«Viking Sky»-ulykken: Dette er teoriene om hvorfor det gikk galt

Fire av fire motorer på cruiseskipet «Viking Sky» streiket og skipet var nær ved å gå på grunn med 1373 personer om bord. Hvordan kunne det skje?

«Viking Sky» var på vei fra Tromsø til Stavanger, men endte ved Hustadvika i Fræna kommune i Møre og Romsdal.

I 14-tiden lørdag sendte skipet ut mayday-melding om motorstans. Det drev mot land og var i ferd med å grunnstøte. Skipet gikk i full black out – ingen motorer fungerte og strømmen gikk.

Noen timer senere fikk mannskapet i gang én motor, og på kvelden var tre av fire motorer i drift. Søndag ble alle om bord berget, da skipet la til kai i Molde.

Havarikommisjonen har besluttet å granske nesten-havariet. Rederen Torstein Hagen har foreløpig ikke svart på hvorfor skipet gikk videre i det dårlige været.

Dette er ekspertenes teorier om hva som kan ha gått galt på «Viking Sky».

Teori 1: Luft inn i kjølesystemet

En av teoriene er at det er kommet luft inn i sjøvannskjølesystemet, som har ført til at motoren er blitt overopphetet.

– Når du kommer i høy sjø og båten ruller, blir det mye luft i vannet som fort kan samle seg i kjølesystemet. Dermed kan kjølingen svikte og motoren stoppe, sier Sverre Steen, leder for Institutt for marin teknikk ved NTNU.

Et luftesystem skal egentlig fjerne luften, men dette kan ha grodd igjen av blant annet skjell. Ifølge Steen har gjengrodd luftesystem vært årsaken til flere lignende hendelser.

– Det som taler mot teorien, er at fire av fire motorer streiket samtidig. Nye skip av denne typen bør ha to separate systemer slik at en svikt i maskineriet ikke gjør at båten mister all fremdrift, sier han til VG.

Skipsfartsekspert Emil Aall Dahle påpeker at større skip ofte har to kjølevannsinntak: Ett som ligger høyt for bruk i havn og ett lavt til bruk i sjøen.

– Det må kobles om til det lave inntaket manuelt etter avgang fra havn. Dette kan ha blitt glemt. I dårlig vær kan da luft suges inn, og motorene stopper automatisk på grunn av overoppheting, sier han til VG.

Dahle har blant annet deltatt i utredningene om Alexander L. Kielland-ulykken i 1980 og Concem-ulykken i 1985.

Teori 2: Tette drivstoffiltre

Den røffe sjøen kan ha ført til at drivstoffiltrene ble tettet igjen, slik at det ikke kom diesel til motorene.

– Båten kom ut i dårlig vær, og dieselen som forsyner motoren kan ha blitt satt i bevegelse. Dermed kan oppsamlet skitt i bunn av tanken ha blandet seg med den rene dieselen, og filteret ble tettet, sier Arve Bredesen, sjefingeniør ved verftet Fosen Yard i Trøndelag.

– Men det skal ikke kunne skje med alle motorer samtidig. På slike båter er det minimum to såkalte dagtanker, legger han til.

Teori 3: Elektrisk svikt, dårlig vær, feilproduksjon

Ekspertene VG har snakket med vektlegger teori 1 og 2 som mest sannsynlige. Men de nevner andre eventuelle årsaker til at et skip kan få motorproblemer:

• Svikt i det elektriske anlegget. Kortslutning på en større komponent kan ha ført til motorstans og black out.
• Feilproduksjon/feilkonstruksjon: Det italienskbygde skipet ble sjøsatt i februar 2017, og har seilt verden rundt. Omfattende testing og verifisering gjør at ekspertene mener det er lite sannsynlig at maskineriet er feil konstruert.
• Vær og vind: Skipet er lagd for å tåle røffe forhold. Samtidig peker teori 1 og 2 mot at været har spilt inn på ulykken.