen.

– Jeg tror at det Diseth beskriver – fanger en kulturdiagnose og er et sykdomstegn i vårt samfunn. Vi ser ressurssterke foreldre som presser elever som gjør det godt på skolen – hjemmefra, sa Isaksen.

Les også: Norske jenter: – Vi stiller så høye krav til oss selv

Elev: Trenger flere helsesøstre

Videregående-elev Johanne Akerø (17) er leder av Elevorganisasjonen i Oslo.

Hun mener altfor mange skoler ikke har voksenpersoner som ser og bryr seg om elevene.

– Elevene må ha et team rundt seg i skolen. En styrket skolehelsetjeneste og rådgivningstjeneste er nødvendig for at alle skal ha det bra på skolen, sier Akerø til VG. Fortsatt er det mange som ikke har mulighet til å møte helsesøster når de trenger det.

– Derfor bør alle skoler ha minst én helsesøster ansatt på fulltid. Psykisk helse er også et stort problem for dagens ungdom, og det er viktig at elever som sliter med dette får profesjonell hjelp fra psykolog, ifølge Akerø.

Leste du denne? Vil stoppe øving på kartleggingsprøver

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder