INTERNERT: Al-Hol-eiren i Nord-Øst Syria. Delen der de internasjonale kvinnene er internert er fullstendig avstengt. I den delen der de syriske og irakiske familiene bor finnes det en handlegate. På bildet er Røde Kors-sykehuset i leiren. Foto: HARALD HENDEN, VG Foto: Harald Henden

Professorer: Kurdiske IS-domstoler hindrer ikke ny straff i Norge

Kurdiske selvstyremyndigheter bekrefter overfor VG at de vil straffeforfølge norske IS-kvinner i kurdiske domstoler. Norske myndigheter kan likevel dømme dem senere, ifølge jusprofessorer.

– Det er ikke noe generelt forbud mot gjentatt straffeforfølgelse ​mellom stater. Utgangspunktet er at hver stat er suveren og kan starte etterforskning av personer, og domfelle eller frifinne uavhengig av hva andre land har foretatt seg tidligere, sier jusprofessor Jon Petter Rui ved Universitetet i Tromsø.

Rui skrev boken «Forbud mot dobbeltstraff» i 2009 og en vitenskapelig artikkel med samme tema i 2017.

Les også: Dette er de gjenværende IS-kvinnene

EKSPERT: Jusprofessor Jon Petter Rui, VG Foto: Hallgeir Vågenes

Mange land har likevel forpliktet seg til å begrense gjentatt straffeforfølgelse.

Jusprofessor Asbjørn Strandbakken ved Universitetet i Bergen viser til at den europeiske menneskerettskonvensjonens tilleggsprotokoll har et forbud mot gjentatt straffeforfølgning, kalt dobbeltstraff.

– Men dette forbudet er avgrenset til Schengen-området og Europa, understreker Strandbakken overfor VG.

les også

Kurdiske myndigheter til VG: Vil starte straffeprosesser mot IS-kvinner. Vil sende barna hjem alene etter dom

Norge og de kurdiske selvstyreområdene har ingen slik avtale i dag.

– Straff og soning andre steder kan medføre til fratrekk i straffen i Norge, men det er ikke gitt, sier jusprofessor Rui.

VGs spesial om Syria-farerne: DETTE ER ARVEN ETTER IS

REISER HJEM: Blant annet Russland har tatt imot en rekke IS-kvinner og deres barn. Her reiser 35 personer fra Al Hol til Russland i år. Foto: DELIL SOULEIMAN / AFP

Selv om de kurdiske selvstyremyndighetene i nordlige Syria vil starte straffeprosesser, er det mye som gjenstår. De har ikke et fungerende statsapparat eller moderne domstoler.

I intervjuet med VG i går varslet leder for Utenriksdepartementet i de kurdiske selvstyremyndighetene at de ville be Norge om penger og ekspertise til å gjennomføre rettssakene. Han ønsket også at norske myndigheter anerkjenner domstolene.

– Hvis en norsk kvinne skal i retten vil vi ha norske observatører og vi vil at den norske staten skal godta dommen, sa Abdulkarim Omar til VG.

Omar var sentral da to norske barn og deres terrorsiktede mor ble hentet hjem i januar i år.

BER OM HJELP: Abdulkarim Omar, leder for utenriksdepartementet i selvstyremyndighetene i nordlige Syria. Foto: Mattis Sandblad

Professor Rui tror norske myndigheter vil være forsiktige med å anerkjenne eller bidra med finansiering av de kurdiske rettsprosessene.

– Skulle norske myndigheter anerkjent en straffeprosess mot norske statsborgere, så må det foreligge garantier for at rettssakene og soningsforholdene være etter minstekravene til europeiske menneskerettigheter. De omfatter blant annet ​krav om en rettferdig rettergang, forbud mot tortur og menneskelig nedverdigende behandling.

– Man vil neppe bidra til å finansiere rettsprosesser ​mot norske statsborgere, hvor det er usikkert om de får en rettferdig rettergang, og som kan ende i soningsforhold som ikke ​tilfredsstiller europeiske minstestandarder, sier Rui.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder