«Viking Sky»-ulykken: Dette er teoriene om hvorfor det gikk galt

Fire av fire motorer på cruiseskipet «Viking Sky» streiket og skipet var nær ved å gå på grunn med 1373 personer om bord. Hvordan kunne det skje?

«Viking Sky» var på vei fra Tromsø til Stavanger, men endte ved Hustadvika i Fræna kommune i Møre og Romsdal.

I 14-tiden lørdag sendte skipet ut mayday-melding om motorstans. Det drev mot land og var i ferd med å grunnstøte. Skipet gikk i full black out – ingen motorer fungerte og strømmen gikk.

Noen timer senere fikk mannskapet i gang én motor, og på kvelden var tre av fire motorer i drift. Søndag ble alle om bord berget, da skipet la til kai i Molde.

les også

Gransker «Viking Sky»-ulykken

Havarikommisjonen har besluttet å granske nesten-havariet. Rederen Torstein Hagen har foreløpig ikke svart på hvorfor skipet gikk videre i det dårlige været.

Dette er ekspertenes teorier om hva som kan ha gått galt på «Viking Sky».

Teori 1: Luft inn i kjølesystemet

En av teoriene er at det er kommet luft inn i sjøvannskjølesystemet, som har ført til at motoren er blitt overopphetet.

– Når du kommer i høy sjø og båten ruller, blir det mye luft i vannet som fort kan samle seg i kjølesystemet. Dermed kan kjølingen svikte og motoren stoppe, sier Sverre Steen, leder for Institutt for marin teknikk ved NTNU.

EKSPERT: Sverre Steen er leder for Institutt for marin teknikk ved NTNU med marineteknologi, propeller og fremdrift av skip som spesialområder. Foto: Privat

Et luftesystem skal egentlig fjerne luften, men dette kan ha grodd igjen av blant annet skjell. Ifølge Steen har gjengrodd luftesystem vært årsaken til flere lignende hendelser.

– Det som taler mot teorien, er at fire av fire motorer streiket samtidig. Nye skip av denne typen bør ha to separate systemer slik at en svikt i maskineriet ikke gjør at båten mister all fremdrift, sier han til VG.

les også

Mary Ann (60) til VG: – Det var som å være på Titanic

Skipsfartsekspert Emil Aall Dahle påpeker at større skip ofte har to kjølevannsinntak: Ett som ligger høyt for bruk i havn og ett lavt til bruk i sjøen.

– Det må kobles om til det lave inntaket manuelt etter avgang fra havn. Dette kan ha blitt glemt. I dårlig vær kan da luft suges inn, og motorene stopper automatisk på grunn av overoppheting, sier han til VG.

Dahle har blant annet deltatt i utredningene om Alexander L. Kielland-ulykken i 1980 og Concem-ulykken i 1985.

LANG ERFARING: Emil Aall Dahle er maritim konsulent og sakkyndig på skipsfart. Han har bakgrunn som professor ved NTNU og som sjefsingeniør i Sjøfartsdirektoratet og Det norske Veritas. Foto: Privat

Teori 2: Tette drivstoffiltre

Den røffe sjøen kan ha ført til at drivstoffiltrene ble tettet igjen, slik at det ikke kom diesel til motorene.

– Båten kom ut i dårlig vær, og dieselen som forsyner motoren kan ha blitt satt i bevegelse. Dermed kan oppsamlet skitt i bunn av tanken ha blandet seg med den rene dieselen, og filteret ble tettet, sier Arve Bredesen, sjefingeniør ved verftet Fosen Yard i Trøndelag.

– Men det skal ikke kunne skje med alle motorer samtidig. På slike båter er det minimum to såkalte dagtanker, legger han til.

les også

Forsvaret: – Utfordringer helt på kanten av hva redningshelikoptre kan klare

INGENIØR: Arve Bredesen er sjefingeniør ved verftet Fosen Yard i Trøndelag. Foto: Privat

Teori 3: Elektrisk svikt, dårlig vær, feilproduksjon

Ekspertene VG har snakket med vektlegger teori 1 og 2 som mest sannsynlige. Men de nevner andre eventuelle årsaker til at et skip kan få motorproblemer:

  • Svikt i det elektriske anlegget. Kortslutning på en større komponent kan ha ført til motorstans og black out.
  • Feilproduksjon/feilkonstruksjon: Det italienskbygde skipet ble sjøsatt i februar 2017, og har seilt verden rundt. Omfattende testing og verifisering gjør at ekspertene mener det er lite sannsynlig at maskineriet er feil konstruert.
  • Vær og vind: Skipet er lagd for å tåle røffe forhold. Samtidig peker teori 1 og 2 mot at været har spilt inn på ulykken.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder